Windows XP
| Windows XP | |||
|---|---|---|---|
| Utvikler(e) | Microsoft | ||
| Utgitt | 24. august 2001[1] | ||
| Nyeste versjon | 5.1.2600.5687 (stabil versjon; 21. april 2008)[2][3][4] | ||
| Plattform | IA-32, x86_64 | ||
| Bygger på | Windows 2000 | ||
| Skrivebordsmiljø | Luna | ||
| Lisens | Shareware, volumlisensiering, Microsoft Software Assurance | ||
| Forgjenger | Windows Me, Windows 2000 | ||
| Etterfølger | Windows Vista | ||
Windows XP (kodenavn Whistler, også kjent som Windows NT 5.1 og noen NT 5.2) er et operativsystem fra Microsoft, produsert for bruk på personlige datamaskiner (PC-er), inkludert hjemme- og bedriftsmaskiner, bærbare datamaskiner, og mediasentre. Den ble lansert i august 2001, og var den mest populære versjonen av Windows, basert på installerte brukerbase. De to bokstavene, henholdsvis «X» og «P», kommer fra, og er en forkortelse for det engelske ordet experience.
Windows XP er etterfølgeren til både Windows 2000 og Windows ME, og er det første forbruker-orientert operativsystemet produsert av Microsoft for å være bygget på Windows NT-kjernen og arkitektur. Etter å ha vert under utvikling siden 1999, ble Windows XP ble lansert for detaljsalg den 25. oktober 2001. Det ble etterfulgt av Windows Vista som kom ut i januar 2007. Direktesalget og butikksalget av Windows XP opphørte så 30. juni 2008, før alt salg stoppet 31. januar 2009.
Mottagelse av Windows XP var generelt positivt, for folk flest var operativsystemet lettere å bruke enn tidligere versjoner av Windows. Windows XP inkluderte også bedre støtte for maskinvare og multimedia.[5] Selv om det var noen bekymringer overfor Microsofts nye lisensmodel og produktaktivering for Windows XP, ble det solgt over 400 millioner kopier av Windows XP.[6]
Brukergrensesnittet
[rediger | rediger kilde]Windows XP har et nytt brukergrensesnitt sammenlignet med tidligere versjoner av Windows. Som et følge av dette bruker Windows XP mer ressurser for å kjøre. Det er mulig å bytte tilbake til det gamle brukergrensesnittet og dermed minske bruken av ressurser. Fra Windows XP har Windows fått nytt flagg-logo.
Windows XP-stil
[rediger | rediger kilde]Windows XP har støtte for visuelle stiler med forskjellige fargeskjemaer. Det vanligste har rød Lukk-knapp, grønn Start-knapp og resten er blått. Dette er den stilen som følger med Windows XP. Den inneholder også fargeskjemaene sølv og olivengrønn. Disse har likheter med det blå, men har grått eller grønt i stedet for blått. Windows XP kan også bruke brukergrensesnittet til Windows 95/NT4/98/ME/2000 som den enkelte bruker selv kan velge farger på, i motsetning til XP-stilen som kun har bestemte farger.
De visuelle stilene for Windows XP er bygget opp av punktgrafikk-filer, noe som gjør at de bruker mer ressurser enn den klassiske stilen som ikke bruker bildefiler. Senere slapp Microsoft en stil ved navn «Energy Blue» for Windows XP Tablet PC Edition og Windows Media Center Edition 2005. Den har også gått under navn som "Royale", "Media Center Style" osv. En Beta-versjon av Media Center 2005 inkluderte også en skjult stil kalt «Royale Noir». Dette var en svart utgave av Royale-stilen. Den lakk ut på Internett og ble antakelig til Zune-stilen som Microsoft slapp senere. Zune har blant annet oransje startknapp i stedet for svart/grønn. Microsoft har egentlig ikke tillatt bruk av visuelle stiler som er usignerte. Med dette kom diverse programmer som fjerner sperren og dermed gir brukeren med frihet til å velge. I dag finnes det en mengde hjemmelagede stiler på nettet. Det er mulig å lage selv, enten ved hjelp av programmer spesiallaget for slikt, eller med gratisprogrammet Resource Hacker som kan lese en programfils ressursdel. De visuelle stilene har også en slik ressursdel, men det er en god del arbeid med denne metoden.
Utgaver
[rediger | rediger kilde]- Windows XP Home – med støtte for opptil 4 GB RAM.
- Windows XP Home N – uten Windows Media Player.
- Windows XP Professional – inkludert bl.a. IIS for å kunne sette opp maskinen som server for nettsider. Støtte for opptil 4 GB RAM.
- Windows XP Professional N – uten Windows Media Player.
- Windows XP Starter – for bruk i utviklingsland. Støtte for opptil 512 MB RAM, senere 1 GB i noen markeder.
- Windows XP Media Center – for spesielle multimedia-PC-er, også kalt stue-PC-er. Støtte for opptil 4 GB RAM.
- Windows XP Tablet PC – for håndholdte maskiner. Støtte for opptil 4 GB RAM.
- Windows XP Embedded – en modulær versjon beregnet for innebygde systemer, som minibanker, billettautomater og elektroniske info-tavler. Støtte for opptil 4 GB RAM.
- Windows XP 64-bit (Itanium) – med støtte for opptil 16–64 GB RAM. Svært begrenset utbredelse, og ble i praksis erstattet av XP Pro. x64 .
- Windows XP Professional x64 – 64-bits versjon for x86-64-prosessorer, med støtte for opptil 128 GB RAM. Kom i 2005.
Stabilitet
[rediger | rediger kilde]Ettersom Windows XP ble bygget på samme NT-kjerne som foregående operativsystem, Windows 2000, opplevde Windows-brukerne et system med mye bedre stabilitet. I motsetning til ofte hyppige «krasj» og «Blåskjermer» i for eksempel Windows 98. Windows XP derimot kjører som regel like stabilt selv om et program har kollapset. Det hender likevel at et ikke-svarende program bruker mye ressurser og gjør Windows midlertidig tregere.
Produktaktivering og lisensiering
[rediger | rediger kilde]For mange brukere var Windows XP den første versjonen av Windows som krevde obligatorisk produktaktivering. Ordningen ble innført ved lanseringen 25. oktober 2001 og hadde som formål å motvirke piratkopiering ved å knytte installasjonen til maskinvaren gjennom en maskinvarebasert identifikator. Aktivering måtte gjennomføres innen 30 dager etter installasjon, via Internett eller telefon, og systemet kunne periodisk kontrollere maskinvaren for endringer.
OEM-maskiner benyttet ofte en forhåndsaktivert løsning (System Locked Pre-installation, SLP) og krevde ikke vanlig aktivering, så lenge BIOS samsvarte med produsentens sertifikat. De opprinnelige volumlisensutgavene (VLK) krevde heller ikke produktaktivering, noe som bidro til utbredt misbruk av volumlisensnøkler.
Informasjon som ble overført til Microsoft ved aktivering:
- Landet Windows har blitt installert i
- Serienummer brukt til å installere Windows XP
- Skjermadapter-navn
- SCSI-adapter-navn
- IDE-adapter-navn
- Nettverksadapterens MAC-adresse
- RAM-mengde (f.eks. 64MB, 128MB)
- Prosessortype
- Prosessorens serienummer
- Lagringstype (f.eks. harddisk eller SSD)
- Lagringsenhetens serienummer
- CD-ROM/CD-RW/DVD-ROM/DVD-RW-identifikasjon
Oppdateringspakker
[rediger | rediger kilde]Microsoft publiserte jevnlig såkalte Service Packs (servicepakker) og mindre oppdateringer som samlet feilrettinger, sikkerhetsforbedringer og funksjonelle justeringer til Windows XP. I motsetning til mange Linux‑distribusjoner, som ofte utgis i nye hovedversjoner, ble Windows XP i stor grad vedlikeholdt gjennom slike oppdateringspakker uten at brukerne måtte installere et nytt operativsystem. En servicepakke inneholder alle tidligere utgitte oppdateringer siden forrige pakke, og kan sammenlignes med mindre versjonshopp i macOS, som fra 10.4.0 til 10.4.1, men med lengre intervaller mellom hver utgivelse.
Service Pack 1 (SP1)
[rediger | rediger kilde]Service Pack 1 ble utgitt 9. september 2002. Oppdateringen innførte støtte for USB 2.0,[7] gjorde det mulig å fjerne enkelte innebygde applikasjoner og la til grunnleggende støtte for Serial ATA. Mange hovedkort krevde likevel fortsatt egne drivere for S-ATA under installasjonen av Windows XP, særlig ved bruk av AHCI‑modus.[8][9][10]
Service Pack 2 (SP2)
[rediger | rediger kilde]Service Pack 2 ble tilgjengelig for nedlasting via Microsoft Download Center og MSDN 9-10. august 2004. Senere ble den rullet ut via Automatic Updates den 18. august for Home edt. og 25. august 2004 for Pro. edt. og andre XP-utgaver.
Oppdateringen hadde hovedfokus på sikkerhet; den introduserte Sikkerhetssenter i Kontrollpanel, forbedret brannmur-funksjonalitet og styrket beskyttelsen mot skadelig programvare. SP2 la også til forbedret støtte for Bluetooth og Wi-Fi, samt et system for å verifisere produktnøkler brukt ved installasjon av Windows XP. De fleste nyere programmer og oppdateringer for XP krevde etter hvert SP2 som minimum.[11]
Service Pack 3 (SP3)
[rediger | rediger kilde]Service Pack 3 ble utgitt 29. april 2008 (automatisk utrulling via Automatic Updates 10. juni), og inneholdt alle oppdateringer som var utgitt etter SP2, i tillegg til flere mindre forbedringer. Blant nyhetene var forbedret sikkerhet for administrator‑ og tjenestepolicyer, oppdateringer til Microsoft Cryptographic Module (tilsvarende komponenter i Windows Vista), bedre håndtering av såkalte black hole routers, støtte for WPA2 og integrasjon med Network Access Protection (NAP) fra Windows Server 2008. SP3 inkluderte også Credential Security Support Provider (CredSSP), som var deaktivert som standard.
Hvis en bruker hadde oppgradert fra Internet Explorer 6 til Internet Explorer 7 eller 8, før installasjonen av SP3, var det ikke mulig å nedgradere til Internet Explorer 6 igjen. Tilsvarende kunne SP3 ikke avinstalleres dersom Internet Explorer 7 eller 8 ble installert etter servicepakken.
Avslutning av støtte for Windows XP
[rediger | rediger kilde]Som et av Microsofts mest utbredte og langlivede operativsystemer gjennomgikk Windows XP en gradvis utfasing, der ordinær støtte ble avsluttet i 2009 og utvidet sikkerhetsstøtte i 2014, supplert av betalte støtteavtaler for større organisasjoner. Og hadde et uvanlig langt etterliv i spesialiserte systemer, embedded‑miljøer og nisjebruk langt inn på 2020‑tallet.
Slutt på støtte
[rediger | rediger kilde]Windows XP fulgte Microsofts ordinære livssyklusmodell med to støttefaser. Den ordinære mainstream-støtten ble avsluttet 14. april 2009, mens den utvidede extended-støtten, som omfattet sikkerhetsoppdateringer og teknisk kundestøtte, ble avsluttet 8. april 2014.[12] Etter dette mottok operativsystemet ikke lenger sikkerhetsoppdateringer, noe som gradvis gjorde det mer sårbart for moderne trusler og markerte slutten på Windows XP som et vedlikeholdt system.
Utvidet støtte
[rediger | rediger kilde]Til tross for at den offisielle støtten opphørte 8. april 2014,[13] forble Windows XP i bruk i flere år, særlig i spesialiserte miljøer og eldre bedrifts‑ og industrisystemer. For organisasjoner som ikke rakk å migrere i tide, tilbød Microsoft betalte Custom Support Agreements (CSA),[14] som ga tilgang til kritiske sikkerhetsoppdateringer i en begrenset overgangsperiode. Slike avtaler ble benyttet av blant annet offentlige institusjoner og større virksomheter med avhengighet til XP‑baserte løsninger.
En beslektet utgave, Windows Embedded POSReady 2009 (rettet mot bl.a. kasse, minibank og kiosksystemer), som bygget på XP SP3‑koden, mottok sikkerhetsoppdateringer automatisk hvis Windows Update var aktivert, frem til mai 2019. Dette gjorde det mulig å installere enkelte uoffisielle oppdateringer også på vanlige XP‑systemer,[15] og bidro til å forlenge operativsystemets praktiske levetid i enkelte miljøer.
Etterliv
[rediger | rediger kilde]Selv etter at all offisiell støtte for Windows XP var avsluttet, fortsatte operativsystemet å eksistere i en rekke spesialiserte miljøer. Microsoft publiserte to ekstraordinære sikkerhetsoppdateringer etter støtteavslutningen – i 2017 KB4012598 for WannaCry‑sårbarheten,[16] og i 2019 KB4500331 for den kritiske RDP‑sårbarheten BlueKeep,[17] som regnes som den siste kjente XP‑relaterte sikkerhetsoppdateringen.
Etter at POSReady 2009 mottok sine siste oppdateringer i mai 2019, har det ikke kommet nye sikkerhetsoppdateringer for XP‑plattformen.
Operativsystemet forble i bruk i enkelte industrielle styringssystemer, medisinsk utstyr, finansielle terminaler og andre miljøer der maskinvare og programvare var tett integrert og vanskelig å oppgradere.[18] XP fikk også et videre liv i virtualiserte miljøer og blant entusiaster som installerte systemet på moderne maskinvare, ved hjelp av uoffisielle drivere og tilpasninger, hovedsakelig for kompatibilitet, testing og retro‑formål. Selv om Windows XP i dag regnes som et foreldet system, har det fortsatt en begrenset tilstedeværelse i enkelte nisjer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «An Inside Look at the Months-long Process of Getting Windows XP Ready for Release to Manufacturing» (på engelsk). 24. august 2001. Besøkt 5. februar 2018.
- ↑ «Windows XP Service Pack 3 Now Available on Windows Update» (på engelsk). 6. mai 2008. Besøkt 5. februar 2018.
- ↑ «Windows XP Service Pack 3 RTM / RTW» (på engelsk). 29. april 2008. Besøkt 5. februar 2018.
- ↑ «Breaking News: A big day for updates!» (på engelsk). 21. april 2008. Besøkt 5. februar 2018.
- ↑ Matt Lake (3. september 2001). «Windows XP». Arkivert fra originalen 19. november 2001.
- ↑ Désiré Athow (6. april 2014). «Windows XP end-of-life: Thanks for all the fish!».
- ↑ «Microsoft Update Catalog - KB822603». 15. mai 2004. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ «Microsoft Update-katalog». 15. mai 2004. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ VOGONS (15. januar 2025). «Windows XP - Post Installation ACHI mode activation». Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ WhatSoftware (30. september 2025). «How to Install SATA Drivers on Windows XP ISO». Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ ITPro Today. «Microsoft Delays Windows XP SP2 Automatic Update Rollout». Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Microsoft Lifecycle | Microsoft Learn. «Windows XP». Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Nasjonal sikkerhetsmyndighet. «Slutt for Windows XP». Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Google Grupper. «Microsoft Custom Support Agreement XP».
- ↑ ZDNET. «Registry hack enables continued updates for Windows XP». Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ E24. «Norge rammet i liten grad». Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Microsoft Update-katalog (14. mai 2019). «Security Update for Windows XP SP3 (KB4500331)». Microsoft. Besøkt 28. februar 2026.
- ↑ Integrity & Compliance Monitoring. «Mitigating Risk and High-Risk Vulnerabilities in Unsupported Operating Systems». Besøkt 28. februar 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Microsoft Windows XP – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Microsoft Windows XP Tablet PC Edition – artikkel på engelsk Wikipedia


