California

California kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: kystfjellene, den kaliforniske dal, Sierra Nevada og ørkenbassenget i sørøst. Langs kysten går en rekke parallelle fjellkjeder (Coast Ranges) avbrutt midtveis av San Francisco Bay, med høyder på 500–2000 meter over havet. Bortsett fra San Francisco Bay er kystlinjen jevn, og fjellene faller bratt ned til havet nesten overalt. Bare få steder finnes en kystslette med særlig bredde. Tallrike forkastningslinjer bidrar til å gi landskapet et oppstykket preg, og området er sterkt utsatt for jordskjelv. California rammes i tillegg ofte av store skogbranner.

Innenfor kystfjellene ligger den store kaliforniske dal (Central Valley), en slette oppfylt av elveavsetninger. Her løper elvene San Joaquin fra sør og Sacramento fra nord. Sammen danner de et stort delta ved utløpet i San Francisco Bay. Dalen er 720 kilometer lang, og utgjør det fremste jordbruksområdet i delstaten.

Øst for Central Valley ligger den høye fjellkjeden Sierra Nevada, en stor blokk av jordskorpen som ved forkastninger er hevet og stilt på skrå, med topper i 3000–4000 meters høyde, de fleste i fjellområdets østre del. Høyest når Mount Whitney, 4418 meter over havet, det høyeste punkt i USA (bortsett fra Alaska). Sørøst for Sierra Nevada finnes platåer, og i sør den store Mojaveørkenen.

Store områder ligger under havets nivå, lavest er Death Valley. Her ligger det eroderte Badwater-bassenget, som med sine 86 meter under havet (282 feet) er det lavest liggende punktet i Nord-Amerika. Den 775 kvadratkilometer store Salton Sea (71 meter under havet), ble dannet i 1905–1907 på grunn av oversvømmelse i Coloradoelven.

Befolkningsveksten har vært cirka 64 prosent siden 1980 (mot cirka 38 prosent i hele USA). Hovedveksten er befolkning med latino- og hispanic-bakgrunn. Mellom 1860 og 1960 fordoblet California sitt folketall i gjennomsnitt hvert 20. år, og passerte i 1960-årene New York som USAs mest folkerike delstat. Veksten har senere avtatt noe, men folketallet økte i perioden 1970–1980 med 18,6 prosent, og i 1980–1990 med nesten 26 prosent, mot 9,8 prosent som var landsgjennomsnittet.

I økonomisk forstand er California en stormakt. Dersom staten California var en selvstendig nasjon, ville den vært blant verdens fem største økonomier målt i BNP. Staten er USAs ledende jordbruksprodusent, takket være en lang vekstsesong og utstrakt bruk av kunstvanning.

Jordbruk står for mindre enn tidel av delstatens inntekter. Likevel står California for mer enn halvparten USAs produksjon av grønnsaker og frukt. De ti største jordbruksbruksproduktene var i 2020 melk, mandler, druer, pistasjnøtter, kveg, salat, jordbær, tomater, blomster og valnøtter. En stor del av innhøstningsarbeidet utføres av meksikanske sesongarbeidere.

Delstaten står bak 90 prosent av vin- og brennevinsfremstillingen i USA. Produksjonen av tømmer overgås bare av Oregon, og California har større fiskefangst enn noen annen delstat, bortsett fra Alaska. San Diego og San Pedro (Los Angeles) leverer mesteparten av landets hermetiske størje, Monterey mesteparten av sardinene.

Gull ble funnet i 1848, men produksjonen er i dag ubetydelig. Det utvinnes noe kobber, sink, bly, kvikksølv og sølv. California er en av de ledende petroleumsproduserende delstater i USA. De største feltene er Midway-Sunset, South Belridge, Kern River og Cymric – alle ligger rundt Bakersfield, cirka 180 kilometer nord for Los Angeles i San Joaquin Valley.

Mange store selskaper har base i California, som Apple, Google (Alphabet), Facebook (Meta), Walt Disney, HP og Tesla.

Flere av de store selskapene i elektronikkindustrien finner man i Silicon Valley mellom San Francisco og San Jose. Viktige industrigrener ellers i California er transportmiddel- og næringsmiddelindustrien. Deler av den amerikanske produksjon av fly, raketter og romskip foregår California. I Los Angeles og i Richmond utenfor San Francisco er det bygd opp en omfattende petrokjemisk industri. Los Angeles (Hollywood) er sentrum for film- og fjernsynsindustrien. Turisttrafikken er også en viktig næringsgren.

California har en rekke universiteter og andre høyere læresteder, mest kjent er University of California med anlegg flere steder, blant annet i Berkeley ved San Francisco og i Los Angeles, og Stanford University i Palo Alto ved San Francisco.

California sender to senatorer og 53 representanter til kongressen.

California var opprinnelig befolket av ulike stammer av amerikanske urfolk. Etter at europeerne kom på 1500- og 1600-tallet, gjorde Spania krav på området som en spansk koloni. Fra 1821 var California en del av Mexico, men etter krigen mellom Mexico og USA i 1846–1848 ble California tatt opp i USA som 31. stat i 1850.

Området som i dag kjennes som staten California ble i den første europeiskinfluerte tiden kalt Alta California, hvor alta betyr øvre. Navnet California stammer angivelig fra «Califia», en mytologisk øy omtalt i García Ordóñez de Montalvos roman Las Sergas de Esplandián, utgitt i 1510.

• USA
• USAs historie
• Delstater i USA
• nordamerikanske urfolk fra California