Edward Victor Appleton

Appleton fullførte sin utdanning i fysikk ved St. John’s College, Cambridge i 1913. Han var Wheatstone professor i fysikk ved King's College, London, fra 1936 professor i Natural Philosophy ved universitetet i Cambridge, 1939–48 sekretær i Department of Scientific and Industrial Research, London. Fra 1948 var han rektor ved universitetet i Edinburgh. Han var medlem av Royal Society og president i International Scientific Radio Union.

I 1920- og 1930-årene utførte Appleton og kolleger eksperimenter hvor de identifiserte radiosignaler reflektert fra den øvre atmosfæren. De konkluderte med at det måtte eksistere en tynn atmosfære av elektrisk ladde partikler (en ionosfære), med nedre grense omtrent 100 km over jordas overflate og en øvre grense rundt 400 km over jordas overflate. Med utgangspunkt i sitt observasjonsmateriale og Maxwell-Lorentz sin elektromagnetiske teori utviklet Appleton en teori for ionosfæren. Han viste at ladningsbærerne i hovedsak er frie elektroner. Det ble også klarlagt at radiosignaler fra jordoverflaten ble reflektert i ionosfæren, noe som har avgjørende betydning for global telekommunikasjon.

Appleton ble adlet i 1941 og fikk Nobelprisen i 1947 for grunnleggende arbeid om ionosfærens rolle for utbredelsen av radiobølger i atmosfæren. I 1946 fikk han Faraday-medaljen av Institute of Electrical Engineers.

• fysikk
• atmosfæren
• Nobelprisene

• Nobelstiftelsens nettsider om Sir Edward Victor Appleton