California var opprinnelig befolket av ulike stammer av amerikanske urfolk. Etter at europeerne kom på 1500- og 1600-tallet, gjorde Spania krav på området som en spansk koloni. Fra 1821 var California en del av Mexico, men etter krigen mellom Mexico og USA i 1846–1848 ble California tatt opp i USA som 31. stat i 1850.
De første menneskene som kom til California, var utvandret trolig fra dagens Asia via Beringstredet og Alaska på søken etter et varmere klima og enklere tilgang på mat.
Da europeerne ankom området, bodde det anslagsvis rundt 300 000 mennesker fra ulike nordamerikanske urfolk, tilsvarende 13 prosent av datidens urfolk. På grunn av store naturlige avgrensninger i landområder var disse på det meste opptelt i 135 ulike dialekter og språk. De største urfolkene var karok, maidu, cahuilleno, mojave, yokuts, pomo, paiute og modoc (nordamerikanske urfolk fra California).
Den portugisiske utforskeren Juan Rodríguez Cabrillo var den første europeeren som ankom Californias kyst i 1542. Først omkring midten av 1700-tallet tok spanierne California i besittelse som koloni, mens de hadde slått seg ned på Baja California, halvøya sør for California, i 1697. I alt 21 fransiskaner-misjoner ble anlagt mellom 1769 og 1823, langs ferdselsåren Camino Real, kongeveien, den første ved San Diego av fransiskaneren Junípero Serra i 1769.
Etter at Mexico ble selvstendig i 1821, ble California en del av Mexico. Misjonsstasjonene ble sekularisert og store landområder ble stykket ut som storgods (ranchos). Fremmed innflytelse begynte å gjøre seg gjeldende, fra russere, briter og først og fremst amerikanere.
I 1846 opprettet amerikanske pionerer Bear Flag Republic ved Monterey, som ble en kortvarig episode. USA erklærte krig mot Mexico i 1846, og ved fredsavtalen i Guadalupe Hidalgo ble California formelt avstått av Mexico i 1848.
Først i 1850 ble styret organisert, og California ble medlem av unionen som 31. stat, som en fristat (uten slaveri) i American River nær dagens hovedstad Sacramento.
Det ble funnet gull i 1848, og «gull-rushet» førte til at den europeiske befolkningen økte fra 14 000 i 1848 til 380 000 i 1860, hvorav rundt 90 prosent var menn. Urbefolkningen var i mellomtiden blitt redusert til under 50 000. Under den amerikanske borgerkrigen sluttet California seg til nordstatene.
På 1900-tallet opplevde California en sterk vekst, under depresjonen i 1930-årene godt hjulpet av innflytting av folk som hadde forlatt det tørkerammede Midtvesten, under andre verdenskrig av vestkystens store militære betydning. I årene 1941–1945 flyttet mer enn én million militære og arbeidere i krigsindustrien til California.
I 1960-årene ble delstaten USAs mest folkerike, og den har utviklet seg til å bli det fremste senter i USA både når det gjelder tekniske innovasjoner og fremveksten av nye livsstiler, kulturformer, religiøse og politiske bevegelser med mer. Lovlig og ulovlig innvandring fra Mexico har gitt delstaten et stort innslag av latinamerikanske innbyggere. I storbyene, for eksempel Los Angeles, er det også flyttet inn mange asiatiske innvandrere. Dette har ført til store etniske konflikter. Ved folketellingen i 2000 var for første gang de hvite engelsktalende i mindretall i delstaten; asiatene, afroamerikanerne og latinamerikanerne utgjorde mer enn halvdelen av befolkningen.
California var sentral i «Reagan-revolusjonen», som flyttet landets politiske tyngdepunkt vestover. Med den økende betydning som stillehavsområdet har fått for USA økonomisk, er Californias plass blitt enda mer sentral. California sender to senatorer og 53 representanter til Kongressen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.