close
Hopp til innhold

Kalsoy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kalsoy
BERJAYA
Kart over Kalsoy
Geografi
PlasseringBlant NorðoyarFærøyene i Atlanterhavet
Øygruppe / del avFærøyenes flagg Færøyene
Antall øyerForuten selve Kalsoy er det 15–20 holmer og skjær[1][2]
Areal 30,62 km²[1][2]
Lengde 18 kilometer
Bredde 1 kilometer
Høyeste punktNestindar (788 moh.[3])
Administrasjon
LandFærøyenes flagg Færøyene
KommunerKlaksvík
Demografi
Befolkning95 (2026[4])
Befolkningstetthet3,1 innb./km²
Posisjon
Kart
Kalsoy
62°17′00″N 6°44′00″V

Kalsoy eller Kallsoy (foreldet dansk skrivemåte: Kalsø) er en av øyene som utgjør Færøyene. Kalsoy tilhører landsdelen Norðoyar, nordøst av Eysturoy. Øya er svært avlang og berglendt. Langs vestkysten finnes mange fuglefjell.

Øynavnene Kalsoy og Kunoy er vanligvis forklart med de to bergformasjonene Kallurin og Konan, færøysk for «kallen» og «kona», lengst mot nord. Kallurin er den høyeste og smaleste av disse formasjonene.[5][6]

Befolkningen er fordelt på fire små bygder på østkysten: Trøllanes, Mikladalur, Húsar og Syðradalur. Landbruk og reiseliv er de viktigste næringsveiene. Bygdene har vært forbundet med veitunneler siden 1980-årene. Det er fergeforbindelse til regionsenteret Klaksvík. Kalsoy er en del av Klaksvíkar kommuna.

James Bond-filmen No Time to Die (2021) ble til dels spilt inn på Kalsoy.[7][8]

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]
BERJAYA
Fyrlykten på Kallurin.

Øya er avlang; den strekker seg 18–19 km fra nordøst til sørvest, og den er 1–2 km bred. Flateinnholdet er 30,62 km².[1] Rundt Kalsoy ligger det 15–20 holmer og skjær, nesten alle i nord.[1][2]

Kalsoy har 12 fjelltopper på 500 moh. og høyere. Den høyeste er Nestindar på 788 moh., som er Færøyenes 13. høyeste fjell.[3]

Vestkysten er bratt og utilgjengelig, og i nord er det store fuglefjell. Det er registrert flere sjeldne planter på øya, både ved Galvin i sør og lengst nord på øya.[9]

Det eneste ville landpattedyret som lever på øya, er haren.[10]

De fire bygdene på Kalsoy er Trøllanes, Mikladalur, Húsar og Syðradalur.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Fordi øya er avlang og har ti tunnelåpninger, har den blitt kalt «blokkfløyten» på folkemunne.[11]

Tunnelsystemet gjør fremkommeligheten på øya vesentlig enklere, men ettersom øya fortsatt må bero på fergeforbindelse til omverdenen, regnes den til ytterøyene.

År Tunnel Lengde Strekning
1979 Villingadalstunnilin 1 193 m Húsar–Mikladalur
1980 Mikladalstunnilin 1 082 m Húsar–Mikladalur
1980 Ritudalstunnilin 683 m Húsar–Mikladalur
1985 Teymur í Djúpadal 220 m Mikladalur–Trøllanes
1985 Trøllanestunnilin 2 248 m Mikladalur–Trøllanes
Befolkningsutvikling
År Bef. ± %
1801 125
1840 178 +42,4 %
1860 190 +6,7 %
1890 252 +32,6 %
1901 242 −4,0 %
1921 323 +33,5 %
1945 338 +4,6 %
1960 262 −22,5 %
1970 157 −40,1 %
1985 121 −22,9 %
1990 130 +7,4 %
2000 138 +6,2 %
2010 109 −21,0 %
2020 75 −31,2 %
2026 95 +26,7 %
Kilde: Offentlig statistikk.[4][12][13][14][15]

Bygdene Mikladalur og Húsar er begge første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet.[16] Senere ble Blankskáli og Trøllanes nevnt i 1584[16], men grunnet de særdeles gode forholdene for korndyrking i Blankskáli er det antatt at denne er øyas eldste bygd.[17] Syðradalur skal ha vært bebodd på 1600-tallet, men ble senere avfolket av uviss grunn.

Det sies at det ble utkjempet et slag mellom Sverre Sigurdssons sønn, Erling, og Inge Bårdssons menn i Mikladalur. Bakgrunnen for dette skal ha vært Erlings forsøk på å underlegge seg Færøyene, og Inge Bårdsson motsatte seg dette og benyttet samtidig anledningen til å innkreve skatt på øyene. I slaget i Mikladalur gikk Erling av med seieren, men led senere nederlag ved Skálafjørður.

I 1801 bodde det 29 personer i Blankskáli, men bygda ble rammet av et ras i 1809. Til tross for at det ikke gjorde stor skade, bestemte samtlige av bygdas innbyggere seg for å flytte.[17] Derfor ble Syðradalur igjen bosatt fra 1812, og innen 1816 var Blankskáli helt fraflyttet.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 3 4 «Hvussu stórar eru oyggjarnar?» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 21. oktober 2013.
  2. 1 2 3 «UO01010 Stødd og hædd á oyggjum og fjøll í tali» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 11. oktober 2021.
  3. 1 2 «Fjøll í Føroyum flokkað eftir oyggj» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 15. juli 2015.
  4. 1 2 «IB01032 Fólkið skift á kyn, føðiár og bygd» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 21. mai 2026.
  5. Hovda, Per (1981). «Ymist om stadnamn på Færøyane». I Stove, Stein. Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år. Oslo: Norsk-færøysk lag. s. 117. ISBN 82-990840-0-8.
  6. Matras, Christian (1939). «Færöerne». I Brødum-Nielsen, Johs., von Friesen, Otto og Olsen, Magnus. Nordisk kultur (på dansk). 5. Oslo, København og Stockholm: Aschehoug, A. Bonnier og J.H. Schultz. s. 54.
  7. Smith, Andrea (26. september 2021). «The 25th instalment of James Bond is filming in the Faroe Islands» (på engelsk). Lonely Planet. Besøkt 7. oktober 2021.
  8. Semlyen, Phil de og Dickinson, Sophie (29. september 2021). «Five spectacular ‘No Time to Die’ locations to visit – and where to stay when you get there» (på engelsk). Time Out. Besøkt 7. oktober 2021.
  9. «Kalsoy» (på engelsk). Visit Faroe Islands. Arkivert fra originalen 11. juli 2021. Besøkt 14. oktober 2021.
  10. Bloch, Dorete og Fuglø, Edward (1999). Villini súgdjór í Útnorðri (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 141. ISBN 978-99918-0-189-6.
  11. Johannesen, Steen Ulrik (2005). Turen går til Færøerne (på dansk). København: Politikens Forlag. s. 65. ISBN 978-87-567-7087-3.
  12. Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). bd. 1, d. 2. Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 67–82. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 3. august 2017.
  13. Solheim, Tov (1956). «Kallsoy». I Sudmann, Arnulv. Norsk allkunnebok. 7. Oslo: Fonna forlag. s. 134.
  14. Weitemeyer, Harald (1917). «Kalsø». I Blangstrup, Chr. Salmonsens konversationsleksikon (på dansk). 13 (2 utg.). København: J.H. Schultz. s. 434.
  15. Weitemeyer, Harald (1901). «Færø Amt». Kongeriget Danmark (på dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gad. s. 871.
  16. 1 2 3 Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). 38 (1–2): 26–31.
  17. 1 2 Posta Arkivert 25. mai 2011 hos Wayback Machine., Om Blankskáli

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]