Stalker (film)

Stalker
orig. Сталкер
	Generell informasjon
Genre	Science fiction, kunstfilm, drama, arthouse science fiction
Utgivelsesår	1979
Nasjonalitet	Sovjetunionen
Varighet	163 min.
Språk	Russisk
	Bak kamera
Regi	Andrej Tarkovskij
Manus	Andrej Tarkovskij, Arkadij Strugatskij, Boris Strugatskij
Basert på	Roadside Picnic
Musikk	Eduard Artemjev
Foto	Aleksandr Knjazjinskij, Leonid Kalasjnikov, Georgij Rerberg
	Foran kamera
Medvirkende	Anatoly Solonitsyn, Alisa Frejndlikh, Aleksandr Kajdanovskij, Mykola Hrynko, Vladimir Zamanskiy
	Annen informasjon
Filmformat	Normalbilde (1,37 : 1)
Farve/s.hv	Farger
Filmselskap	Mosfilm
Premiere(r)	25. mai 1979 (sted: Sovjetunionen)
	Eksterne lenker
	IMDb ;

Stalker (russisk originaltittel Сталкер) er en sovjetrussisk spillefilm fra 1979 regissert av Andrej Tarkovskij. Stalker er en science fiction-film med et religiøs-filosofisk tema som blir fortalt i et langsomt tempo. Filmen handler om tre menn som vandrer gjennom «Sonen», et forbudt, overgrodd og øde, post-apokalyptisk ruinområde, på leting etter et rom som sies å kunne oppfylle ens innerste ønsker. Alexander Kaidanovskij spiller hovedrollen som Stalker, en veiviser som fører Forfatteren, spilt av Anatoli Solonitsyn, og Professoren, spilt av Nikolai Grinko, gjennom området. Stalkers kone blir spilt av Alisa Freindlich.

Stalker er en allegorisk framstilling av konflikten mellom vitenskap og åndelighet, fornuft og følelser. Historien blir fortalt i dvelende, drømmeaktige scener og tablåer og bygger fritt på fortellinga i forfatterbrødrene Arkadij og Boris Strugatskijs sciencefiction-roman Piknik ved veikanten (originaltittel Пикник на обочине) som ble utgitt i 1972.

I Piknik ved veikanten er sonen full av merkelige gjenstander og fenomener som utfordrer den kjente vitenskapen. En rest av dette opptrer i filmen ved at Stalker stadig må kaste metallmutre fram på stien før de våger å gå videre. Personene i Piknik ved veikanten gjør noe liknende når de frykter at de nærmer seg unormale gravitasjonsfelt som kan knuse dem. Et tidlig utkast av filmmanuset ble også utgitt som egen roman under tittelen Stalker, en historie som flere steder skiller seg fra den ferdige filmen.

Navnet Stalker er i romanen og filmen lånt fra det engelske ordet stalker i den opprinnelige betydninga «jaktlos» eller «snikjeger», ikke i den moderne betydninga «tvangsmessig forfølger».^[8]