California

California kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: kystfjellene, den kaliforniske dal, Sierra Nevada og ørkenbassenget i sørøst. Langs kysten går en rekke parallelle fjellkjeder (Coast Ranges) avbrutt midtveis av San Francisco Bay, med høyder på 500–2000 meter over havet. Bortsett fra San Francisco Bay er kystlinjen jevn, og fjellene faller bratt ned til havet nesten overalt. Bare få steder finnes en kystslette med særlig bredde. Tallrike forkastningslinjer bidrar til å gi landskapet et oppstykket preg, og området er sterkt utsatt for jordskjelv. California rammes i tillegg ofte av store skogbranner.

Innenfor kystfjellene ligger den store kaliforniske dal (Central Valley), en slette oppfylt av elveavsetninger. Her løper elvene San Joaquin fra sør og Sacramento fra nord. Sammen danner de et stort delta ved utløpet i San Francisco Bay. Dalen er 720 kilometer lang, og utgjør det fremste jordbruksområdet i delstaten.

Øst for Central Valley ligger den høye fjellkjeden Sierra Nevada, en stor blokk av jordskorpen som ved forkastninger er hevet og stilt på skrå, med topper i 3000–4000 meters høyde, de fleste i fjellområdets østre del. Høyest når Mount Whitney, 4418 meter over havet, det høyeste punkt i USA (bortsett fra Alaska). Sørøst for Sierra Nevada finnes platåer, og i sør den store Mojaveørkenen.

Store områder ligger under havets nivå, lavest er Death Valley. Her ligger det eroderte Badwater-bassenget, som med sine 86 meter under havet (282 feet) er det lavest liggende punktet i Nord-Amerika. Den 775 kvadratkilometer store Salton Sea (71 meter under havet), ble dannet i 1905–1907 på grunn av oversvømmelse i Coloradoelven.

Området var i førkolonial tid bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet karok, maidu, cahuilleno, mojave og yokuts. California har i dag en av de største andelene urfolk i USA. Mange bor i en av delstatens reservater.

Etter gullrushet i California i 1848 økte folketallet raskt gjennom innvandring fra andre deler av USA. I løpet av de neste tiårene førte innvandring fra særlig Kina, Latin-Amerika og Europa til ytterligere befolkningsvekst. I 1960-årene passerte California New York som USAs mest folkerike delstat. Etter tusenårskiftet har tiltagende fraflytting ført til at folkeveksten først avtok og siden 2020 har stoppet opp.

California har i dag en av de mest etnisk sammensatte befolkningene i USA. Personer med latinamerikansk bakgrunn utgjør den største befolkningsgruppen, men mange av innbyggerne har også asiatisk opprinnelse.

California er en av de mest urbaniserte delstatene i USA, og store deler av befolkningen bor i storbyområdene langs kysten. De største byene er Los Angeles, San Diego, San Jose, San Francisco, Fresno og hovedstaden Sacramento.

California har den største delstatsøkonomien i USA. Dersom delstaten hadde vært en selvstendig stat, ville den vært blant verdens fem største økonomier målt i BNP. Finans, teknologi, eiendom, handel, turisme, jordbruk og ulike tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i økonomien.

Silicon Valley sør for San Francisco er et av verdens viktigste sentre for teknologisk innovasjon. Flere av de største teknologiselskapene i USA har hovedkontor i delstaten, blant annet Apple, Google (Alphabet), Meta og Tesla.

Industrien omfatter blant annet produksjon av elektronikk, maskiner, kjemikalier og næringsmidler. Delstaten har også en betydelig fly- og romfartsindustri og er en stor leverandør av materiell til det amerikanske forsvaret.

California er en av USAs største produsenter av olje. Oljeutvinningen foregår særlig i områdene rundt Bakersfield i den sørlige delen av delstaten. Petrokjemisk industri er særlig konsentrert til Los Angeles-området og Richmond ved San Francisco-bukta. Betydningen av gruvedrift har avtatt etter andre verdenskrig, men det utvinnes fortsatt borater, gull, sølv og andre mineraler.

California er den største jordbruksprodusenten blant delstatene i USA. Det dyrkes blant annet grønnsaker, frukt, nøtter, bær, vindruer og bomull. Husdyrhold og meieriproduksjon er også viktige deler av landbruket. California er landets klart største produsent av vin. I de nordlige delene av delstaten er fortsatt skogbruk og treforedling viktige næringer. Langs kysten er fiskeri fortsatt en betydelig næring.

Turisme er også en viktig inntektskilde, særlig i storbyene langs kysten og i nasjonalparkene. Siden 1920-tallet har film- og underholdningsindustrien i Hollywood i Los Angeles hatt stor betydning for Californias økonomi og kultur.

Delstaten har flere internasjonalt anerkjente universiteter, forskningsmiljøer og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Blant de mest kjente er University of California (grunnlagt 1868) med campuser blant annet i Berkeley, Los Angeles og Stanford University (1885) i Palo Alto.

California har over lengre tid hatt et inntektsnivå per capita som ligger over det nasjonale gjennomsnittet.

California var opprinnelig befolket av ulike stammer av amerikanske urfolk. Etter at europeerne kom på 1500- og 1600-tallet, gjorde Spania krav på området som en spansk koloni. Fra 1821 var California en del av Mexico, men etter krigen mellom Mexico og USA i 1846–1848 ble California tatt opp i USA som 31. stat i 1850.

De første menneskene som kom til California, var utvandret trolig fra dagens Asia via Beringstredet og Alaska på søken etter et varmere klima og enklere tilgang på mat.

Da europeerne ankom området, bodde det anslagsvis rundt 300 000 mennesker fra ulike nordamerikanske urfolk, tilsvarende 13 prosent av datidens urfolk. På grunn av store naturlige avgrensninger i landområder var disse på det meste opptelt i 135 ulike dialekter og språk. De største urfolkene var karok, maidu, cahuilleno, mojave, yokuts, pomo, paiute og modoc (nordamerikanske urfolk fra California).

Den portugisiske utforskeren Juan Rodríguez Cabrillo var den første europeeren som ankom Californias kyst i 1542. Først omkring midten av 1700-tallet tok spanierne California i besittelse som koloni, mens de hadde slått seg ned på Baja California, halvøya sør for California, i 1697. I alt 21 fransiskaner-misjoner ble anlagt mellom 1769 og 1823, langs ferdselsåren Camino Real, kongeveien, den første ved San Diego av fransiskaneren Junípero Serra i 1769.

Etter at Mexico ble selvstendig i 1821, ble California en del av Mexico. Misjonsstasjonene ble sekularisert og store landområder ble stykket ut som storgods (ranchos). Fremmed innflytelse begynte å gjøre seg gjeldende, fra russere, briter og først og fremst amerikanere.

I 1846 opprettet amerikanske pionerer Bear Flag Republic ved Monterey, som ble en kortvarig episode. USA erklærte krig mot Mexico i 1846, og ved fredsavtalen i Guadalupe Hidalgo ble California formelt avstått av Mexico i 1848.

Først i 1850 ble styret organisert, og California ble medlem av unionen som 31. stat, som en fristat (uten slaveri) i American River nær dagens hovedstad Sacramento.

Det ble funnet gull i 1848, og «gull-rushet» førte til at den europeiske befolkningen økte fra 14 000 i 1848 til 380 000 i 1860, hvorav rundt 90 prosent var menn. Urbefolkningen var i mellomtiden blitt redusert til under 50 000. Under den amerikanske borgerkrigen sluttet California seg til nordstatene.

På 1900-tallet opplevde California en sterk vekst, under depresjonen i 1930-årene godt hjulpet av innflytting av folk som hadde forlatt det tørkerammede Midtvesten, under andre verdenskrig av vestkystens store militære betydning. I årene 1941–1945 flyttet mer enn én million militære og arbeidere i krigsindustrien til California.

I 1960-årene ble delstaten USAs mest folkerike, og den har utviklet seg til å bli det fremste senter i USA både når det gjelder tekniske innovasjoner og fremveksten av nye livsstiler, kulturformer, religiøse og politiske bevegelser med mer. Lovlig og ulovlig innvandring fra Mexico har gitt delstaten et stort innslag av latinamerikanske innbyggere. I storbyene, for eksempel Los Angeles, er det også flyttet inn mange asiatiske innvandrere. Dette har ført til store etniske konflikter. Ved folketellingen i 2000 var for første gang de hvite engelsktalende i mindretall i delstaten; asiatene, afroamerikanerne og latinamerikanerne utgjorde mer enn halvdelen av befolkningen.

California var sentral i «Reagan-revolusjonen», som flyttet landets politiske tyngdepunkt vestover. Med den økende betydning som stillehavsområdet har fått for USA økonomisk, er Californias plass blitt enda mer sentral. California sender to senatorer og 53 representanter til Kongressen.

Området som i dag kjennes som staten California ble i den første europeiskinfluerte tiden kalt Alta California, hvor alta betyr øvre. Navnet California stammer angivelig fra «Califia», en mytologisk øy omtalt i García Ordóñez de Montalvos roman Las Sergas de Esplandián, utgitt i 1510.

• USA
• USAs historie
• Delstater i USA
• nordamerikanske urfolk fra California