Overskuddsmandat

Artikkelen inngår i serien om Valg

Grunnleggende
Representativt demokrati Valgkrets Stemmerett · Stemmeplikt Tilbakekallingsvalg
Valgordning
Direkte valg Indirekte valg · Valgkollegium Flertallsvalg Personvalg Forholdstallsvalg Sainte-Laguës metode Listevalg Preferansevalg Kumulasjon Sperregrense Utjevningsmandat Overskuddsmandat

Overskuddsmandat (tysk:Überhangmandat) kan oppstå i visse valgsystemer når et parti vinner flere valgkretser (enkeltmannsvalg) enn resultatet av partistemmene skulle tilsi. Således kan overskuddsmandater oppstå i Tyskland, New Zealand og Skottland.

Tyskland

Ved valget i Tyskland gjør velgeren to valg på sin stemmeseddel: Førstestemmen (Erststimme) går til en bestemt kandidat i valgkretsen, mens andrestemmen (Zweitstimme) går til et parti. Det er andrestemmen som avgjør forholdet mellom partiene i Forbundsdagen og delstatenes parlamenter.

Dersom ett parti får flere direktemandater enn det partistemmene skulle tilsi oppstår såkalte «overskuddsmandater».^[1] Et parlament skal for eksempel i utgangspunktet ha 100 representanter. Av disse blir 60 plasser valgt i valgkretser (førstestemmen), mens de øvrige 40 blir valgt gjennom partilister. Valgresultatet ble som følger:

Parti	A	B	C	Sum
Stemmeandel	50	30	20	100
Krav på mandater	50	30	20	100
Valgkretsseire	60	0	0	60
Overskudd	10	0	0	10

Parti har altså etter de avgitte andrestemmer (på partiet) rett til kun 50 mandater, men samtidig har partiet vunnet 60 valgkretser. Det består dermet et overskudd av 10 plasser.

De fem grunnleggende muligheter som finnes til å løse problemet er disse:

Parti	A	B	C	Sum
Tildele overskuddsmandater som tillegg	60	30	20	110
Utvide parlamentet	60	36	24	120
Ikke tildele overskuddsmandater	50	30	20	100
Ta mandater fra partier uten overskuddsmandater	60	24	16	100
Avskaffe andrestemmen	60	0	0	60

Disse overskuddsmandatene behandles forskjellig avhengig av hvilket parlament i Tyskland det dreier seg om. I Forbundsdagen beholder valgkretsen overskuddsmandatet slik at parlamentet blir tilsvarende større. Det kan medføre at et parti som har tapt valget etter andrestemmen, likevel får flertall i Forbundsdagen. I enkelte delstatsparlamenter kompenseres seierherren i partivalget med utjevningsmandater slik at fordelingen mellom partiene blir i samsvar med de avgitte andrestemmene.

Referanser

↑ Einar Berntzen i Politikk i Europa, ISBN 978-82-15-02220-8

Eksterne lenker

[1] Einar Berntzen i Politikk i Europa, ISBN 978-82-15-02220-8

[1]