close
Hopp til innhold

Gaza-krigen 2021

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
BERJAYA
Flyfoto av Al-Aqsa-moskeen på Haram al-Sharif (tempelhøyden), åsted for noen av sammenstøtene.

Gaza-krigen 2021 brøt ut med full tyngde 10. mai 2021, som en del av Israel–Palestina-konflikten. De palestinske masseprotestene er også kjent som Unity Intifada.[1] Det hadde startet 6. mai med demonstrasjoner mot utkaselser fra nabolaget Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem. 7.–9. mai stormet israelsk politi Al-Aqsa-moskeen, etter at palestinerne på Haram al-Sharif (Tempelhøyden) hadde kastet stein og fyrverkeri, med flere hundre skadde som følge. 10. mai kom Hamas med et ultimatum, før de begynte å avfyre rakettsalver fra Gaza, og Israel intensiverte luftangrep mot Gazastripen. Etter elleve dager med kamper ble våpenhvile inngått 21. mai. Da hadde Hamas og andre grupper avfyrt mer enn 4300 raketter mot Israel, mens Israel hadde bombet mer enn 1000 mål i Gaza.[2] Minst 254 palestinere ble drept i Gaza, og minst 1900 såret. I Israel ble 13 drept og flere hundre såret.[3]

Sammenstøt på Haram al-Sharif

[rediger | rediger kilde]

Konflikten i 2021 hadde sitt opphav i den spente situasjonen i Øst-Jerusalem. Der demonstrerte palestinere mot utkastelsen av flere familier Sheikh Jerrah i forbindelse med en forventet høyesterettsdom i saken. Utkastelsene var del av et mønster der Israel tok kontroll over palestinske nabolag ved å kaste ut palestinere som bodde der, rive hus og støtte israelske bosettere som flyttet inn.[4]

En forsmak på urolighetene kom 23. april, da jødiske ekstremister støtte sammen med palestinere ved Damaskusporten.[5] Natten som fulgte sendte Al-Aqsa Martyrenes Brigader og PFLPs Abu Ali Mustafa-Brigader 36 raketter fra Gaza og Israel svarte med å bombe Hamas-mål.[6]

Palestinere og israelere barket sammen den 6. mai. Disse ble oppløst av det israelske politiet, som arresterte minst sju personer.[7] Damaskusporten var et sentralt sted for demonstrasjonene. 7. mai spredte de seg til Haram al-Sharif i forbindelse med siste fredagsbønn under ramadan. Politiet stormet høyden, tok seg inn i Al-Aqsa-moskeen, og skjøt med gummikuler mens palestinerne kastet stein og flasker. 205 palestinere og 17 politimenn ble skadet.[8] 8. mai var det qadr-natten. Slutten på ramadan sammenfalt det året med jerusalemdagen 10. mai, som vanligvis blir markert med at israelske nasjonalister gjennomfører en provoserende flaggmarsj gjennom palestinske bydeler. Marsjen ble omdirigert og høyesterettsdommen ble utsatt.[9][10] En gruppe ultranasjonalister, inkludert senere statsråd Itamar Ben Gvir, forsøkte allikevel å trenge seg inn i Sheikh Jerrah. Den 9. og 10. mai stormet israelsk politi igjen Al-Aqsa. Ved ettermiddagen var mer enn 330 palestinere og minst 21 politifolk skadet.[11]

Omfattende protester og opptøyer eskalerte over hele Israel, spesielt i byer med en betydelig arabisk befolkning. I løpet av ettermiddagen og kvelden den 10. mai brøt opptøyer ut i Lod. Konflikten eskalerte etter at en demonstrant ble drept, boliger og tre synagoger ble satt i brann. Ordføreren ba om å få utplassert grensepoliti med henvisning til at byen hadde «helt mistet kontrollen» og at «borgerkrig har brutt ut». Statsministeren erklærte unntakstilstand i byen.[12][13]

Rakettangrep og luftangrep

[rediger | rediger kilde]

Hamas stilte Israel et ultimatum om å trekke ut alle sikkerhetsstyrker fra Al-Aqsa-Moskeen og Sheikh Jarrah innen 10. mai kl. 18:00, og truet med at de militante gruppene på Gaza, i første rekke Hamas og Islamsk Jiihad, ville angripe dersom kravet ikke ble møtt. Militante på Gaza hadde allerede skutt med raketter natt til mandag som rammet åpne områder, etter at de i dagene før hadde sendt brann-ballonger som antente jordbruksområder. Israel hadde besvart ilden, stengt grenseoverganger og hindret fiskere i å legge ut. Hamas hadde etablert et nytt modus: Med eksplisitte trusler hadde de søkt å avskrekke Israel fra provoserende handlinger i Øst-Jerusalem.[11]

Minutter etter at fristen gikk ut skjøt de over 150 raketter mot Israel.[14][15] For for første gang på sju år skjøt de også i retning Jerusalem.[11] Israel svarte med luftangrep mot Gazastripen[16] hvor 32 palestinere ble drept, blant dem ti barn. En Hamas-leder, identifisert som Mohammed Abdullah Fayyad, og to høyere ledere i Islamsk Jihad ble også drept.[17]

11. mai sendte Hamas og Islamsk Jihad hundrevis av Qassam-raketter mot Ashdod og Ashkelon som drepte to personer og skadet over 90. Noen traff hjem og skoler. Hamas hevdet det var deres største bombardement noensinne.[18] En tredje israelsk kvinne fra Rishon LeZion ble også drept. Israelske styrker svarte med angrep på den 13 etasjer høye boligblokken Hanadi Gaza som kollapset, og Hamas og Islamsk jihad svarte med å skyte 130 raketter fra Gazastripen mot Tel Aviv.[19][20]

Den 12. mai ødela det israelske luftforsvaret politihovedkvarteret og politiinstallasjoner og sikkerhetsanlegg over hele Gazastripen.[21] Fra Gaza ble det sendt 850 raketter. I løpet av de første tre dagene av luftangrep ble over 60 palestinere drept, fjorten av dem var barn, tre kvinner og fem bønder, og 320 andre ble skadet, ifølge Gazas helsedepartement. Flere av ofrene døde under angrep i boliger, gårdsbruk, sivile kjøretøy og på gatene.[22]

15. mai bombet Israel Al-Jalaa-tårnet, en 12 etasjes bygning som huset flere internasjonale medier, deriblant Al-Jazeera og Associated Press. Angrepet var varslet, og IDF hevdet at Hamas benyttet bygningen til militære angrep.[23][24]

I løpet av krigen ble det skutt 4360 raketter fra Gazastripen mot Israel, hvorav 680 falt før de nådde israelsk territorium. Ifølge israelske myndigheter ødela det israelske flyvåpenet 100 kilometer av Hamas' undergrunnstunnel-infrastruktur, den såkalte "metroen". Hamas forsøkte minst tre ganger å infiltrere israelsk territorium, men ble slått tilbake før de krysset grensen.[25]

Generalstreik

[rediger | rediger kilde]

18. mai 2021 gjennomførte palestinerne generalstreik både i Israel og på Gaza, Vestbredden og det okkuperte Øst-Jerusalem. Streiken utgjorde den største massemarkeringen av sitt slag.[1][26]

Våpenhvile og oppblussinger

[rediger | rediger kilde]

Natt til 21. mai 2021 ble det våpenhvile. Da hadde rakettskytingen pågått i elleve dager. Minst 254 palestinere ble drept i Gaza, og minst 1900 såret. I Israel ble 13 drept og flere hundre såret.[3][27]

I juni 2021 blusset konflikten opp igjen. Flere tusen jødiske nasjonalister marsjerte inn i Øst-Jerusalem, noen av dem sang «død over arabere» og «må landsbyen din brenne». Fra Gaza ble det reagert med å sende brannballonger. Israel svarte med nye flyangrep mot Gaza.[28][29]

Etterspill

[rediger | rediger kilde]

Den erfarne diplomaten Eran Lerman karakteriserte Bidens håndtering av konflikten som en lærebok for statsminister Netanyahu: Gjennom sin nærmest grenseløse støtte ved å stanse kritiske sikkerhetsrådsresulosjoner, gi Israel tid til å gjennomføre sine angrepsplaner og gi løfte om å finansiere nye missiler, og gjorde Biden det vanskeligere for Nethanyahu å gå i veien for hans hovedmål om en ny atomavtale med Iran.[30] Nethanyahu gikk av 13. juni 2021, og Bidens sonderinger med Iran strandet ved Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.[31]

Konflikten bekreftet at Gaza var en kruttønne, men enda viktigere: Den viste entydig at Israel ønsket full kontroll over Jerusalem, inkludert det okkuperte Øst-Jerusalem.[4]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 «In show of unity, Palestinians launch General Strike across historic Palestine». CJPME - English (på engelsk). Besøkt 10. april 2026.
  2. ↑ «Israel-Gaza ceasefire holds despite Jerusalem clash». www.bbc.com (på engelsk). 21. mai 2021. Besøkt 10. april 2026.
  3. 1 2 «US Secretary of State announces aid to Gaza» (på engelsk). 25. mai 2021. Besøkt 10. april 2026.
  4. 1 2 Jørgen Jensehaugen (Januar 2023). «Et godt posisjonert vitne til en varslet tragedie: Ine Eriksen Søreide og konflikten mellom Israel og palestinerne». tidsskriftet-ip.no. Besøkt 10. april 2026.
  5. ↑ Staff, ToI; Agencies (22. april 2021). «Dozens hurt, arrested in Old City clash as extremist Jews chant ‘Death to Arabs’». The Times of Israel (på engelsk). ISSN 0040-7909. Besøkt 10. april 2026.
  6. ↑ Staff, ToI (24. april 2021). «36 rockets fired at Israel overnight; IDF hits Gaza terror targets in response». The Times of Israel (på engelsk). ISSN 0040-7909. Besøkt 10. april 2026.
  7. ↑ «Palestinians, Israel police clash at Al-Aqsa mosque; 53 hurt». Besøkt 11. mai 2021.
  8. ↑ Staff, ToI (7. mai 2021). «17 policemen, 200 Palestinians hurt as hundreds riot on Temple Mount». The Times of Israel (på engelsk). ISSN 0040-7909. Besøkt 10. april 2026.
  9. ↑ «Tensions over Jerusalem Day march, Temple Mount clashes culminate in rocket fire from Gaza». Besøkt 10. mai 2021.
  10. ↑ Kingsley, Patrick. «Israeli Court Delays Expulsion of Palestinian Families in East Jerusalem». New York Times. Besøkt 9. mai 2021.
  11. 1 2 3 Kingsley, Patrick (10. mai 2021). «After Raid on Aqsa Mosque, Rockets From Gaza and Israeli Airstrikes» (på engelsk). The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 11. mai 2021.
  12. ↑ «‘Kristallnacht in Lod’: State of emergency as Arab mobs set synagogues on fire». Times of Israel (på engelsk). Besøkt 14. mai 2021.
  13. ↑ «Israel declares emergency in Lod as unrest spreads». BBC News (på engelsk). 12. mai 2021. Besøkt 14. mai 2021.
  14. ↑ Jerusalem violence leads to rockets, air strikes, Reuters, 10. mai 2021.
  15. ↑ Gross, Judah Ari (10. mai 2021). «IDF sends reinforcements to Gaza border as Hamas issues ultimatum on Jerusalem». The Times of Israel (på engelsk). ISSN 0040-7909. Besøkt 10. april 2026.
  16. ↑ Waldman. Michel Chabon, red. Un reino de olivos y ceniza (på Español). Penguin Random House. ISBN 9786073158879.
  17. ↑ Ibrahim, Farah Najjar,Arwa. «Gaza tower block collapses after Israeli strike». Besøkt 11. mai 2021.
  18. ↑ «2 Israelis killed in Ashkelon as 'largest ever' rocket salvo hits south». Besøkt 11. mai 2021.
  19. ↑ «Gaza tower block destroyed by Israel strike, Hamas fires back 130 rockets at Tel Aviv». Besøkt 11. mai 2021.
  20. ↑ «El enviado de la ONU para Oriente Medio advierte a Israel y a Hamás que se dirigen a una "guerra a gran escala"». Besøkt 11. mai 2021.
  21. ↑ Agencies. «In widescale airstrikes, Israel hits Gaza police stations, security sites». Besøkt 12. mai 2021.
  22. ↑ Ibrahim, Linah Alsaafin,Arwa. «Israeli air strike kills Hamas Gaza City commander». Besøkt 12. mai 2021.
  23. ↑ Veum, Eirik (15. mai 2021). «Israel bombet mediehus i Gaza». NRK. Besøkt 15. mai 2021.
  24. ↑ Nidal Al-mughrabi & Jeffrey Heller. «Israel air strikes kill 42 Palestinians, rockets fired from Gaza» (på engelsk). Reuters.
  25. ↑ ‘Guardian of the Walls’ wasn’t the resounding victory the IDF had hoped for, Times of Israel, 23. mai 2021.
  26. ↑ Sherwood, Harriet (18. mai 2021). «Clashes in Jerusalem and West Bank amid protests and strikes». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 10. april 2026.
  27. ↑ Israel-Gaza ceasefire holds despite Jerusalem clash. BBC. Besøkt 28. mai 2021.
  28. ↑ Den israelsk-palestinske konflikten. NRK. Besøkt 18. juni 2021.
  29. ↑ Israeli military confirms Gaza air strikes. Reuters. Besøkt 18. juni 2021.
  30. ↑ «Diplomatiet i kjølvannet av Gaza-krisen». Dagsavisen. Oslo. 25. mai 2021. s. 14-15.
  31. ↑ «Congress fires its first warning shot on Biden’s Iran deal». POLITICO (på engelsk). 5. mai 2022. Besøkt 10. april 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gaza-krigen_2021&oldid=25732245»