Maria Gripe

Gripe debuterte 1954 med Den lille byen, som ble fulgt av flere relativt konvensjonelle barnebøker med dyremotiver og innslag fra troll- og eventyrdiktning.

Gjennombruddet kom med de mer psykologisk orienterte skildringene av barns isolasjon, frykt og fantasiliv i Josefin (1961), Hugo og Josefin (1962) og Hugo (1966). Andre av hennes bøker fra 1960–åra har et dystrere grunnpreg og utspilles i fjerne tider eller i en fremmed verden, i grenselandet mellom drøm og virkelighet, med symbolske og metafysiske overtoner. Hit hører blant annet Glassblåserens barn (1964), I klokkenes tid (1965) og Glastunnelen (1969).

Pappa Pellerins datter (1963) og Nattpappaen (1968) er fortellinger om det ensomme barnets kontaktbehov, og fører videre den psykologisk orienterte samtidsskildringen i forfatterskapet. Det samme gjelder de fire bøkene om Elvis Karlsson (1972–1979), som skildrer barns utrygghet og totale forsvarsløshet overfor de voksne.

Tordivelen flyr i skumringen (utgitt som hørespill i 1976, bok i 1978) var en overgang i Gripes forfatterskap. Fra realistiske barneskildringer gikk hun nå over til spenningsbøker med skrekkromantiske effekter. Tordivelen er en barnedetektivroman med overnaturlige innslag.

De overnaturlige elementene videreføres i Agnes Cecilia (1981) – der nåtid og fortid kan kommunisere – og i firebindsverket som innledes med Skyggen over steinbenken (1982–1988). Her blandes det irrasjonelle og gåtefulle med innslag fra thriller- og eventyrromaner.

Trilogien som begynner med Fjerde etasje med heis (1991) er mer realistisk orientert og skildrer et bymiljø på 1930-tallet gjennom øynene til Lotten, som er datter av tjenestepiken i en overklassefamilie.

Flere av Gripes verk er filmatisert, blant annet Hugo og Josefin (1967) av Kjell Grede og Elvis! Elvis! (1977) av Kay Pollak. Tordivelen flyr i skumringen ble kåret av Barnetimens lyttere til tidenes beste hørespill.

• Den lille byen (svensk tittel I vår lilla stad 1954, norsk 1956)
• De små røde (1960, norsk 1968)
• Josefin (1961, norsk 1964)
• Hugo og Josefin (1962, norsk 1964)
• Pappa Pellerins datter (1963, norsk 1970)
• Glassblåserens barn (1964, norsk 1977)
• Hugo og Josefin (1964)
• I klokkenes tid (1965, norsk 1979)
• Hugo (1966, norsk 1969)
• Landet utenfor (1967, norsk 1988)
• Nattpappaen (1968, norsk 1970)
• Glasstunnelen (1969, norsk 1977)
• Julias hus og nattpappaen (1971, norsk 1974)
• Elvis Karlsson (1972, norsk 1975)
• Elvis! Elvis! (1973, norsk 1975)
• Fredrika, hvem er hun? (svensk tittel Ellen Dellen 1974, norsk 1976)
• Den egentlige Elvis (svensk tittel Den riktiga Elvis, norsk 1977)
• Å være Elvis (1977, norsk 1978)
• Bare Elvis (1979, norsk 1980)
• Tordivelen flyr i skumringen (svensk tittel Tordyveln flyger i skymningen 1978, norsk 1979)
• Agnes Cecilia : en selsom historie (1981, norsk 1982)
• Skyggen over steinbenken (1982, norsk 1983)
• -og de hvite skyggene i skogen (1984, norsk 1985)
• Skyggenes barn (1986, norsk 1987)
• Skyggegjemsel (svensk tittel Skugg-gömman 1988, norsk 1989)
• Fjerde etasje med heis (svensk tittel Tre trappor upp med hiss 1991, norsk 1992)
• Sitt eget rom (svensk tittel Eget rum 1992, norsk 1993)
• Sin egen verden (svensk tittel Egna världer 1994, norsk 1995)

• Astrid Lindgren-prisen 1972
• H. C. Andersen-prisen i 1974
• Doblougprisen i 1979
• Litteris et artibus 2003

• barne- og ungdomslitteratur
• Sveriges litteratur

• Fagerström, Gudrun: Maria Gripe : hennes verk och hennes läsare, 1977, isbn 91-0-042005-0
• Lidström, Carina: Sökande, spegling, metamorfos : tre vägar genom Maria Gripes skuggserie, 1994, isbn 91-7139-233-5
• Toijer-Nilsson, Ying: Skuggornas förtrogna : om Maria Gripe, 2000, isbn 91-0-057262-4
• Hernæs, Silje Linhart. «'Det är jag som inte är färdig' : identitet og intertekstualitet i Maria Gripes Skugg-tetralogi». I: Bøygen; nr 2, 2001
• Sundsaasen, Sønnøv. «Moralsk handling og refleksjon i Maria Gripes bøker om Hugo og Josefin». I: Norsk litterær årbok, 2005