Lars Hertervig

Hertervig ble født på Borgøya i Tysvær, der foreldrene hadde et småbruk. Familien hadde i alt 12 barn, der 9 vokste opp. Allerede som barn viste Hertervig interesse for å tegne. Foreldrene ble omkring 1835 en del av kvekerbevegelsen. Familien forlot gården og flyttet til Sandvigen i Stavanger for aktivt å være en del av "Vennenes Samfunn". For å tjene til familiens økonomi ble Hertervig satt i håndverksmalerlære hos kvekeren Endre Dahl. Ca. 1844 ble Dahls verksted overtatt av Salve og Peder Aanensen, rosemalere fra Sirdal. I sin fritid dyrket Hertervig tegne- og maleinteressen. Et landskapsmotiv malt på verkstedsveggen vakte maler Bernt Lunds interesse. Dette førte til at Hertervig fikk plass på klassen for frihåndstegning på Kongsgård skole, der Bernhard Hanson underviste.

Mot slutten av 1850 leverte Hertervig prøvetegninger til opptak ved Tegneskolen i Christiania, hvor han fra 1851 ble elev av Johannes Flintoe. Fra høsten 1851 som elev i "frihåndsklassen" med Joachim Frich som lærer. I Christiania mottok Hertervig også korrektur av Johan Fredrik Eckersberg, som anbefalte ham et opphold som privatelev hos Hans Fredrik Gude i Düsseldorf.

Våren 1852 bosatte Hertervig seg i Düsseldorf og fulgte Gudes undervisning. Sammen med andre skandinaviske kunstnere reiser han på studieturer i sommermånedene. Omkring Adolph Tidemand og Hans Fredrik Gude var det et stort skandinavisk miljø, som blant annet talte August Cappelen, Erik Bodom, Morten Müller, Peter Nikolai Arbo, Bengt Nordenberg og Marcus Larsson. Selvstendige motiver fra Düsseldorfs omegn malte Hertervig våren 1853.

Sommeren 1853 ble tilbragt i Skånevik og Stavanger, etterfulgt av et studieår med Erik Bodom som lærer i Düsseldorf. I april 1854 avbrøt Hertervig videre studier av hensyn til sin mentale helse, og flyttet hjemover.

Sine første salg til kunstforeningene i Bergen og Christiania hadde Hertervig i 1854. Innen Hertervig ble frivillig innlagt på Gaustad Asyl i oktober 1856 var han i flere perioder malersvenn hos Aanensen. Der fullførte han flere av sine kjente motiver, som Rullestadjuvet (Stavanger kunstmuseum), Den gamle broen (s.st.), Ved smien (Kode) og Sommerlandskap i tordenvær (Nasjonalmuseet). Etter oppholdet på Gaustad kom aldri Hertervig ikke tilbake til et kunstnermiljø.

Det eksisterer nokså mange tegninger og akvareller fra årene etter Gaustad-oppholdet, da han bodde med sin familie i Stavanger. Motivene er varierte; skystudier, urovekkende skildringer av urskog, motiver fra Stavanger og Düsseldorf, maritime motiver og figurer. Ofte er tegningens innhold fremstilt ute av proporsjon. Sommeren 1859 flyttet Hertervig til sin onkel Gudmund Hertervig på Borgøya, hvor han ble boende til 1865. Mange av bildene fra denne tiden skal ha gått tapt.

I juni 1865 kom Hertervig tilbake til Stavanger, der han igjen ble malersvenn hos Aanensen. I sitt dagarbeid dekorerte han værelser og møbler. Et hjørneskap fra 1866 med seks malte felter finnes i Stavanger kunstmuseum. I denne tiden hadde han igjen tilgang på kunstnermaterialer, og malte blant annet Skogtjern, Fra Tysvær, Fra Borgøya og Vårsildfiske (alle i Nasjonalmuseet). Sammenlignet med Gamle furutrær (ca. 1865, Stavanger kunstmuseum) har disse landskapsmaleriene en lysere, blond fargetone, i kontrast til düsseldorfskolen. Motivene er frie skildringer av fjordstrøkene i Ryfylke og Tysvær. I 1867 ble han avskjediget fra Aanensen og flyttet tilbake til sin far, som drev en torghandel. Senere bodde han sammen med sin bror og svigerinne.

Hertervigs siste 35 år som skapende kunstner foregår stort sett på papir eller papp, ofte gjenbrukt emballasje eller tapetbiter, med en så tynt påført farge at bildenes elementer og materialet blander seg i uttrykket. Fra disse årene er omkring 200 verk bevart. Mange av dem forholder seg til motiver han hadde laget tidligere i livet.

Etter sammenbruddet i 1854 kom aldri Hertervig igjen til å bli regnet med blant de norske kunstnerne og i kunstnerisk isolasjon utviklet han sine bilder i en helt særegen retning. Hans rike begavelse fant uttrykk i en rekke merkelige akvareller og tegninger. De fører oss inn i en drømmeverden full av mangetydige symboler, øde skoger, hester og ryttere, bypartier med gjenferdsaktige figurer, hav i storm.

Hertervig er representert blant annet i Nasjonalmuseet, Stavanger Kunstmuseum og Kode i Bergen.

• Lars Hertervig i Norsk biografisk leksikon
• Lars Hertervig i Norsk kunstnerleksikon
• norsk kunsthistorie

• Blytt, Aslaug: Lars Hertervig, 1939
• Borgen, Trond: Et indre eksil. Et essay om Lars Hertervigs papirarbeider, 2005, ISBN 82-8140-027-7
• Koefoed, Holger: Lars Hertervig: lysets maler, 1984, ISBN 82-05-14982-8
• Malmanger, Magne & Holger Koefoed: Lars Hertervig: det ytre og det indre landskap, 1992 (utg. i forb. m. utstilling i Baroniet Rosendal, 1992), ISBN 82-7326-021-6
• Renberg, Inger M., Holger Koefoed og Kari Greve: Lars Hertervig. Fragmenter. Arbeider på papir, 2006, utg. i forb. m. utstilling i Rogaland kunstmuseum, Nasjonalmuseet og Bergen kunstmuseum), ISBN 82-7393-031-9