Konnerud

Konnerudåsen er et historisk område som er kjent for sine gamle gruveganger og industrihistorie. Konnerudkollen gruver («Det Jarlsbergske sølvhaltige Blye- og Kobberværk») var med enkelte avbrudd i drift i perioden fra 1646 til 1913.

Gruvene ligger på grensen mellom granittiske dypbergarter og kambrosiluriske, sedimentære bergarter. Metallene bly, sink, sølv og kobber antas å ha kommet fra granittiske smeltemasser sammen med klor- og fluorgasser. Gassene reagerte med den omgivende kalkstein og avsatte metallene som erts- og skarn-mineraler.

Konnerud er et skogområde der det tidligere ble drevet jordbruk, som ble bebygget fra 1980-tallet. Konnerudskogen ligger 230–300 meter over havet. Området har snørike vintre med turveier og preparerte skiløyper som innbyr til rekreasjon.

Stordammen er en kommunal badeplass med stupetårn og strender. Dammen ble demmet opp for kraftproduksjon da gruvedriften på Konnerud startet i 1729.

Vannverksdammen er et bade- og fiskevann som opprinnelig ble bygget som en drikkevannsskilde for Strømsgodset og Gulskogen i 1919.

Konnerud kirke er ei arbeidskirke i teglstein fra 1996 med Harald Hille som arkitekt. Konnerud gamle kirke er ei langkirke i tre fra 1858, restaurert i 1958. Den gamle kirken erstattet en enda eldre kirke fra 1760, som ble reist etter krav fra gruvearbeiderne på Jarlsberg Verk. Kirkegården ligger ved Konnerud gamle kirke og ble etablert i 1737.

Konnerud Idrettslag, KIL, ble stiftet i 1927 og har rundt 3000 medlemmer. KIL har aktiviteter innen ski, bandy, friidrett og fotball. I første halvdel av 1900-tallet lå det hoppbakke i Konnerudkollen, der hovedlandsrennet ble arrangert i 1926. Idrettslaget arrangerte NM på ski i 1978, 1989 og 2020. Skirenn flyttes ofte til Konnerud i snøfattige vintre.

Konnerud kommer enten av norrønt Kornaruð av mannsnavnet Korni og rud, 'rydning', eller av Íkornaruð der førsteleddet kommer av dyrenavnet 'ekorn'.

• Drammen
• Skoger