Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv
Tidligere arkiv Før 2007, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023, 2024, 2025 2026 januar, februar, mars, april mai, juni, juli

UA og AA på sotteseng

Kvalitetsheving på alle fronter er avgjørende for at WP skal ha livets rett. AA og UA er viktig tiltak i så måte. Dessverre er aktiviteten fallende selv om Frankemann har gjort en flott innsats etter at han overtok som primus motor. Dessverre har også prosessene fungert dårlig i det siste, nåløyet synes å bli stadig trangere, feks Wikipedia:Kandidatsider/Raphael Lemkin. Ja, jeg er sur for at Lemkin ikke ble godkjent som UA, men det er ikke poenget. Det var mange stemmer for UA og mange hyggelige kommentarer, ingen mot, bortsatt fra en vag og sur generell kommentar om dårlige formuleringer, noe som er vanskelig å forholde seg til. I tillegg til AA-krav skal en UU:

• beskrive sitt emne med vekt på nyanser og variasjon, ikke bare som én trend/hendelse
• presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet
• gjenspeile relevant faglitteratur om emnet
• sette emnet inn i en større sammenheng
• være oppdatert faglig og innholdsmessig

Det er ikke egne krav til språk i UA. Forskjellen ligger i dybde og nyanser i behandlingen av temaet. Hva mer skal til for UA? Dette forstår jeg ikke. Uansett er dette bortkastet energi.

Hensikten med AA og UA er ikke markering og blokkering, hensikten er konstruktivt samarbeid for kvalitetsheving. Inntil prosessene blir bedre, blir det ikke mer AA og UA fra min side. Jeg vil fokusere på GA som er en velfungerende prosess. Hilsen Erik d.y. 17. jun. 2026 kl. 00:00 (CEST)

Vurderinger som dette er svært vanskelige å ta, særlig når det kommer i tillegg til mange andre gjøremål i livet. Det var én bidragsyter som etter en «summarisk» gjennomgang, uttrykte skepsis til artikkelen som UA. Tvil altså. Jeg antar at det i en summarisk gjennomgåelse ligger mindre arbeid enn en «grundig» en, så spørsmålet er hvor stor vekt man skal legge på slike uttalelser. De manglene som ble avdekket var ellers korrektur og formattering. I tillegg oppsto en diskusjon om røde lenker, men etter det jeg kan se ble det ikke avdekket vesentlige innholdsmessige feil eller mangler. Dersom man ser på dette på nytt, var det kanskje likevel egentlig konsensus om UA? Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 10:09 (CEST)

Når jeg legger saken her så er det ikke for omkamp, men for en generell diskusjon om kriterier og prosess. For meg fremstår som at nåløyet har blitt stadig trangere og en del kandidatprosesser er lite konstruktive. Samtidig har feks Stjørdal blitt UA selv om den strengt tatt ikke oppfyller kriteriene (det er en fin og solid artikkel, men se Wikipedia:Kandidatsider/Stjørdal (andre nominasjon)). Dessverre har erfaringene med kandidatprosessene de siste par årene vært så negativ at jeg har gitt opp. Hilsen Erik d.y. 17. jun. 2026 kl. 11:19 (CEST)

Jeg deltok en stund i disse prosessene fordi noen av mine artikler ble anbefalt gjennomgått. Jeg har satt pris på prosessen og tilbakemeldingene, men det er for tidkrevende når aktivitetsnivået mitt er lavere.

Kanskje man kan oppnå bredere kvalitetsheving av artikler ved å redusere fokuset på utmerkelsen og heller la aktive bidragsytere ha en felles plattform for å motta forslag til forbedring.

Det som mangler i prosessene er kanskje et bredere engasjement (noe man kanskje kan oppnå ved å invitere til ris og ros uten at noen skal frykte for at det blir dårlig stemning fordi en utmerkelse står på spill).

I prinsippet kunne man beskrive en slik artikkel på denne måten: «Dette er en anbefalt artikkel som gjennomgår en kontinuerlig forbedringsprosess ved at artikkelforfatter og andre bidragsytere tar imot forslag til forbedringer av innholdet. Legg gjerne igjen din kommentar.»

Jeg ser for meg at eierskapet man føler for en slik artikkel kunne være motivasjon til å holde den oppdatert og forbedre den gjennom en kontinuerlig prosess i stedet for at man gjør seg ferdig med den og overlater den til termodynamikkens 2. hovedsetning. – Mvh. Wkee4ager 👨🏼‍💻 💬 17. jun. 2026 kl. 11:44 (CEST)

Jeg har i liten grad deltatt i disse vurderingene og har derfor ikke den erfaringen som en del andre har med dette. Mitt forslag er å bare nominere artikler til AA (og ikke UA). Så, etter et minimumsperiode (på kanskje 1 år), kunne en AA nomineres til UA. Ezzex (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 14:52 (CEST)

Enig med Erik d.y. at situasjonen for UA/AA ikke er god, til tross for Frankemanns gode arbeid med å løfte frem kandidater. Jeg anser imidlertid at Erik d.y. bommer på mål med kritikken av denne konkrete prosessen. Jeg skrev ganske tydelig i min kommentar at jeg hadde begrenset tid, og jeg stemte ikke mot UA. For min del kan artikkelen gjerne merkes som UA, jeg mener det ikke er mot regelverket, det eneste som står der er følgende: «Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den.» Så lenge minst én etablert bruker stemmer for UA anser jeg at det er greit at den utnevnes til det, selv om det er to eller flere stemmer for AA.

Hva som bør gjøres med lav aktivitet på UA/AA generelt er en annen sak. Et tiltak som bør tas umiddelbart er å koble GA til UA/AA, så de tre synliggjør hverandre, og ved det viser at det er en vei inn for dem som vil prøve seg på dette. En større sak, er samlinger i regi av Wikimedia Norge om å løfte artikler til GA/AA/UA. Det må noen hundretusen kroner til for at så skal skje meningsfylt (forberedelser, betaling av innledere, utgifter til reise/hotell osv. for de frivillige deltakerne). Jeg tviler på at WMNO vil prioritere det, men jeg synes uansett at foreningen, ved Elisabeth, bør gjøres oppmerksom på det. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 14:52 (CEST)

Jeg har et berettiget håp om at GA til høsten vil bli koblet til undervisningen av nybegynnere, slik at de får som mål å skrive en GA i løpet av et halvårs tid. De begynner med å rette i artiklene forstår jeg, og så utvider de dem. En GA tilfredsstiller «minimumskrav» til en artikkel, særlig med hensyn til referanser og at de skal inneholde det antatt viktigste om emnet. Den kan alle med litt veiledning klare å skrive etter seks måneder. GA er et vedlikeholdsprosjekt, mer enn noe annet.

Ellers mener jeg at Ezzex er inne på noe interessant. Burde vi konsenterer oss om AA, sånn i første omgang? Bør disse to klassene alltid vurderes separat, for å rendyrke kravene. Er det for øvrig alt som egner seg for UA? Temaene er så forskjellige og vanskelige å vurdere mot de samme kriteriene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 15:45 (CEST)

Jeg kan også nevne at (fra det jeg har fått med meg) så blir artikler som er nominert til enten AA eller UA som oftest redigert under evalueringsperioden. Det er ofte påpekinger og endringsforslag - som blir fulgt av flere endringer. Det heter jo at man nominerer i en mening at artikkelen er god nok som den er. Selv en AA går ofte ikke gjennom uten noen redigeringer. Ezzex (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 16:56 (CEST)

Det er kanskje ikke så lurt å gi artikler hverken AA- eller UA-status så lenge nedgraderingsprosessen ikke fungerer, jf. Diskusjon:Naurus historie. Dugnad 17. jun. 2026 kl. 17:28 (CEST)

Slik jeg ser det er dette to ulike prosesser. At den ene ikke fungerer, betyr ikke at vi bør legge den andre på is. Eksempelet med Naurus historie anser jeg ellers er ganske typisk for Wikipedia, standard utvikler seg, ny informasjon kommer til eller den/de som har interessert seg for et emne forsvinner. Selv et leksikon skrevet av eksperter som betales for det sliter med denne utfordringen - se for eksempel første verdenskrig i Store norske leksikon - en artikkel som kunne vært skrevet i mellomkrigstiden. Den enkle løsningen på Naurus historie er å la erfarne bidragsytere skjønnsmessig nedgradere artikler, om ingen protesterer på det. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 17:40 (CEST)

@Ulf Larsen: Hvis frivillige som jobber med GA/AA/UA (eller helt andre ting) har behov for å møtes fysisk, ville WMNO strukket seg for å hjelpe til med organisering og økonomi. F.eks. kan en samling legges i forlengelse av det årlige admin- og mentortreffet i oktober-november. I 2026 er det satt av til sammen 370 000 kr til møter/kurs/konferanser og reisevirksomhet, og det meste av dette kommer frivillige til gode. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 18. jun. 2026 kl. 10:22 (CEST)

Jeg har lite kjennskap til AA- og UA-prosesser, så jeg syns det virker pussig at Erik den yngre «er sur for at Lemkin ikke ble godkjent som UA», samtidig som han selv ikke stemte for UA, kun for AA. Hva er forlaringen? Dugnad 17. jun. 2026 kl. 15:55 (CEST)

Enig med flere her at det er et trist å registrere den lavere aktiviteten på Wikipedia med nominasjoner til AA og UA. Jeg har hele tiden sett på det som en svært viktig prosess for kvalitetshevning og samarbeid. For min egen del er det alt som skjer i verden som har gjort at jeg leser mer nyheter enn før. Dermed blir det utslagsgivende at noe mer tid går med til det og mindre til Wikipedia.

Mulig vi har hatt noe uklare regler for opptelling av stemmer og nominasjon. Ulflarsen har rett i at det uttrykkelig står at det ikke er krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men praksis de siste årene tyder på følgende: Om artikkelen kun nomineres til UA, så er det antall for- og motstemmer som telles opp og avgjør. Nomineres den til både AA og UA, så avgjøres voteringen av hvem av de to kategoriene som har fått flest stemmer (med fratrekk for eventuelle motstemmer.)

Jeg tror det i praksis betyr at den som står for nominasjonsprosessen kan få en del «makt» over nominasjonsprosessen. Velges nominasjon til UA vil få ha «mot» til å gi en motstemme og da er det stor sannsynlighet for at stemmegivningen fører til UA. Nomineres den til både AA og UA er utfallet mer usikkert, ved at de som ser fort over artikkelen eller føler seg usikre på temaet heller stemmer for AA enn for det mer høythengende UA. Når den som nominerer er usikker blir det lett til at en nominerer til både AA og UA. (Slik som jeg gjorde i denne nominasjonen.)

Det er nok også grunnen til at Erik den yngre er usikker på om han vil stemme for UA på sin egen artikkel, som Dugnad lurer på. Både Erik den yngre, jeg og sikkert flere andre er nok litt for blyge både til å nominere egen artikler til UA og stemme for UU på det en selv har brakt til torgs.

Jeg skjønner godt at Erik den yngre er litt skuffet over at det ikke ble UU på denne artikkelen som han har lagt ned mye arbeid på. Dessverre tror jeg reglene for avstemning for UU har vært noe uklare. Kanskje vi skal forsøke med en ny avstemning? Jeg er veldig enig med Trygve Nodeland om at det nok engentlig var stor stemning for å gi denne artikkelen UU-status! Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 19:24 (CEST)

Vi fikk her 7 for AA og 5 for UA. Dersom vi trekker fra Erik den yngre som i ren beskjedenhet ikke stemte for UA og Ulflarsen som ikke hadde lest særlig grundig igjennom, lå verdsettingen likt for de to kategoriene. Ezzex' devise om at vi tar en ting av gangen: «først AA, deretter UA, aldri samtidig», rykker stadig nærmere som en regel, slik jeg ser det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 20:03 (CEST)

Jeg er - som ellers - skeptisk til å sette noen fast regel her. La det være opp til skjønn, og til den som fremmer artikkelen, som regel Frankemann. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 22:16 (CEST)

En annen sak: å stemme for egen artikkel. Jeg har aldri gjort det, og jeg synes det er gode grunner til at man ikke bør gjøre det. Den første, og viktigste, er innlysende. Kandidatvurdering betyr at man legger frem artikkelen til vurdering av andre. Det sier seg selv at man anser at den er brukbar, men hvorvidt den er det, er opp til andre å vurdere. Den andre grunnen er knyttet til første, en stemme på egen artikkel synes jeg gir et lite ryddig inntrykk utad. Det er en detalj, og jeg synes ikke vi skal regelfeste det, men at det bør være en del av sedvane, som nye bidragsytere til prosessen lærer seg ved å se hvordan vi gjør dette. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 22:23 (CEST)

Jeg er også tilbakeholden med å stemme for "mine" ting. Men dette synes å være akseptert i slettesaker der artikkeloppretter/hovedforfatter med sterkt engasjement i saken kan legge en blokkerende behold-stemme. Vi burde kanskje få konsensus om at det ikke er god skikk å gi stemme som åpenbart er partsinnlegg (det er vel bare i admin-valg dette uttrykkelig er forbudt). Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2026 kl. 18:19 (CEST)

Jeg mener dette kan ordnes skjønnsmessig, og anser at ingen vil reagere om artikkelen merkes som UA, gjerne med en redigeringskommentar fra deg om at endringen er gjort med bakgrunn i diskusjonen her. Ulflarsen (diskusjon) 17. jun. 2026 kl. 22:13 (CEST)

Det finnes vel ingen begrensninger med hensyn til hvem det er som foreslår eller stemmer i en AA eller UA-sak. Men i vurderingen av konsensus bør man ikke legge så stor vekt på antallet stemmer i noen retning. Stemmegivninger som er begrunnet, gir langt større veiledning, uansett hvem det er som stemmer.

Det er vel ellers ingen intern motsetning mellom UA og AA, bare at UA krever «mer» enn UA. Dersom det er en ikke marginal uenighet om UA og denne uenighet er begrunnet og saklig, vil det ikke være konsensus. Men å legge vekt på stemmetall som i et omvendt flertall («tapte 5 mot 7») gir lite mening.

Fortsatt tror jeg at det kan være et poeng å ta dette trinnvis, slik at man i første omgang gjør seg ferdig med AA. Det ville over tid avklare forskjellen mellom AA og UA, som jeg for mitt eget vedkommende aldri helt har forstått. Det finnes de blant oss som behersker språket bedre enn andre og deres artikler blir belønnet. Kanskje er det bra. Dersom artiklene er kompakte med informasjon, er det vanskeligere å komme over i denne kategorien.

Jeg mener at AA er den viktigste kategorien av de to «kvalitetskategoriene» AA og UA. Kanskje bør man tenke på å gjøre AA lettere oppnåelig.

GA er som nevnt ovenfor et «minimum». Passerer du GA, er du ferdig på yrkesskolen, men AA er svenneprøven. UA bør være forbeholdt de små avhandlingene, men der innholdet og ikke språket er den viktigste skilnaden. Vi bør bare huske på at vi skriver et leksikon, ikke et vitenskapelig tidsskrift. Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jun. 2026 kl. 09:04 (CEST)

Jeg har aldri deltatt i disse avstemningene (så vidt jeg husker i farta), så da kan jeg jo like gjerne kommentere: Etter mitt syn består problemet i at de fem som stemte for UA, også stemte for AA. Det har jo ingen hensikt – alle forstår at de som mener artikkelen er bra nok for UA-status, også mener at den er bra nok for AA-status. Dersom de som stemte for UA, ikke også hadde stemt for AA, så ville artikkelen fått klart flest UA-stemmer. Dugnad 18. jun. 2026 kl. 15:24 (CEST)

Intererssant poeng du har der Dugnad. Det er en praksis vi har hatt i årevis, men kanksje ikke tenkt over hva det innebærer. Med logikken du benytter her kunne avstemningen egentlig sett slik ut:

Anbefalt

1. For Hilsen Erik d.y. (For blyg til å stemme annet på egen artikkel)
2. For Ulflarsen (Ville egentig stemt for UA om kandidatprosessen varte lengre og han fikk tid til å korrekturlese)

Utmerket

1. For Frankemann
2. For Trygve Nodeland
3. For Znuddel
4. For 90sveped
5. For Patandor

Da er det helt opp og avgjort hva som er resultatet av stemmegivningen.

Når vi har hatt mulighet til å stemme for både AA og UA kan en tolkning være at en stiller seg åpen til at artikkelen enten får AA- eller UA-status. Dog tror jeg ikke alle har tenkt helt over hvordan stemmegivninge kan bli usikker på denne måten. Nå tror jeg at vi for fremtiden må unngå at artikler nomineres til både AA og UA. Det blir litt som om folkeavstemingen til EU-medlemskap tillater folk å både stemme For og Mot. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 18. jun. 2026 kl. 17:02 (CEST)

Ikke som for eller mot EU, heller som å stemme over EØS eller EU. De som stemmer for EU vil et «nivå opp», implisitt er de for det lavere nivået av tilknytning til unionen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2026 kl. 21:45 (CEST)

Det er helt vanlig at man stemmer både AA og UA, da blir saken tydelig. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2026 kl. 18:16 (CEST)

Jeg støtter konvertering til UA. Artikkelen fremstår som grundig og godt gjennomarbeidet. Znuddel (diskusjon) 18. jun. 2026 kl. 15:29 (CEST)

Jeg er tilbakeholden med å stemme for "mine" ting. På WP er det dessverre utbredt aksept for at åpenbare partsinnlegg skal vektlegges. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2026 kl. 18:15 (CEST)

Skisse til forbedring

Det er hyggelig at Lemkin-artikkelen likevel ble klassifisert som UA. Min agenda var imidlertid ikke omkamp om den konkrete saken, jeg forsøkte å løfte en generell diskusjon. Det er ikke kritikk av Frankemanns innsats. Jeg mener å ha sett en glidning der lista for UA har blitt hevet eller at kriteriene blir brukt tilfeldig, og at prosessene noen ganger er lite konstruktive og preget av usaklig obstruksjon, kjepphester og markeringsbehov. La meg forsøke å skissere noen punkter til forbedring:

1. Prosessen skal avklare om artikkelen oppfyller krav til AA og UA, og samtidig være konstruktiv ved at merknader skal være konkrete og mulig å forholde seg til.
2. Mot-stemme bør ikke avgis på grunnlag av svakheter og mangler som det er utsikter til å fikses innenfor kandidatprosessen. Omfattende svakheter og mangler mht kriteriene kan umiddelbart lede til mot-stemme.
3. Stemmer teller, men argumenter avgjør: Mot-stemmer må forholde seg konkret til kriteriene. Fasilitator kan se bort fra mot-stemmer som ikke er konkret relatert til kriteriene og om nødvendig underbygget med eksempler.
4. Dersom det er mange for-stemmer er en mot-stemme som regel ikke nok. Blokkerende mindretall bør som regel være minst 2 stemmer.
5. Hovedforfatter bør ikke stemme (eller stemmen teller ikke). I slettesaker ser vi dessverre at partsinnlegg (fra bidragsytere som åpenbart har interesse eller endog ivrer for temaet) aksepteres som del av blokkerende mindretall.
6. Lengde på artikkelen bør ikke være avgjørende for AA eller UA-status gitt at kriteriene er oppfylt. Min erfaring er at lange artikler er vanskelig i å lese (på skjerm) og vanskelig å redigere, kan det kan rett og slett være en fordel med litt kortere artikler der detaljer flyttes til underartikler. Samtidig vil artikler aktuelle for AA og UA som regel være om tema av en viss tyngde og dermed mye stoff i kildene.
7. En del rødlenker er OK så lenge det ikke gjelder tema som underbygger artikkelen til vurdering.

Det var det jeg kom på så langt. --Hilsen Erik d.y. 21. jun. 2026 kl. 11:10 (CEST)

Det er fortjenestefullt at Erik tar tak i dette. Jeg har ikke sjøl engasjert meg i AA- og UA-diskusjonene, men særlig det første poenget - å samtidig være konstruktiv - er helt avgjørende. Samtidig stusser jeg ved punkt 5 over at det trekker inn «I slettesaker ser vi dessverre at partsinnlegg (fra bidragsytere som åpenbart har interesse eller endog ivrer for temaet) aksepteres som del av blokkerende mindretall.» fordi det impliserer at konstruktivt og destruktivt arbeid vektes likt, noe som er en fundamental misforståelse. Havre2020 (diskusjon) 23. jun. 2026 kl. 13:22 (CEST)

Ble litt surrete å nevne slettesaker, men problemstillingen er analog. Jeg har derfor tatt opp spørsmålet til diskusjon på Torget. Hilsen Erik d.y. 23. jun. 2026 kl. 15:54 (CEST)

Her var det dessverre lite respons. Det ville være fint å få et klarere mandat til den som fasiliterer prosessen. Hilsen Erik d.y. 28. jun. 2026 kl. 11:49 (CEST)

Svarer punkt for punkt på de forslag som Erik d.y. legger frem:

1. Allerede i funksjon, det er slik prosessen fungerer i dag.

2. Som punkt 1.

3. Som punkt 1.

4. I praksis som punkt 1.

5. Igjen i praksis som punkt 1, ingen grunn til å skrive ut noe som er innlysende.

6. Lengden på artikkelen skal ikke bety noe annet enn at for AA skal den «være passe lang».

7. Det er ikke noe eksplisitt forbud mot rødlenker, og ingen som har krevet det.

Dersom det er lite respons på et innspill, så kan det være fordi det er lite substans. Ulflarsen (diskusjon) 30. jun. 2026 kl. 22:20 (CEST)

"Lite substans" - takk for usakelig og lite motiverende kommentar. Dersom dette er en utbredt holdning bør vi seriøst vurdere å legge ned UA/AA slik jeg antydet i min overskrift. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2026 kl. 16:53 (CEST)

1. Nei, det er vanlig med kommentarer som er så generelle at det ikke er mulig å forholde seg til, feks "dårlig språk".
2. Nei, dette skjer rett som det er og er døden for kandidatprosesser.
3. Det er feil. Mot-stemmer blir tillagt avgjørende vekt.
4. Mot-stemmer fungerer til dels som veto, det er ikke riktig som Ulf skriver.
5. Ikke innlysende, erfaringer fra analog situasjon i slettesaker viser at det ikke er innlysende.
6. Etablert praksis at lengde ikke er avgjørende.
7. Vel, Ulf er jo blant dem som i konkrete saker langt på vei krever at det ikke skal være rødlenker, et urimelig krav gitt at WP aldri er ferdig.

Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2026 kl. 17:04 (CEST)

Legge ned?

Tross Frankemanns supre innsats er det dessverre lite aktivitet på UA/AA-fronten. Jeg er selv ikke lysten på å fremme flere kandidater slik prosessene har fungert i det siste. Jeg forsøkte ovenfor her å få igang i en saklig og konstruktiv diskusjon om forbedring, det gikk også dårlig. Så da gir jeg egentlig bare opp, inntil videre i allefall. Veldig synd om UA/AA fisler ut, men stas om det opprettholdes aktivitet og gode prosesse tross uklare kjøreregler. Hilsen Erik d.y. 2. jul. 2026 kl. 17:48 (CEST)

Det går nok litt opp og ned med prosjektene våre. Det har vært tider da det har strømmet på med AA og UA og det har vært tider som denne, med tørke. For GA har vi for tiden det problemet at det er for mange forslag og for få til å delta i kandidatprosessen. Det er et luksusproblem, og det skal vi gjøre noe med. GA er et vedlikeholdsprosjekt og en GA-vurdering krever ikke mer enn det som er et minimum for en artikkel. AA og UA pretenderer noe mer, men kanskje er premissene litt for vage? Jeg kunne godt tenkt meg at terskelen for en AA ble satt tydeligere, og dermed slik at mindre ble avhengig av skjønn. Parametrene burde vært mer gjennkjennelige. Hvem er det som skal lese dette og mene å ha fått noe igjen for det? GA er oppslagsverkets minimum. Da vil alle og i hvert fall ungdomsskoleeleven har noe igjenfor å lese. Hva med AA, bør det være gymnasiastens nivå, mens UA av og til bør gjennomleses blitt gjennomlest av en fagperson for å få sitt stempel? Kriteriene bør settes slik at de blir tydeligere og dermed lettere å innfri.

Dernest, men uavhengig av dette, bør man vurdere hvordan avstemningene skal foregå for AA og UA. Må man gå først til AA før UA? Hvis man stemmer samtidig, skal AA og UA oppfattes som to ulike «vedtak», slik at resultatet blir det av dem som får flest stemmer. Eller blir det UA uansett, bare den varianten har mottatt tilstrekkelig med stemmer? Jeg mener det siste, men det kan være noe å klargjøre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. jul. 2026 kl. 14:43 (CEST)

Ja premissene er for vage, både mht terskel og mht prosedyre.

1. Skillet mellom UA og AA er ikke tydelig nok, iallefall ikke slik det praktiseres. En UA er ikke en "særlig god AA", en UA inneholder noe substansielt mer (iallefall slik intensjonen er formulert). På ENWIKI formuleres det litt anderledes der "featured article" (UA) skal være "comprehensive", mens våre kriterier sier presentasjon av nyanser og ulike tolkninger - mulig at dette kan/bør omformuleres.
2. Ikke enig i at man må via AA før nominasjon til UA, selv om det er en naturlig progresjon som anbefales.
3. En UA er alltid AA fordi kriterier for AA er delmengde av UA.
4. UA og AA bør være basert på avstemning, men ikke basert på mening og synsing, det skal være en vurdering og konkret begrunnelse er viktig. Begrunnelse av typen "Jeg synes ikke det er en god artikkel" burde være diskvalifiserende som mot-stemme, dvs at fasilitator kan ignorere slike motstemmer.
5. En flink gymnasisast skal lett kunne lage en AA, det kan være et fint holdepunkt.
6. Jeg tror ikke vi skal innføre fagfellevurdering for UA, da tror jeg ikke det blir flere UA. Fint om fagpersoner bidrar, men på WPs premisser.

Hilsen Erik d.y. 6. jul. 2026 kl. 17:51 (CEST)

Vilkårene for AA og UA er også vurdert i en anbefaling som foreløpig ikke er satt ut i livet, nemlig denne: Wikipedia:Artikkelvurdering. Anbefalingen retter seg mot leseren, ikke skribenten. Til Erik den yngres pkt 5 vil jeg nok si at en alminnelig gymnasiast bør føle utbytte av å lese en AA. En UA bør selvsagt være på det vi kan kalle Wikipedias premisser. I det kan det kanskje ligge at vi ikke skal gå for dypt i teorienes verden, selv om artikkelen blir lang. Men av og til kan vi likevel komme til å strekke oss så langt at det kan være behov for å holde en kontroll av retningen. Dersom vi er enige om at vi skal skrive en encyklopedi, dreier det seg om å tilfredsstille et dagligdags informasjonsbehov. Det bør vel gjelde også UA, bare at beskrivelsen er mer omfattende? GA er en faktasjekket artikkel - på Wikipedias premisser - som må antas å inneholde det vesentligste om temaet, men uten å være utfyllende. Det kan alle få til. Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jul. 2026 kl. 09:37 (CEST)

Ang #1: Dersom det eneste skillet mellom AA og UA er at UA er "mer omfattende" har vi i praksis ikke noe kvalitativt skille, bare en forskjell i mengde. Hilsen Erik d.y. 17. jul. 2026 kl. 22:52 (CEST)

Til Erik d.y. vil jeg bare presisere at flink og energisk ikke nødvendigvis betyr det samme. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 10. jul. 2026 kl. 15:01 (CEST)

GA-prosjektet har etter ti måneder passert 500 artikler. GA-kriteriene er lette å forstå og lette å bedømme. Så gjenstår bare arbeidet, men målet er lettfattelig. Dersom man ønsker å gå igjennom AA og UA-kriteriene, vil kanskje GA-kriteriene være et naturlig utgangspunkt. Hva kreves for en AA i tillegg til GA, og hva krever en UA i tillegg til en AA? Forskjellen mellom GA og AA er svært stor, men man kunne kanskje legge mer i å beskrive den. Nivåskalaen i Wikipedia:Artikkelvurdering viser til at vurderingen tas i tre steg: kriterier, lesernes inntrykk og forslag til bidragsyterne. De to sistnevnte steg er kanskje en slags test på om kriteriene faktisk er oppfylt. Kanskje kunne man ta disse testene inn som en del av kriteriene? Det blir selvsagt skjønnsmessig, men kanskje vil det kunne være en hjelp for tanken? Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jul. 2026 kl. 11:21 (CEST)

Ja GA er et veldig bra tiltak. Skulle nok sett at flere var aktive med nominasjoner og vurderinger i GA-sporet. GA er en god metode for å sikrer kvalitet på bred front, noe WP sårt trenger. Terskelen er ikke høy og WP på norsk har tusenvis av artikler som allerede reelt oppfyller GA eller som lett kan løftes det siste trinnet. Artikkelvurdering er interessant, men burde blitt oppdatert etter innføring av GA. GA tilsvarer cirka B-nivå (men vi har skjerpet krav til referanser). Kanskje ambisjonsnivået bør være at en flink gymnasiast lett bør kunne skrive en GA, slik Trygve nevner, ikke AA som mitt #5 antydet.

For store og viktige tema er det samtidig fint å strekke seg mot AA og UA. Artikkelvurdering trenger oppdatering av kriterier for AA og GA, dessuten fremgår ikke den kvalitative forskjellen mellom AA og UA (slik det beskrives i kriteriene):

• AA: dekkende/komplett og faglig korrekt redegjørelse for temaet (samt være godt presentert språklig etc)
• UA gjelder særlig i tillegg:
  • gjøre rede for nyanser og variasjoner, og presentere ulike perspektiver på temaet
  • gjenspeile faglitteraturen
  • sette temaet inn i større sammenheng

Skillet mellom AA og UA går ihht gjeldende kriterier ikke på omfang, detaljnivå eller "polish", men faglig perspektiv og "dybde". Praksis i kandidatprosessene har trolig ikke tydeliggjort dette skillet og UA har slik sett bare blitt en "spesielt fin AA". Mulig at vi burde ha presisert AA-nivået til å være et trinn mellom GA og UA:

1. GA har med det viktigste - omtrent som en artikkel i et klassisk leksikon
2. AA er dekkende (nær komplett) og faglig presis - en leser uten spesialkunnskaper vil ikke savne noe (en leser med spesialkunnskap vil muligens savne gjengivelse av faglitteraturens drøftinger, perspektiv, teori etc)
3. UA har i tillegg faglig dybde og nyanser

Hilsen Erik d.y. 28. jul. 2026 kl. 10:59 (CEST)

En liten presisering: Jeg har ment at AA-artiklene skal tilfredsstille en gymnasiast som leser. Hvem som skriver artikkelen har jeg ikke ansett som viktig. Ellers ingen kommentar. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 15:38 (CEST)

Refleksjoner

Mine refleksjoner over kvalitetsmerking, både GA, AA og UA, og tilsvarende for lister og portaler:

• Prosessen er kjempefin, men er tids- og ressurskrevende. Personlig greier jeg generelt ikke å engasjere meg i artikler der jeg ikke har et spesielt forhold til emnet.
• All kvalitetsmerking burde være tidsavgrenset. Dersom ingen har interesse og engasjement til å vurdere artikkelen på ny etter N år, burde merkingen fjernes. Alt for mange merkede artikler er dårlige og virker som negativ reklame. Det har vært hevdet i diskusjonen her at en nedgraderingsprosess ikke bør påvirke vårt forhold til en kandidatprosess. Uenig! Vi burde ha en klart etablert prosess for nedgradering.
• Kåringer burde i større grad bruke det som er omtalt som kvalitetskriterier. Jeg stusser ofte over ny-kåringer, og mine tilbakemeldinger ville vært de samme i svært mange tilfeller: Ingressen er for lang, for detaljert og omstendelig. Språket kan gjøres bedre. Lenkebruken er diskutabel. Referansebruken kan forbedres. (Jeg sitter i glasshus!)
• Skal det være motivasjon i å jobbe fram «egne» artikler som kvalitetsmerkede, må det være mer mening i begrepene enn i dag - for alle nivå av merking.

Se eksempelvis på den «utmerkede» listen Liste over Norges høyeste fjell - den er på ingen måte i samsvar med anbefalingene på Wikipedia:Lister og er merket med «trenger flere og bedre referanser». Dette gir ikke mening, og det er lett å nevne mange slike eksempler.

Grunnen til mangel på engasjement er for meg altså en blanding av ressursprioritering og en oppfatning om at den totale situasjonen for kvalitetsmerkingen i dag ikke motiverer til innsats. Igjen kan jeg kanskje si at en opprydding er nødvendig for å få fast grunn under beina. Toba (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 15:05 (CEST)

Takk for gode refleksjoner Toba. Jeg vil svare deg på noen av punktene om mine egne refleksjoner rundt prosessen med GA, AA og UA.

Jeg er enig med deg med at det er en fin prosess og også tids- og ressurskrevende. Dette er noe en må reflektere over om en ønsker å starte eller delta i en slik prosess. Dog er min erfaring at vi har tid og det er sjelden noe som haster i en slik prosess; dialog er nøkkelen IMO.

Tidsavgrensing: Tja, tenker du at GA, AA og UA er et "sertifikat" som må fornyes med en gitt tidsintervall gjennom en formell prosess?

Nedgradering finnes det allerede en prosess for. Se Diskusjon:Versjoner_av_Fedora#Revurdering_av_AA_status.

Ad kåringer og kvalitetsmerking. Etter min mening er dette allerede en del av prosessen i slike kåringer: Vi gir tilbakemeldinger til hovedforfatter om det er noe som bør endres eller tilføyes o.l. Mulig jeg misforstår noe her?

Om heving av kvalitet på listeartikler er jeg enig at det nok er et vedlikeholdsetterslep. Kanskje et forslag kan være å skrive et eget innlegg på Torget med et par eksempler og invitere til dugnad? Jeg bidrar gjerne :) Znuddel (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 16:04 (CEST)

@Znuddel: Takk for kommentarer! Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til kvalitetsmerking, som jeg betrakter som et tveegget sverd. Noen admin-sider framstiller merkingen som et belønningssystem, og det vil det alltid være. Men viktigere er hva merkingen forteller en leser og andre skribenter. Når vi gang på gang serverer kvalitetsmerkede sider som oppfattes som heller middelmådige, så trekker dette ned totalinntrykket til Wikipedia. Jeg er helt klar over at det beste er å være konstruktiv (som du forbilledlig er!), og hjelpe til med å forbedre sidene, men jeg har valgt å nedprioritere dette, noe jeg altså prøvde å grunngi.

Ja, jeg ville foretrekke merkingen som et tidsavgrenset sertifikat. Både fordi synet på kvalitetskrav har endret seg over tid og fordi artiklene blir redigert videre.

Lenge oppfattet jeg kvalitetsmerkingen som et hinder for videre redigering: Jeg ville ikke endre en side som tilsynelatende var blitt vurdert som anbefalt og god.

Takk for henvisning til Fedora-artikkelen og revurderingen. Jeg har lett etter noe slikt, uten å finne. Nedgraderingsrosessen burde være symmetrisk med oppgradering: ha en beskrevet prosess, en admin-samleside, osv. Prosess-merkingen burde også være i selve artikkelen, ikke bare på diskusjonssida. Lenker i malen fungerer ikke. Personlig ville jeg kanskje engasjere meg mer i nedgraderinger enn i oppgraderinger...

Tilbakemeldinger jeg har sett i nominasjonsprosesser går mye på innhold og på mindre detaljer. Inntrykket mitt er at en rekke andre kvalitetskrav ikke blir vurdert eller blir feid under teppet. Jeg nevnte kort og konsis ingress, som for meg ville være helt kritisk i en slik vurdering, ikke minst når mange nå leser på mobil. Gode artikler kan fort bli lange og omfattende, og desto viktigere er ingressen. Vi kan selvsagt diskutere hva som er «kort og konsis», og anbefalinger på Wikipedia: gir ulike tallfestinger. Jeg er ikke ute etter å telle avsnitt eller ord, men en vurdering av ingressen burde være en obligatorisk del av en nominasjonsprosess. Sammen med en vurdering av språk, lenkebruk, ... Jeg vet at dette er omtalt som kvalitetskrav, men inntrykket mitt er altså at dette i liten grad blir fulgt opp. Av og til klør jeg i fingrene etter å stramme inn ingressen, gjøre en språkvask, sette punktum, sette komma, men jeg rekker aldri å gjøre dette i en relativt kort nominasjonsprosess. Selvsagt kan jeg gjøre dette også i ettertid, men så var det igjen prioritering og ressurser... Respekt for alle som vil bruke tid på dette, men merkingen er et svært krevende «konsept», med både positive og negative sider. Toba (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 17:46 (CEST)

På sett og vis kan kvalitetsmerking være et hinder for videre redigering. AA/UA-prosessene er relativt pirkete (ja, jeg har selv bidratt) og da kan jo nye redigeringer utløse behov for å pirke. Men jeg ser det ikke slik, særlig for litt eldre AA/UA er det ofte klare mangler mht blant annet til kildebruk og utbedringer er ofte long overdue. For relativt ferske AA/UA bør man nok se nøye på artikkelen og kanskje også på merknadene fra kandidatprosessen. Hilsen Erik d.y. 7. aug. 2026 kl. 18:19 (CEST)

Kvalitetsmerking er primært til for leseren, men det er også fint som gulrot.

Ellers er jeg enig i at en del ingresser blir for lange og kompliserte, særlig ved lesing på små skjermer. Jeg har også kommet til at UA-artikler lett blir for lange, dersom de ikke er veldig godt strukturert blir de vanskelig å lese (og faktisk vanskelig å redigere). Jeg tror vi i større grad bør bestrebe oss på flytte detaljer til underartikler, så i stedet for å dekke temaet med en stor artikkel et knippe mindre. Hilsen Erik d.y. 8. aug. 2026 kl. 20:28 (CEST)

Det har vært en klar heving av kvalitetskravene til AA og UA samt GL, stort sett med god grunn, men også tegn til at "stigen har blitt trukket opp" og stilles urimelige krav. Så AA/UA nå er veldig mye bedre enn AA/UA/GL for 15 år siden.

Enkelte artikler burde kanskje ha datostempling pga temaets natur (ting som utvikler seg), mens for historiske "ferdige"/fastfrosne tema (feks biografier om avdøde) er datostempling mindre påkrevd. Hilsen Erik d.y. 7. aug. 2026 kl. 18:24 (CEST)

For sistnevnte vil det sannsynligvis ikke komme store redigeringer som endrer fullstendig på (deler av) innholdet heller. Det vil være type pirk og kodeplukk. Dersom datostempling innføres vil en jo se redigeringshistorikk siden artikkelen fikk kvalitetsstempelet. Det bør være en relativt rask prosess å avgjøre om slike «fastfrosne» tema fortsatt er UA/AA.

For artikler som har et kvalitetsstempel er det om de fortsatt er på dette nivået en må vurdere. Avhengig av hvor inngripende endringene siden den ble UA/AA er, vil det i mange tilfeller være en mindre tidkrevende/omstendelig prosess enn da den ble merket med dette. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 19:27 (CEST)

@1000mm: @Erik den yngre: Ta biografien om avdøde Rudolf Vrba som eksempel, der poenget mitt ikke er å vurdere om den fortjener statusen som AA. Den ble utnevnt i 2021, og etter dette er det gjort vesentlige endringer. Jeg er skeptisk til å opprette en status der vi gir inntrykk av nåværende versjon er vurdert som spesielt velskrevet og med generell høy kvalitet (av alle slag). En ikke-oppdatert status kan synes å indikere at bare lengde og innhold teller. Og merk at en vesentlig endring ikke trenger ha noe med størrelse å gjøre, det er mange typer mindre endringer som kan forringe en artikkel.

I en ideell verden skal lesere bidra til å flagge artikler som bør vurderes på nytt, og det kan være flere grunner til dette bør gjøres. Dette fungerer imidlertid svært dårlig i dag, og vi ender opp med alt for mange middelmådige merkede artikler. Dette slår tilbake på Wikipedia, og det bekymrer meg. Som kvalitetsstempel har det hos meg ikke spesielt høy tillit.

PS: Du har ingen grunn til å skamme deg over artikkelen om Rudolf Vrba, Erik, og arbeidet ditt for å heve både innhold og kvalitet setter jeg generelt stor pris på. Toba (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 21:00 (CEST)

Litt usikker på hva du @Toba mener med dette:

Jeg er skeptisk til å opprette en status der vi gir inntrykk av nåværende versjon er vurdert som spesielt velskrevet og med generell høy kvalitet (av alle slag). En ikke-oppdatert status kan synes å indikere at bare lengde og innhold teller.

Vi må regne med at artikler på WP redigeres, også etter tildelt status UA/AA/GL, og det er ikke realistisk å ha en løpende vurdering om endringene er innenfor UA/AA/GL kriteriene. Men blir det flere vesentlige endringer som undergraver status er nedgradering et alternativ.

For tema som endres (feks biografier over levende personer) kan manglende oppdatering være grunn til nedgradering. Hilsen Erik d.y. 9. aug. 2026 kl. 09:48 (CEST)

@Erik den yngre: Jeg er tilhenger av at kvalitetsmerking primært skal informere lesere og andre skribenter, belønningsaspektet bør være underordnet, selv om det alltid er til stede. Som informasjon til en leser, mener jeg at en merking er direkte villedende når sider er vesentlig endret. Og hva som vil være «vesentlig» vil altså kunne variere. Nei, jeg foreslår ikke løpende vurdering, det er som du skriver umulig. Men jeg ville ønske meg langt oftere revurderinger, gjerne delvis basert på objektive kriterier (revurder etter to år, revurder etter 10 % endring i størrelse, ...) Hvis ingen bryr seg med å ta tiden til å revurdere, så bør vi ubønnhørlig nedgradere. Fordi prosessen med å nedgradere er utydelig og fordi få bryr seg, så blir dagens merking i praksis (nær) evigvarende. Da gir merkingen ikke mening for meg, og den virker mot sin hensikt. Håper dette gjorde tankene mine klarere! Toba (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 15:30 (CEST)

Et sjablongmessig krav om revurdering basert på endring i størrelse er neppe heldig. La oss si at artikkelen koder infoboksen lokalt, så endrer man til å hente fra Wikidata, samt reduserer innledningen til å inneholde bare årstall og fjerner automatiske f.år og d.år-kategorier. Da kan det forsvinne store mengder bits and bytes, uten at innholdet forringes.

Det kan også være layoutmessige endringer som medfører ganske store forskjeller i kildekode (bits and bytes) uten at innholdet endres. Noen artikler har tabeller i filmografi, tabeller med to kolonner: årstall og tittel. Så enkle tabeller er like greit å vise som kulepunktliste.

InternetArchiveBot endrer på referanser ved å legge til arkiv-url og metadata tilhørende dette, noe som fører til en økning i «filstørrelse».

Sikkert andre eksempler også, som påvirker størrelsen i bits and bytes, uten noen reell endring i innhold. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 16:07 (CEST)

@1000mm: Og i slike tilfeller vil en revurdering kunne gjøres på null komma niks... Poenget mitt er at så lenge en ikke vektlegger betydningen av vedlikehold av slik merking, så råtner det på rot. Jeg innser imidlertid at det ikke blir noen endring i dette systemet. Toba (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 21:09 (CEST)

Det må være en helt spesiell form for krisemaksimering når man mener at Wikipedia:Kandidatsider ligger på sotteseng. I vårhalvåret var det 9 godt gjennomførte kandidatprosesser. Altså en hver tredje uke i snitt. Det er ikke «sotteseng» i min ordbok. I alle den tiden jeg har deltatt, har Wikipedia-samfunnet vekslet mellom ulike satsningsområder, samarbeidsprosjekt og motivasjons-knep. Noen av disse er borte, men de fleste vedvarer med varierende intensitet gjennom årene. Kan hende at 9 kandidatprosesser på 26 uker er mindre enn man kunne ønske seg, men det kan endre seg med sammensetningen av aktive skribenter over tid. Og uansett virker det merkelig å avvikle noe som fungerer godt så ofte som hver tredje uke.

Hvis noen fremdeles trenger et kurs i forskjellene mellom AA og UA, kan jeg godt gi det ved en anledning. Kortversjonen her: I en AA-artikkel skriver vi at Oscar Torp var statsminister fra 1951-55. I en UA-artikkel gjengir vi ulike kilder og teorier om hvorfor Gerhardsen gikk av, hvem som var alternativene til Torp, og hvorfor Torp gikk av. Mvh M O Haugen (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 19:42 (CEST)

Filmartikler: innføre nye standarder for oppslagstermer?

Jeg arbeider ganske mye med film- og TV-relaterte artikler. Der oppstår ofte to utfordringer:

1. Flere filmer/TV-produksjoner har samme tittel - iblant fordi det lages nye versjoner, eksempelvis kom animasjonsfilmen Mulan i 1998 (per nå omtalt i artikkelen Mulan (film)), men i 2020 ga Disney ut en ny versjon med samme tittel.
2. Noen utenlandske filmer/TV-produksjoner har artikkel med originaltittelen som oppslagsord, andre har norsk tittel som oppslagsord. Ofte finner man ikke artikkelen om filmen, fordi man leter etter "feil" tittel.

Jeg har derfor to forslag:

1. Alle film-/TV-artikler skal navngis slik: "Filmtittel (film fra årstall)" - uansett om det kjennes noen andre filmer/TV- med likelydende tittel. Da blir det vanskeligere å lenke til feil film fra regissør- og skuespiller-biografier, og man unngår også at man må lenke om en rekke eksisterende blålenker den dagen noen oppretter (f.eks.) en artikkel om Mulan (film fra 2020), og må gjøre Mulan (film) om til pekerside.
2. Når man oppretter en ny film-/TV-artikkel om en produksjon med ikke-norsk tittel, skal man alltid sørge for å opprette en omdirigeringsside med originaltittelen som oppslagsord (i alle fall for språk skrevet med det latinske alfabetet), dersom produksjonen har en norsk tittel som brukes som artikkelnavn.

Jeg mener dette vil spare mange bidragsytere for mye opprydningsarbeid på sikt. Og kanskje også gjøre det lettere for oss å få nye artikler; f.eks. kvier jeg meg nå for å opprette artikkel (spire) om Mulan-filmen fra 2020, fordi jeg vet at da må jeg også inn og omgjøre Mulan (film) til pekerside samt rette opp lenker i alle biografer, maler og annet som kan tenkes å lenke til Mulan-filmen, og faktisk bare gjelder Mulan (film fra 1998). Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 10:33 (CEST)

Såvidt jeg forstår er dette to uavhengige problemstillinger

• Ang #2: Enig, dette bør være god skikk. Dette gjør søk lettere og kanskje ligger originaltittelen som rødlenke et sted. Antar dette er relevant også for bøker og tv.
• Ang #1: Tror jeg er enig i denne også, det vil gi et entydig oppslag og vil ikke gi behov for endring av oppslag når det kommer ny ting med samme tittel. Men ikke nødvendigvis gjennomføre som full omlegging av eksisterende artikler - primært for nye artikler og etterhvert også for eldre artikler.

Hilsen Erik d.y. 19. jul. 2026 kl. 11:39 (CEST)

Ja, enig: jeg tenkte ikke at en slik omlegging av standard skulle utløse en "plikt" til å oppdatere/flytte masssssevis av eksisterende artikler, men at vi på sikt kan få ned vedlikeholdsbehovet som utløses av at man vil gjøre noe så enkelt som å opprette én ny filmartikkel ... (Og så kan man gradvis få innarbeidet dette også i eldre artikler, i tidens fylde.) Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:35 (CEST)

Sånn bare for å tydeliggjøre: noen filmer er det veldig sannsynlig at det aldri vil dukke opp noen nyversjon av, enn si noen produksjon som tilfeldigvis får samme tittel - som 1732 Høtten fra 1998. Det er liten grunn til å frykte at den oppslagstermen vil kunne skape voldsomt merarbeid for bidragsyterne på Wikipedia fordi det oppstår forvekslingsfare, ergo vil det ikke være noe poeng å bruke tid på å gå tilbake og flytte den filmartikkelen til 1732 Høtten (film fra 1998). Men om den skulle vært aktuell å opprette for første gang høsten 2026, så burde den rutinemessig opprettes med det her rødlenkede navnet - fordi det er ny standard for "hvordan vi gjør ting på bokmåls-Wikipedia". Hvis altså forslaget (forslagene) får tilslutning! :) Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:43 (CEST)

@Erik den yngre: du nevner bøker og TV: ja, TV mener jeg bør likestilles i forslaget. "Audio-visuelle produksjoner" var det jeg hadde i tankene. Når det gjelder bøker, tenkte jeg i utgangspunktet at problemstillingen blir litt annerledes - en og samme bok kan ligge til grunn for en rekke filmer, f.eks., derfor trenger vi f.eks. "Klokkene ringer for deg (roman)" som motstykke til filmene, men vi trenger ikke å legge til utgivelsesåret i "bok-parentesen". Men dét var nok litt korttenkt av meg! Så klart finnes det jo ulike bøker med samme tittel, kanskje særlig i forbindelse med oversettelser, men også fordi noen boktitler er mer generiske enn andre. Likevel tror jeg behovet for en ny standard er mindre for bøker enn for film- og TV-produksjoner; uansett er det kanskje enklere å behandle oppslagstermer som gjelder bøker, separat? Selv jobber jeg også mye med artikler om bøker og forfattere, og har inntrykk av at det oppstår færre kollisjoner på bokfronten enn på film/TV-siden. Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:52 (CEST)

Tror du er inne på noe. Men å lage en omdrigering fra utenlandsk originaltittel kan by på samme problem. Spesielt engelskspråklig. Det kan være både andre filmer, musikkalbum og tv-produksjoner som har samme navn (som f.eks. engelske Carry On som er tittelen på flere filmer, mange album, en bok og en drøss med sanger). Da bør også originaltittelen ha informasjon i parantes. Ezzex (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 11:42 (CEST)

Absolutt enig, @Ezzex: også originaltittelen må ha informasjon (av typen "film fra 1998") i parentes! Fint du påpekte dette: jeg burde presisert at tillegget i parentes bør legges på alle, uansett om oppslagstermen er på norsk eller på annet språk. Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:30 (CEST)

Jeg bruker nesten alltid å titte over til engelsk wikipedia for å sjekke ut om det er flere ting med samme tittel før jeg opprettet en ny artikkel. Ezzex (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:52 (CEST)

En lur forholdsregel! Men jeg tror en slik ny standard vil kunne redusere behovet for å gjøre slik sjekk (som jeg vil tippe at du som rutinert "film-wikipedianer" er temmelig alene om?); det er vel lite sannsynlig at det er flere enn én utgivelse med samme tittel som har premiere samme år. Håpet mitt er å redusere den samlede tidsbruken vår, på sikt ... Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 13:58 (CEST)

(... samt å få både færre feillenkinger, og færre rødlenker. Win-win-win, med andre ord? Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 14:00 (CEST))

Bare i ytterst skjeldne tilfeller utgis to identiske filmtitler på samme år. Ezzex (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 14:15 (CEST)

Tja, er ikke beskrivelser fra Wikidata (gjerne noe à la «statlig film fra ÅÅÅÅ», så lenge det er lagt inn) vist når man bruker lenkefunksjonen? Om jeg skjønner rett, forventes det at man istedenfor å titulere likt O’ Horten, at man heller gjør O’ Horten (film fra 2007), åpner det opp for veldig mye ekstraarbeid og overflødige pekere/omdirigeringer for verk som sannsynligvis ikke kommer til å dele tittel med noe. For dem som redigerer i kildetekst, kan det også bringe mye bruk av ekstra tegn for verk som i grunn ikke kan forveksles med andre, f.eks. ''[[Everything Everywhere All at Once (film fra 2022)|Everything Everywhere All at Once]]'' og ''[[Shrek – Lykkelig alle sine dager (2010)|Shrek – Lykkelig alle sine dager]]''. I grunn mener jeg at den enkleste tittelen bør gå til originalverket eller det mest forventede verket.

Støtter for øvrig at det bør oppfordres til å opprette en omdirigering fra originaltittel – jeg mener for øvrig det ikke bør være straffbart å glemme eller ikke gjøre dette. EdoAug (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 15:25 (CEST)

@EdoAug, Wikidata er dessverre kun til begrenset hjelp her. I praksis får man seg mange "overraskelser" når man vil opprette nye film-artikler (og TV-artikler); det er jo ikke et komplett oversiktsverk vi har på Wikipedia, vi har masse huller i det samlede nowiki-korpuset. Så ved å ta med verkstype + årstall ved opprettelsen av nye artikler, vil arbeidsmengden for fellesskapet kunne reduseres totalt sett og feillenkingen tilsvarende. Ikke minst når man vil lenke opp fra filmografier i biografier (regissører, skuespillere, komponister ...etc.): noen ganger er feltet "Beskrivelse" på Wikidata fylt ut, og da er dét til stor hjelp, men i mange tilfeller er man nødt til å gå inn på et søketreff for å sjekke: er dette den filmen jeg ønsker å lenke til, eller noe helt annet? (Nå i sted ville jeg lenke til filmen Cashback fra en filmografi - jeg fikk opp treffet Cashback, og måtte åpne den artikkelen for å oppdage at den ikke dreide seg om noen film ... Jeg ønsker at vi skal bruke mindre tid blant annet på sånne bomturer! Og jeg blir mer og mer overbevist om at jeg har skissert en god måte å redusere tidsbruken på. Wikidata er bra, men vi bør hverken forvente eller innrette oss etter en forventning om at bidragsytere på Wikipedia gjør jobben som trengs borte på Wikidata. :) Annelingua (diskusjon) Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 15:41 (CEST)

Wikidata var vel egentlig et mindre punkt i kommentaren min. Hva mener du om resten? Å forvente at enhver film (og eventuelt for å gjøre det konsekvent: alle verk) skal ha parentes, kanskje en pekerside og en omdirigeringsside, pluss formatering på lenker, så åpner det opp for veldig mye rot, merarbeid, unødvendig bruk av lagringsplass. EdoAug (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 17:25 (CEST)

@EdoAug: oi, sorry, jeg svarte visst ikke ut alt du spurte om. Beklager! - altså: for det første er forslaget mitt avgrenset til artikler om film- og TV-produksjoner. (Se for øvrig min kommentar til Erik d.y., om at forslaget her ikke omfatter boktitler.) Der er blir det iblant nesten uoverkommelig å sette i gang og opprette nye artikler, fordi det viser seg å eksistere artikler på likelydende titler - og dermed blir man nødt til ikke bare å researche om filmen man fattet interesse for, men også drive og flytte gamle artikler, opprette pekersider, korrigere gamle blålenker - og timene flyr. Jeg foreslår som nevnt i et annet innlegg ikke å flytte alle eksisterende artikler om filmer og TV-produksjoner, men å innføre en ny navngivningsstandard som kan brukes ved opprettelsen av nye artikler, og tas i bruk også på eldre artikler ved behov.

Når det gjelder omdirigeringssider og pekersider: nei, jeg tenker ikke det er behov for massevis av slike sider. Tenkt eksempel - jeg finner opp filmtitler nå, for illustrasjonens skyld:

• 1. september 2026 oppretter jeg artikkelen Traktor-Jens (film fra 1956), om en norsk film med denne originaltittelen. Inntil da har det ikke eksistert noen artikler hverken på nowiki eller i resten av Wikipedia-universet som inneholder begrepet "Traktor-Jens" - dette er fullstendig upløyet mark. Ergo oppretter jeg hverken noen omdirigeringsside, eller noen pekerside. Men jeg lenker fra og til regissør- og skuespiller-biografier på vanlig måte.
• 1. november 2029 oppdager noen at det i 2028 ble laget en ny versjon av filmen fra 1956, med samme tittel, og vedkommende wikipedianer oppretter derfor Traktor-Jens (film fra 2028). Da kan det opprettes en pekerside på Traktor-Jens (film) (eller for så vidt på Traktor-Jens, men jeg forutsetter her at den figuren ene og alene eksisterer i disse to filmene, det er f.eks. ingen romanfigur). Men jeg kan ikke se at dét blir nødvendig; det vil ikke foreligge noen forvekslingsfare som må avhjelpes med en pekerside. Det blir heller ikke nødvendig å lenke om fra filmografiene til biograferte knyttet til den første filmen, for den jobben ble gjort riktig allerede 1. september 2026, selv om ingen den gangen forutså at det ville bli gjort en nyinnspilling i fremtiden.

Dét er slik jeg tenker meg at vi kan lette det fremtidige arbeidet - og samtidig forebygge at brukere havner på feil artikkel fordi ingen har orket å påta seg å opprette artikkel om "film nr. 2 med samme tittel". Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 18:15 (CEST)

Det viktige her er vel at man også oppretter pekersider med bred oversikt over både TV- og filmutgivelser, bokutgivelser, teateroppsetninger, album- og sangtitler, stedsnavn og eventuelt andre ord og uttrykk gjerne inkludert notable rødlenker. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 19. jul. 2026 kl. 14:58 (CEST)

Selvfølgelig. Det gjøres stadig vekk av både andre bidragsytere og av meg selv; se f.eks. pekersiden jeg publiserte nå nettopp på oppslagsordet Happiness (fordi jeg oppdaget på enwiki at det finnes flere engelskspråklige filmer med den tittelen, ikke bare Happiness (film fra 1998). Det viktige her er imidlertid hvordan man kan bedre kan forebygge lenkeråte, feillenking, generelt ekstraarbeid. Annelingua (diskusjon) 19. jul. 2026 kl. 15:29 (CEST)

Støtter dette inititativet og mener vi også på andre områder bør komme potensiell flertydighetsproblematikk i forkjøpet som standard. Blant den mest lavthengende frukten er å bruke fullt navn som oppslagsform i biografier og ikke navnet personen er mest kjent under. Dette vil også skape intern konsistens med innledningssetningen, og så kan heller infoboksen tydeliggjøre kortformen. Bruk av omdirigeringer/pekersider sørger for at lesere kommer til riktig sted også ved søk på kortform. ~2026-30410-97 (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 09:20 (CEST)

Skriptet Move+

Relatert til praktisk og teknisk arbeid ved flertydige titler.

Uavhengig av om forslaget får tilslutning eller ikke – en tilslutning vil på lang sikt redusere behovet for flytting av plutselig flertydige titler – så vil det være et utall antall gamle artikler hvor flertydighet kan oppstå i uoverskuelig fremtid.

Når det da vil være en stor jobb å rette opp i alle de gamle lenkene, kommer skriptet Move+ til hjelp. Se Wikipedia:Torget#Move-skript. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 16:01 (CEST)

@1000mm: er det greit at jeg legger inn en kommentar her om at @Jon Harald Søby og du i kveld har diskutert skriptet Move+ og vel konkludert med at siden det er spesifikt skrevet for enwiki, vil det koste uforholdsmessig mye tid og arbeid å tilpasse det til nowiki? Jeg fulgte lenken du postet 28. juli nå nettopp, og oppdaget "den videre utviklingen i saken". Mvh Annelingua (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 00:11 (CEST)

Selvsagt @Annelingua! :-) Det bør jo helt riktig nevnes her også at dette skriptet utgår for no-Wiki sin del, og dermed ikke kan hensyntas ifm. trådens tema. Godt tenkt! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 00:13 (CEST)

Flott, @1000mm! Jeg var ikke kompetent til å vurdere skriptet, men konklusjonen dere trakk skjønte jeg da i det minste! :) Annelingua (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 00:38 (CEST)

Eksemplifisering av behovet

Etter "feriefravær fra Wikipedia" tar jeg opp tråden jeg startet i juli. I kveld kom jeg over et godt eksempel på hvorfor en endring slik jeg skisserte innledningsvis ville være til hjelp. den lange listen over filmer som finnes i biografien her: Adolphe_Menjou#Filmografi_(utvalg) er noen av filmene utstyrt med iw-lenke, men langtfra alle. Jeg oppfatter en god del av filmtitlene som såpass generiske at det godt kan være andre filmer med samme titler - enten på originalspråket eller i engelsk eller norsk oversettelse. Det ville tatt ganske mye tid å sjekke alle mulige varianter av oppslagstermer, som eksempel:

• 1936: Melkeveien - mulige varianter er Melkeveien, Melkeveien (film), Melkeveien (film fra 1936)
• 1939: Golden Boy - mulige varianter er Golden Boy, Golden Boy (film), Golden Boy (film fra 1939)
• 1946: Heartbeat - mulige varianter er Heartbeat, Heartbeat (film), Heartbeat (film fra 1946)

... og merk da at filmen fra 1936 ganske sikkert ikke hadde "Melkeveien" som originaltittel; kanskje finnes det en artikkel på bokmåls-Wikipedia med oppslagsterm The Milky Way? Men i så fall ser jeg på enwiki at det er laget tre engelskspråklige filmer med originaltittelen The Milky Way (i tillegg til at ytterligere fem har fått den tittelen i engelsk oversettelse); se https://en.wikipedia.org/wiki/Milky_Way_(disambiguation). Det er vel bare et tidsspørsmål om når bokmåls-Wikipedia får artikkel om The Milky Way (film fra 1922), The Milky Way (film fra 1936), og The Milky Way (film fra 1940)? Som man ser i punktlisten over: mine hit-and-miss-lenkinger her av de tre oppføringene i Adolphe Menjou-filmografien får noen treff, men jeg må inn og sjekke hvert treff for å sjekke om det er de riktige treffene. Jeg håper disse eksempelene tydeliggjorde hvorfor jeg mener en ny standardisering av filmtittel-oppslagstermer kan virke tidsbesparende? Annelingua (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 00:36 (CEST)

Jeg er grunnleggende enig i dine poenger om parantesbruk, men synes at disse norske pekersidene kunne hatt et større perspektiv med flere betydninger enn hovedsakelig film. Se for eksempel på den engelske pekersiden for en:Heartbeat vs den norske pekersiden Heartbeat. Den norske pekersiden blir jo veldig kort. Men det viktigste poenget her er jo selvfølgelig å få opprettet selve pekersiden(e), slik at de kan utvides etterhvert. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 5. aug. 2026 kl. 11:45 (CEST)

At den norske pekersiden er adskillig mindre innholdsrik skyldes jo at vi har bare en brøkdel av alle disse artiklene. En pekerside skal først og fremst peke til artikler vi har, med denne tittelen, ikke fortelle om alt mellom himmel og jord som gjelder oppslagsordet.

For øvrig omskrev jeg og utvidet den pekersiden litt nå. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 12:58 (CEST)

Publisering av ny artikkel

Jeg har laget et utkast til artikkel om Ode, som er norges største oppdrettsselskap for torsk: https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Hvh78/Ode_AS. Jeg er ansatt i Ode, og ber om at en uavhengig redaktør vurderer notabilitet og nøytralitet og publiserer siden til "Ode AS"hvis den holder mål. Hvh78 (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 13:08 (CEST)

Jeg syns det mangler noen referanser her. Største norske oppdrettsselskap for torsk, er en påstand som jeg syns det skal bedre referanser til, enn avisartikler/skryteartikler fra selskapet selv (referansen på kyst.no sier "skriver selskapet", så jeg antar at det er en videreformidling av en pressemelding, og ikke selvstendig journalistisk arbeid). Hva er kilden til at man kan si at det er 30% av omsetningen av norsk torsk?

Ikke at jeg mener det bør skrives i artikkelen, men hvor mye torsk produseres når man sammenligner med hele fiskenæringen? Det er imponerende for et selskap å få til 30% hvis hele den norske torskeeksporten er 20% av fiskerinæringen, ikke like imponerende om torsk utgjør 0,02% av norsk fiskerinæring... Dette er viktig informasjon for å vite om Wikipedia bør ha artikkelen eller ikke Lars Åge (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 13:59 (CEST)

Norges Sjømatråds rapporter er offentlig tilgjengelig og beste kilde til volumtall, og finnes på https://www.seafood.no/markedsinnsikt/apen-statistikk/uke/. Her finnes volum og pris for eksporten av all sjømat fra Norge per uke, fordelt på arter, produkter og land. Av konkurransehensyn vises ikke de forskjellige bedriftenes eksport løpende, kun det totale oppdrettstallet samlet. Man finner også at oppdrettstorsk utgjorde 43% av samlet volum av eksportert torsk i 2025 (villtorsk var da 57%). Det er enighet innad blant torskeoppdrettere at Ode er den største torskeoppdrettsaktøren i Norge, som kan bekreftes i regnskapstall for selskapene. Hvh78 (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 14:37 (CEST)

Jeg har ingen tvil om at selskapet er den største torskeoppdrettsaktøren, men Wikipedia er avhengig av at noen faktisk (offentlig) sier det, som vi kan henvise til. Wikipedia skal i utgangspunktet gjengi hva andre sier, ikke finne på ting på egen hånd. Gode referanser er viktig her, og som sagt syns jeg ikke en artikkel basert på en pressemelding er veldig god kilde til fakta. Vi kan heller ikke be folk om å sitte å lese igjennom regnskaper til et uspesifisert antall bedrifter for å bekrefte informasjonen.

Når jeg summerer opp tallene for total eksport for sjømat (1,3 millioner tonn i 2025) og for torsk (66 000 tonn), kommer jeg til at torskenæringen har ca 5% av den norske eksporten av sjømat, noe som skal tilsi at Ode har ca. 1,6% av norsk eksport av sjømat (forbeholdt at vi kan se bort i fra innenlands salg). Det er isolert sett en ganske stor andel av en viktig næring for Norge, men jeg er usikker på om det forsvarer en egen artikkel om selskapet (det skal generelt sett mye til for at et selskap får egen artikkel på Wikipedia, hvis det ikke er størst/best/viktigst innenfor sin bransje, og jeg vil anse dette til å være sjømatnæringen, ikke torskeoppdrettsnæringen). Hører gjerne innspill fra andre her. Lars Åge (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 15:14 (CEST)

Wikipedia på norsk bokmål dekker næringslivet dårlig, og jeg mener at vi bør være åpne for artikler om firmaer med flere hundre ansatte i Norge, som synes å være tilfelle her. Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2026 kl. 08:30 (CEST)

Jeg er enig med Lars Åge i at påstanden om at Ode er Norges største torskeoppdrettsselskap bør dokumenteres med uavhengige kilder. Opplysninger fra selskapet selv eller videreformidlede pressemeldinger er etter min mening ikke tilstrekkelig grunnlag for en så sentral påstand i ingressen. Dersom det ikke finnes gode sekundærkilder som underbygger både størrelsen og den encyklopediske betydningen, bør dette også inngå i vurderingen av artikkelens notabilitet. Znuddel (diskusjon) 22. jul. 2026 kl. 15:29 (CEST)

Enig med Lars Åge her. Notabilitet bør underbygges ved omtale i allmennmedia, ikke basert på opplysninger fra selskapet selv. Størrelse (300 ansatte) kan tale for relevans, mens alder (stiftet 2020) taler ikke for relevans. Viktige opplysninger type "størst i bransje X..." bør fremgå konkret med tall og resyme gjengitt i allmennmedia, ikke som en syntese av informasjon fra regnskaper og statistikk (det blir en type original forskning). Hilsen Erik d.y. 23. jul. 2026 kl. 10:01 (CEST)

Karoline Haukaas Eilertsen lagde en masteroppgave ved Uit (Norges arktiske universitet), fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, med tittel "Utviklingen av torskeoppdrett i Norge" i 2025, der det på side 28, i tabell, er listet opp de fem største torskeoppdretterne i Norge, og der det står tydelig at Ode i 2025 hadde flest produksjonslokasjoner av selskapene. Tabellen er basert på Fiskeridirektoratets aquakulturregister. Jeg undersøker nå om masteroppgaven er publisert på nett noe sted, og fortsetter å søke etter andre kilder for påstanden om at Ode er norges største torskeoppdretter. Disclosure; Karoline Haukaas Eilertsen er nå ansatt i Ode. Hvh78 (diskusjon) 23. jul. 2026 kl. 10:27 (CEST)

E24/VG laget denne saken om Ode: https://e24.no/boers-og-finans/i/aJ8qna/torskeoppdretteren-ode-leverte-overskudd-paa-66-millioner.

Dette taler vel for notabilitet. Journalisten har sett på regnskapet, og må vel betraktes som en uavhengig kilde? Hvh78 (diskusjon) 30. jul. 2026 kl. 13:31 (CEST)

Hei, Wikipedia har ikke redaktører, spissformulert er alle som bidrar her sin egen redaktør. Samtidig er det ingen som eier en artikkel, heller ikke om seg selv, eller om et firma de eier. Enhver som ønsker kan bidra til artikler, og slike bidrag skal - ideelt sett - føre til at artikkelen blir bedre, ved alt fra korrekturlesing, innlegging av illustrasjoner og kilder for innhold som bør underbygges med det.

Det er også opp til hver bidragsyter å legge ut artikler. Så etter ditt innlegg her har stått en stund, og det ikke er noen flere innspill, må du selv vurdere om du vil legge den ut. Min oppfatning er at det er akseptabelt å publisere artikkelen, men andre her kan ha andre oppfatninger. Ulflarsen (diskusjon) 2. aug. 2026 kl. 08:40 (CEST)

Jeg mener jeg har lagt til dokumentasjon på innspillene som kom på artikkelen https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Hvh78/Ode_AS., og at artikkelen har notabilitet og at den kan publiseres, men ønsker at @Ulflarsen kan publisere artikkelen, siden jeg har interessekonflikt som jeg har disclosed over og på brukersiden min. Jeg setter stor pris på denne hjelpen. Hvh78 (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 17:05 (CEST)

Hei igjen Hvh78, du må legge ut artikkelen selv, og interessekonflikten er der uansett og er meldt, så det gjør ingen forskjell. Dersom du vil pusse ytterligere noe på artikkelen, så kan du legge ut en eller flere bilder. Det enkleste er at du - eller noen andre ansatte, venner eller andre - selv legger ut bilder på vår medietjener Wikimedia Commons, og så legger inn bildene ved lenker dit. Når man legger ut bilder man har tatt selv er det stort sett svært enkelt, men om du ønsker å legge ut bilder som for eksempel en profesjonell fotograf har tatt, så er det endel arbeid med å dokumentere tillatelse til det. Wikimedia Commons finner du her:

https://commons.wikimedia.org/wiki/Hovedside

https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Contributing_your_own_work

Det kan ikke utelukkes at noen vil anse at artikkelen ikke passer inn, og derfor nominerer den til sletting, men det er uansett kun et forslag, du og andre har anledning til å argumentere mot sletting. Ulflarsen (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 20:17 (CEST)

Skru av tildeling av fadder til erfarne brukere

På Spesial:Fellesskapskonfigurasjon/Mentorship er det en innstilling "Reserver erfarne brukere fra fadderskap". Denne innstillingen er skrudd av hos oss, men det kan nok kanskje være greit å skru den på. Det er to krav som må være oppfylt; alder på kontoen (standard 30 dager) OG antall redigeringer (standard 500 redigeringer), så vil man bli reservert mot å få fadder. Jeg tenker at for en ny bruker, så kan det være etter at man har begynt å redigere endel før de gode spørsmålene til fadder kommer, så standardverdiene for det som må være oppfylt på 30 dager og 500 redigeringer kan være lurt før man "mister" fadderen sin. Foreslår derfor at vi skrur på denne innstillingen, med standardverdiene. Lars Åge (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 11:00 (CEST)

Støttes.

Finnes det noe tilsvarende for «Funksjoner for nybegynnere»? Det har vært nevnt før en gang, at brukere som etter hvert er mer erfarne og kanskje t.o.m. har fått rettigheten autopatruljør, fortsetter å løse oppgaver for nybegynnere, som å legge til foreslåtte lenker. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 13:54 (CEST)

Ligger endel forskjellige ting under Spesial:Fellesskapskonfigurasjon, men ser for meg ut til at den som vi bør slå på er nederst på Spesial:Fellesskapskonfigurasjon/GrowthSuggestedEdits, hvor innstillingen "Slutt å foreslå «Legg til en lenke»-oppgaver basert på antall redigeringer nybegynnere har", kan settes til opptil 150 redigeringer. Lars Åge (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 15:16 (CEST)

Ja, den bør vi nok aktivere. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 15:48 (CEST)

Jeg håper at innstillingene for funksjoner for nybegynnere kan forbli som de er. Mange som ikke har tid eller interesse for å gjøre tidkrevende og mer avanserte ting, kan bidra på WIkipedia gjennom mikro-oppgaver. Mange bekker små... Hvis noen liker å føye til internlenker som foreslås, uavhengig av erfaringsnivå, er det nyttig og en fin måte å holde hen på plattformen. Både som en som potensielt også vil gjøre andre oppgaver, og som leser. Foreslåtte redigeringer, som er under stadig utvikling av WMF og en viktig del av WMNOs opplæringstilbud, er ikke bare for nybegynnere : ) De inngår også i et interaktivt nettkurs som vi (WMNO) er i gang med å lage, parallelt med opprydding i anbefalinger, retningslinjer og hjelpestoff. Det hele bør henge ihop.

For øvrig er det ulike typer foreslåtte redigeringer i desktop-/mobil-visning og i appen, og WMF-team forsker på hva som funker best (og hvor) for å rekruttere og holde på bidragsytere. Første møte og videre bruk av Wikipedia er i endring, for bidragsytere så vel som lesere. Ta gjerne en titt på nytt grensesnitt for forsiden i appen! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 3. aug. 2026 kl. 10:18 (CEST)

Enda et spørsmål, som går på det å miste fadder. Finnes det en innstilling som gjør at blokkerte brukere mister fadderen? Det burde det i det minste vært, i hvert fall der varigheten er ubestemt (kanskje ved blokkering over en viss lengde kunne vært det utløsende). Ingen mening i at slike brukere fyller opp liste over fadderbarn. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 14:15 (CEST)

Ikke en innstillingsmulighet på lenken jeg la i første innlegget mitt. Personlig har jeg satt på et filter at jeg kun vil se fadderbarn som har gjort minst en redigering, siste 14 dager, og da forsvinner de blokkerte brukerne fra min oppfølgingsliste ganske fort. Lars Åge (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 15:19 (CEST)

Godt tips! Dankeschön. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 15:48 (CEST)

Jeg vil veldig gjerne ha fadderen. Woldstad (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 14:31 (CEST)

Man kan fortsatt stille spørsmål på erfarne brukeres diskusjoner. En fadderordning er for nybegynnere, for å lette disse brukernes oppstart på prosjektet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 14:37 (CEST)

Problemet er at Wikipedia sender ut varsel til folk om at "nå har du fått en fadder du kan ta kontakt med". For brukere som allerede har tusenvis av redigeringer, så kan det være en nedlatende varselsmelding å få. Jeg tar gjerne å følger opp folk som trenger hjelp til noe, selv om jeg ikke er "offisielt" fadder for dem, men vi behøver ikke å tvinge oss på folk som har grei nok oversikt til at de kan kjøre på egenhånd. Lars Åge (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 15:24 (CEST)

Ja, det kan jeg forstå. Woldstad (diskusjon) 28. jul. 2026 kl. 17:04 (CEST)

Jeg har tenkt litt: Problemet er kanskje ikke at alle som har hjemmeside aktivert, har en fadder. Det er jo bare når en fadder fratrer at meldingen "du har blitt tildelt en fadder" blir sendt ut til alle fadderbarna hens. Går det kanskje an å skru av bare utsending av meldingen? Kanskje er det ikke så viktig å bli informert om at du har fått en ny fadder, hverken for nybegynnere eller erfarne? Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 11:35 (CEST)

Er det noen som vet rent praktisk og konkret hvordan innstillingen "Reserver erfarne brukere fra fadderskap" fungerer?

Jeg ser for meg to muligheter:

1. Man mister fadderen når kriteriet nås.
2. Når kriteriet er nådd vil man ikke bli tildelt ny fadder dersom den eksisterende fratrer.

Dersom #2 så vil det for de erfarne brukerne rent praktisk fungere som deaktivering av meldingen (dersom det er en mulighet i innstillingene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 5. aug. 2026 kl. 13:04 (CEST)

Jeg tolker teksten på konfigurasjonssiden som at det er alternativ 1:

«Når dette slås på blir fadderbarn automatisk fjernet fra fadderprogrammet etter at de oppnår begge terskelverdiene»

Spesial:Fellesskapskonfigurasjon/Mentorship

.

Det er veldig få innstillingsmuligheter for fadderprogrammet på den siden, men jeg er enig i at det egentlig ikke burde vært sendt ut varsel, når det ikke sendes ut varsel om at man har fått en fadder i utgangspunktet, men må aktivt gå inn på hjemmesiden for å se hvem det er. Lars Åge (diskusjon) 10. aug. 2026 kl. 09:17 (CEST)

Shanghai World Financial Center som 3. høyeste?

Flyttet til Wikipedia:Torget#Shanghai_World_Financial_Center_som_3._høyeste?

— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Patandor (diskusjon · bidrag) 2. aug. 2026 kl. 14:25 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Lansering av det nye prosjektet på Wikipedia og invitasjon til arbeidsgruppa

Takk for stort oppmøte og engasjement på Wikilunsjen i går, 6. august, der det nye prosjektet, som handler om å fikse opp i anbefalinger og retningslinjer, ble lansert. Tenkte å oppsummere kort her på Tinget formålet til prosjektet og hvilke tilbakemeldinger som kom på det. Dessuten inviterer jeg helt nederst i innlegget, til deltagelse i arbeidsgruppa.

Formål med prosjektet:

- Opprydning i anbefalinger og retningslinjer på bokmåls-Wikipedia.

- Forbedring av hvordan anbefalinger og retningslinjer blir presentert.

- At nye og eksisterende frivillige bidragsytere lett finner informasjonen de trenger

- Styrke kvaliteten på Wikipedia

Det ble også understreket at WMNO kan hjelpe med prosess og utføring av arbeid, men det er alltid miljøet som tar avgjørelser om innhold og utforming på bokmåls-Wikipedia.

Tilbakemeldingene vi fikk fra deltagerne:

- Bør arbeidsprosessen i prosjektet formaliseres, f.eks. ved at det stilles krav til hvem som kan delta i arbeidsgruppa, og hvordan beslutninger skal fattes? Eks. forbedringer som arbeidsgruppa kommer frem til, bør stemmes over i Tinget. Men det er gradsforskjeller på hva som behøver stemmes over. Prinsipielle temaer bør stemmes over, men noe kan arbeidsgruppa gjøre uten avstemning.

- Er det behov for å omdefinere hva konsensus er? Ref. hvordan tysk Wikipedia behandlet retningslinjen som gjelder kunstig intelligens og brukte verktøyet "Meinungsbild" (meningsbilde), som er en form for meningsmåling. Diskusjoner kan bli avgjort med enkelt flertall.

- Antall bidragsytere går ned. Skyldes det økt byråkratisering?

- Antall retningslinjer og anbefalinger bør ned!

- Det er ikke lett å avgjøre hva som er vedtatt, hva det er konsensus om, og hva som bare er utkast. Vi må bli enige om hva som gjelder, og rydde opp i kaoset.

- Endringer må ta høyde for at det er spenn i hvordan bidragsyterne jobber, fra erfarne som redigerer i kilde, til nybegynnere som redigerer visuelt.

- Hjelpestoff må bli mer intuitivt og visuelt, f.eks. ved bruk av videoer.

- Nye funksjoner gir brukerne veiledning mens de redigerer, det kan endre hvordan retningslinjer og anbefalinger brukes.

Innspill fra @Elisabeth Carrera (WMNO): 60 prosent av sidevisningene på bokmåls-Wikipedia kommer fra mobil eller mobilapp. Når prosjektet jobber med struktur, navigasjon og innhold, bør de sørge for at "alt funker” også på mobil.

- Tilpasning til mobil bør ikke inngå i mandatet, da gaper vi over for mye. Vi må ta steg for steg og sette delmål.

- Kanskje bør grensesnittadministratorer hektes på arbeidet?

- Hvor bør prosjektsiden ligge? Uavklart, men overlates til prosjektleder og arbeidsgruppa å vurdere.

Vi vil gjerne ha med bidragsytere til arbeidsgruppa! Både nye og erfarne bidragsytere er velkomne. Send meg en email hvis du er interessert: synnoeve@wikimedia.no

For å sikre deltakelse fra hele landet vil arbeidsgruppen møtes kombinert online og fysisk. De som har mulighet til det, møtes fysisk i Oslo, mens øvrige deltar digitalt via videomøte.

Hvor mye du vil bidra er avhengig av deg. Har du tid og lyst til å jobbe mellom møtene, setter vi stor pris på det, men det er på ingen måte et krav. Du er også velkommen om du først og fremst ønsker å delta med råd, erfaringer og innspill under møtene. Synnøve Roaas (WMNO) (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 15:55 (CEST)

Og for interesserte: Her er prosjektbeskrivelsen som er under arbeid, og som arbeidsgruppa kan bidra til å raffinere etter innspill fra miljøet. Beskrivelsen er utgangspunktet for hvordan vi ser for oss å jobbe med dette fra WMNOs side, for vi setter jo inn et helt årsverk. Den vil også bli brukt nå som vi skal ut til eksterne og forsøke å finansiere kalaset! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 16:06 (CEST)

Kommentarer

Jeg fikk dessverre ikke til å delta digitalt, slik jeg tenkte. De innspillene jeg evt. hadde hatt er i hovedsak relatert til «Det er ikke lett å avgjøre hva som er vedtatt, hva det er konsensus om, og hva som bare er utkast. Vi må bli enige om hva som gjelder, og rydde opp i kaoset.»:

• Om noe er en retningslinje eller anbefaling er mindre viktig (noen hjelpesider må selvsagt være retningslinjer) det viktigste er at de er vedtatt, ikke bare utkast slik mange fremstår i dag.
  • Lenke til vedtaket må inn i toppen / malen.
• Om en hjelpeside, eksempelvis stilmanualen, som helhet er en anbefaling bør det være mulighet for at enkelte punkter i den er "strengere", altså en retningslinje om at slik skal det være.
• Noen anbefalinger er viktigere enn andre, kanskje bør disse dersom de ikke blir omgjort til vedtatt retningslinje, merkes som en klar anbefaling? Underforstått bør det være mer tungtveiende årsaker til å fravike en klar anbefaling, enn en anbefaling.

Så er jeg selvsagt fullt klar over at disse momentene burde kommet i går … Arbeidsgruppa står fritt til å ta de med seg, om de vil. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 16:20 (CEST)

Har prøvd flere ganger å få folk interessert i slikt, og oppretta arbeidsgrupper for det tidligere, men forhåpentligvis er det lettere når man kan få med seg Oslo-kretsen fysisk! Lykke til! EdoAug (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 17:10 (CEST)

Jeg vil gjerne være med! Og som utenfor-Oslo-basert, håper jeg på flere som ikke kan delta fysisk.

Jeg ville nok foretrekke at mål for arbeidsgruppa og mål for årsverket til WMNO kunne skilles tydeligere. Inntrykket mitt fra wikitreffet er at WMNO har svært ambisiøse mål og at dette til dels styrer diskusjonen vekk fra det som arbeidsgruppa kan realistisk gjøre noe med. Vi blir antagelig ikke mange frivillige i en slik gruppe, og det er viktig å sette delmål og ikke spre seg for mye. Hensikten med en arbeidsgruppe må jo også være at vi jobber sammen, om felles oppgaver, slik at vi ikke bare blir en gjeng med individualister. Ikke lag ett stort prosjekt som inneholder alt som er ønskelig!

Kommentaren til 1000mm berører viktige og vanskelige spørsmål, som en ikke kommer utenom i en ryddejobb:

1. Hva skal en retningslinje være og hva er en anbefaling? Her er tilsynelatende ulike syn gjeldede.
2. Hva er dagens status til ulike artikler med hensyn på vedtak, konsensus, utkast? (Og ja, noen er viktigere enn andre, og vi bør ikke ha for mange!)
3. Hva er prosess for å etablere eller endre status, der det skulle være uklart eller ikke i samsvar med svaret på spørsmål 1?

Første utfordringer for arbeidsgruppa, slik jeg ser det, er derfor å enes om realistiske (del)mål. Deretter å drive en åpen prosess om spørsmålene over, kanskje ved å klargjøre alternative syn, kanskje ved å komme med en anbefaling til svar? En slik prosess trenger både 1000mm, EdoAug og mange andre gode stemmer. En slik prosess vil kreve modning og tid. Toba (diskusjon) 7. aug. 2026 kl. 19:09 (CEST)

Takk for at du vil ha meg med! Jeg skulle gjerne, men jeg har forsøkt så mange ganger å få til dette i motvind av visse brukere, at det får heller denne arbeidsgruppa håndtere. Jeg kommer til beste evne å se over det som blir foreslått senere, og svare. (I grunn mener jeg slikt arbeid bør i full grad skje på prosjektet – ikke på et eksternt vis.) EdoAug (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 02:31 (CEST)

Bare til info: Arbeidsgruppa må jo finne sin arbeidsform og -område, og i utgangspunktet er det tenkt hybridmøter. Men: Det finnes noe midler til å dekke reiseutgifter, om det trengs. Fysiske møter kan f.eks. skje i kombinasjon med Wikitreff, og det blir muligheter i Kristiansand og Oslo nå i høst. Andre steder i landet over nyttår. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 08:46 (CEST)

Og hvis noen vil dra i gang lokale aktiviteter, er jo det strålende! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 08:46 (CEST)

Det er nå eller aldri, og vi har ikke allverdens tid. Vi må sette mål for hvordan vi skal forvalte årsverket til WMNO. En ressurs som dette har vi aldri hatt tidligere, og det kan ta tid før den kommer igjen. Brukes den godt, kan det kanskje tenkes at den forlenges, hvem vet.

• Nybegynneren må være den fremste målgruppen. Har man vært med på dette gjennom et par tiår er retningslinjer og anbefalinger ikke det man leser daglig. Vi vet omtrent hva originalforskning er, og forstår omtrent hva relevans er. Vi er enige om hva vi er uenige om, og lever nokså godt med det. Men for nybegynneren er dette vanskeligere, så ved prioritering av arbeidsoppgaver bør hen være den vi har i tankene. Punktene «Forbedre informasjonsarkitekturen» og «Forbedre navigasjonen» bør begynne før vi er ferdig med å rydde i hva som er hva i jungelen av anbefalinger og retningslinjer. Dette er tekniske spørsmål som ikke trenger noen lang konsensus-behandling.
• Systematisere, planlegge sammenslåing av eller avskrive retningslinjer og anbefalinger. Det er det vi skal begynne med.

I avskrivningsarbeidet kan vi bruke slettesiden. Foreldete retninslinjer eller anbefalinger kan nomineres for sletting med den presisering at man ønsker å markere dem som inaktive (Mal:Inaktivt prosjekt).

• Sammenslåing av normer. Så lenge det dreier seg om redaksjonell sammenslåing av normer, behøver det ikke bli kontroversielt. Det gjelder til og med relevanskriterier! (Innholdmessige og reelle endringer blir noe annet!) Men også ved redaksjonelle endringer må man også arbeide med tydelig og målrettet konsultering av de bidragsyterne som er opptatt av dette. Det kan dreie seg om bidragsytere som ikke nødvendigvis møter hverken fysisk eller på skjerm.
• Systematisering forstår jeg ikke helt hva betyr her (heller), men det kan jo forfatterne av prosjektbeskrivelsen kanskje forklare oss.
• Hvilke regelsett er retningslinjer og hva er anbefalinger. Kanskje kan man gjøre det enkelt for seg selv ved å si at kun det som kan dokumenteres vedtatt som retningslinje er det. Resten er anbefalinger inntil et gyldig vedtak er truffet? Et underholdende eksempel er våre retningslinjer for sletting som ifølge egen ordlyd der en anbefaling
• Beslutninger. På ett eller annet tidspunkt vil det bli aktuelt ikke bare å informere Tinget, men også be om en beslutning. Vi har, bortsett fra sletteprosessen som allerede er nevnt, ikke faste prosedyrer for dette, slik de har på engelsk og tysk. Den førstnevnte er kanskje litt mer byråkratisk en den sistnevnte. Det dreier seg i begge tilfeller om strukturerte avstemninger der de som stemmer begrunner sine vota. Noen ganger fører prosessen til en objektiv tolkning av resultatet, andre ganger dreier det seg om rene avstemninger. Her kan vi prøve oss frem og finne en løsning som passer Wikipedia på bokmål. Noen vil her snakke fysisk sammen, og det er en meget stor fordel når Tinget skal bes om råd eller beslutning.
• Dypdykk i vanskelige regelsett og systemer er ikke nytt for oss. Det tar tid, tildels svært lang tid, se for eksempel her (3 måneder, innholdsmessig solid, men strategisk mislykket) og her (11 år og i prøveperiode). Men slike dypdykk vil fortsette utover tidrammene for såvel WMNOs årsverk og forhåpentligvis vår egen levetid. Akkurat nå gjelder det å smi mens jernet er varmt, og få ut av det hva budsjettet tillater. Det kan vise seg å bli ikke så rent lite.Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 10:41 (CEST)

   Kommentar , kort sådan, til «Kanskje kan man gjøre det enkelt for seg selv ved å si at kun det som kan dokumenteres vedtatt som retningslinje er det. Resten er anbefalinger inntil et gyldig vedtak er truffet?»

  En anbefaling kan/bør/skal være vedtatt. Uten vedtak er også anbefalinger bare et utkast fra enkeltbidragsyter(e). ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 13:09 (CEST)

  Kanskje er det riktig, og jeg skulle gjerne hatt det slik, men er likevel usikker. I Wikipedia:Anbefalinger og retningslinjer står det "Etter at et utkast har blitt presentert på tinget, og brukersamfunnet har fått tilstrekkelig tid til å kommentere forslaget, kan det påføres {{anbefaling}}. Kravet er "tilstrekkelig tid til å kommentere". Vedtak er derimot en formell beslutning, ikke en underforstått enighet eller konsensus, og som er resultatet av en tolkning. Jeg savner derfor ordet vedtak i det siterte, for at det skal stemme med din påstand. Men jeg mener at vi bør nå dit du mener vi er. Enten gjennom formelle voteringer der vi teller stemmer, eller ved voteringer der man tolker resultatet, eller begge deler. Vi bør utvikle et slikt verktøy. Prosedyrene på de to store språkene engelsk og tysk er velprøvde, så vi kan se hen til dem for å lage noe som passer for et lite språkområde. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 13:54 (CEST)

  Poenget mitt er at en retningslinje tolkes som skal, og en anbefaling tolkes som "bare" noe man bør følge. Dette argumenterer selv svært erfarne wikipedianere med, dersom noe påpekes. Innholdet i de to kategoriene med veiledninger vektes ulikt, men det (innholdet altså) bør uansett være vedtatt. Ja, for også manglende vedtak på både anbefalinger og retningslinjer serveres som argument når enkelte helst vil gjøre som de selv vil, uten å forholde seg til rammene og normene.

  Vi kan ikke låse oss til Wikipedia:Anbefalinger og retningslinjer slik den står, som om teksten der var skrevet i stein, for også den er en hjelpeside og dermed en del av den totale gjennomgangen.

  Man kan godt ha en formell beslutning om anbefalinger også. Disse forventes det at man følger, med mindre det er gode argumenter for å fravike. En retningslinje er det et krav om å følge, og kan bare helt unntaksvis fravikes. Så kan et større regelsett som helhet være en anbefaling, mens deler av regelsettet likevel er vedtatt at skal følges (retningslinje). ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 14:20 (CEST)

  Jeg er enig i at alt bør gjennomgås, skal-regler såvel som bør-regler, herunder den nevnte hjelpesiden. Om noe er skrevet i stein, går det i samme kverna! Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 14:56 (CEST)

Takker for et godt og opplysende innlegg fra Synnøve Roaas (WMNO). Det er flere gode kommentarer under, men jeg har særlig merket meg ved, og støtter følgende, fra GAD:

«Jeg kunne tenke meg å bruke det tydeligere ordet "regler" for det som forventes fulgt av alle, mens resten går i sekkeposten "gode råd". Og regler må da være slikt som det kan sanksjoneres mot ved gjentatte brudd. Vi bør etter mi mening ha færrest mulig av slike, og de bør egentlig brukes bare på forhold som gjør leksikonet dårligere. Vi som skriver bør ha stor frihet til utforming av artiklene.»

Avslutningsvis, til Toba, så synes det som du fraskriver deg videre deltakelse på feil premisser. At Wikimedia Norge (WMNO) har stor tyngde her sier seg selv, i og med at de har en fast stilling og er de som forvalter pengesekken. Samtidig skriver også Roaas i sitt innlegg at miljøet avgjør, altså oss bidragsytere. Får vi presentert noe vi ikke liker, så stemmer vi nei til det, vanskeligere er det ikke. Det er samtidig WMNO pinlig klar over, og de ønsker ikke å levere et resultat overfor Wikimedia Foundation som har bevilget pengene. Følgelig kommer de til å være var overfor innspill fra arbeidsgruppa, ellers risikerer de at det hele havarerer, hvilket lett kan få følger for videre bevilgninger til WMNO. Så som frivillige bør vi si ja takk, og overlate bekymringene til Elisabeth Carrera (WMNO) og de andre ansatte i WMNO, de er ikke frivillige, og jobbene deres kan avhenge av at dette ikke blir en fiasko. Ulflarsen (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 19:43 (CEST)

Det er ikke enkelt å skjønne betydninga av og forskjellene på orda "retningslinjer" og "anbefalinger". Jeg kunne tenke meg å bruke det tydeligere ordet "regler" for det som forventes fulgt av alle, mens resten går i sekkeposten "gode råd". Og regler må da være slikt som det kan sanksjoneres mot ved gjentatte brudd. Vi bør etter mi mening ha færrest mulig av slike, og de bør egentlig brukes bare på forhold som gjør leksikonet dårligere. Vi som skriver bør ha stor frihet til utforming av artiklene. Hilsen GAD (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 16:30 (CEST)

Etter det jeg kan se har hverken nynorsk eller tysk har det vi kaller anbefalinger. De har henholdsvis retningsliner og Richtlinien. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 16:47 (CEST)

Mens en-Wiki, sv-Wiki, da-Wiki og is-Wiki har hhv. Policies and guidelines, Policy och riktlinjer, Politikker og normer og Samþykktir og stefnur, så vi er langt fra de eneste som har både strenge regler (retningslinjer) og friere normer (anbefalinger). Islandske Samþykktir og stefnur oversettes for øvrig av Google til «Vedtekter og retningslinjer», med forbehold om Googles kjenskap til nyanser i det islandske språket så fremstår det for meg som "regler og regler". ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 16:55 (CEST)

Vi må holde tråden her til tema: prosjektmål og prosjektorganisering. Hva som retningslinje (R) og hva som er anbefaling (A) er en kritisk viktig diskusjon, men er en avsporing her. En avklaring ville være et fantastisk resultat av prosjektet!

Jeg burde lest utkastet til prosjektforslag, så jeg visste hva jeg sa ja til. Nærmere lesing av både utkast og kommentarer her har gjort meg svært skeptisk, og nå sitter jeg på gjerdet.

Prosjektet er fullt og helt et WikiMedia-prosjekt. Det betyr at det er WikiMedia som styrer prosjektmål og bruk av ressursene. Hva Trygve legger i at vi skal forvalte årsverket fra WMNO er jeg i tvil om, og WMNO har egentlig ikke sagt noe om dette. Prosjektet er og blir rart, siden WMNO formelt sett både har prosjekteierskap og prosjektstyring og samtidig ikke har noe myndighet til å beslutte resultatet (jfr Ulfs kommentar om hvem som bør bestemme). Kanskje må det være slik, men en bedre avklaring av roller er nødvendig.

Slik prosjektet ble lansert, skulle det dreie seg om å rydde i A&R samt forbedre presentasjonen. Nå sitter jeg med inntrykk av at en ønsker å forbedre en rekke strukturelle problem som ikke spesifikt er knyttet til A&R. Og gjøre det i et stort og omfattende prosjekt som går i mange retninger. Dette er en sikker vei til "scope creep". Da tror jeg at jeg har sagt det jeg kan bidra med, med innsendte forslag til aktiviteter. Jeg ser ikke mening i å inngå i en arbeidsgruppe der jeg er så utrygg på målene. Og der det vil være så sterk ubalanse i bidrag fra WMNO og oss frivillige. Jeg forventes å bidra til å forankre et WikiMedia-prosjekt blant brukerne, og det kan jeg ikke gjøre på de nåværende premissene. Toba (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 18:30 (CEST)

@Toba (og alle øvrige interesserte), jeg er enig i at p.t. er det litt vanskelig å få "grep om" hva som skal være prosjektets kjerne og mål - det spriker litt, foreløpig? Jeg har lest gjennom både prosjektbeskrivelsen og diskusjonen her noen ganger nå, og hver gang endt opp med følelsen "dette kan bli digert!" uten helt å se for meg hva slags rollefordeling mellom WMNO og frivillige det legges opp til. Bakgrunnen for min reaksjon er også at jeg mange ganger har vært på leting etter retningslinjer og anbefalinger - redigereingsprinsipper - både til hjelp for mitt eget redigeringsarbeid, og for å begrunne overfor nyere bidragsytere hvorfor jeg har gjort dette eller hint - og tenkt "her trengs det en massiv opprydning, gitt!" Kanskje den tanken kan være til hjelp i denne sammenhengen? At man i prosjektarbeidet burde skille mellom den rene ryddingen, og videreutvikling - altså at man tar som utgangspunkt at det skal gjennomføres et prosjekt der ingen regelutvikling skal skje, man skal kun forholde seg til det som finnes av tekst per i dag, og strukturere den? For all del kan det være et stort behov for regelutvikling også - men dét er en parallell sak, ikke del av det samme.

Jeg har jobbet mye i prosjekter, tildels i store organisasjoner, og min erfaring er at det er nyttig (nei, essensielt) å stille seg spørsmål på planleggingsstadiet for hvert delmål man setter opp: hvordan vet vi at vi har oppnådd dette delmålet? Det vil si: Hvordan måler vi at vi har oppnådd målet (herunder hvert av delmålene)? En typisk felle man kan gå i (i ethvert prosjekt), er å besvare spørsmålet: "Hva skal vi oppnå?" med "Vi skal gjøre ting bedre." Oppfølgingsspørsmålene mine er alltid: Hvordan vet dere at ting har blitt "bedre"? Hvilke "ting" snakker vi om? Bedre for hvem? Hvor mye bedre er "godt nok" til at dere kan fastslå at dere har nådd målet? (Dette kan høres selvsagt ut, men også i svære, globale organisasjoner sitter smarte folk og må lære seg å konkretisere prosjektmål på denne måten.) Hvis det ikke kan måles om vi har lykkes, blir vi aldri ferdige med prosjektet ... og da har vi ikke noe å feire når prosjektet avsluttes. (Og det er viktig å feire måloppnåelser!!!)

Jeg lurer på om det kan være nyttig å skille skarpt mellom

• å rydde i nåværende tekstmasse (til det trengs kanskje heller en task force enn en prosjektorganisasjon?) og
• å forbedre brukeropplevelser, rekruttere/beholde flere nye bidragsytere, o.s.v.

For er ikke dette egentlig to ulike prosjekter? Med ulike prosjektmål?

Det er fantastisk bra at WMNO setter av ressurser til den rydde- og omstruktureringsprosessen som er så veldig sårt tiltrengt! Prosjektbeskrivelsen som WMNO delte 07.08.2026 er presentert som et foreløpig utkast, så jeg tenker at WMNO vet godt at det trengs mer bearbeidelse før vi har en ferdig prosjektbeskrivelse med konkrete og utvetydige delmål og sluttmål. (Jeg kan eventuelt melde meg til en økt for å stramme inn selve prosjektbeskrivelsen, dersom WMNO ønsker dét - men dere er trolig på god vei med den jobben allerede, @Elisabeth Carrera (WMNO)?) Annelingua (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 21:37 (CEST)

Takk, Annelingua! Det er et par nøtter som må løses, så sender deg gjerne til gjennomlesing om et par dager. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 10. aug. 2026 kl. 08:04 (CEST)

@Elisabeth Carrera (WMNO) Det går fint! :) Annelingua (diskusjon) 10. aug. 2026 kl. 08:49 (CEST)

WMNO har fått finansiert en tidsbegrenset prosjektmedarbeiderstilling. Det er en ressurs vi må se til å utnytte. Det er etter min oppfatning ikke produktiv å reflektere langs linjer om å skape skille mellom oppdragsgiver og sekretariat. Vi er bedre tjent med, som Willoch sa det, å styre med strømmen enn mot.

Og oppdragsgiver, det er «vi» nettsamfunnet. Dette har vi tenkt på, lenge. Men, sekretariatet har egne meninger på et profesjonelt grunnlag. Vi krever det av dem.

Og de er slett ikke resultatavhengige, slik det fremår av et nytt innslag lengre opp. Hvor i all verden kommer det fra? De er interesserte og ansvarlige. Men dersom dette går fint, kan vi kanskje beholde dem lengre!

Det er kanskje slik at jeg ser flere problemer med å gjennomføre en total gjennomgåelse av retningslinjer og anbefalinger, enn det mange andre gjør. Det gjelder for eksempel beslutningsprosessene. Min bakgrunn for å mene noe om dette, er erfaringene fra blant annet å ha initiert og gjennomført prosjektet Gode artikler, hurtigslettforbudet for KI-genererte artikler, arbeidsportalen WP:KI, og å ha foreslått FiksDet!kampanjen. Det er stor forskjell fra å være alene «redaktør» for slike prosjekter på et nettsamfunn, og det å ha en forening som snapper det hele opp og driver det videre.

Så kommer selvsagt det i tillegg at vi er omgitt av voksne, fritt tenkende mennesker, slik diskusjonen ovenfor viser. De vil stille spørsmål vi ikke har tenkt på tidligere, og som vi ikke kjenner svaret på. Jeg mener at det ikke kunne vært bedre. Bli med videre, den som vil. Dette blir moro!Trygve Nodeland (diskusjon) 8. aug. 2026 kl. 21:40 (CEST)

@Annelingua: Det kan godt være at task-force, altså en gruppe sammensatt for å løse bestemte oppgaver, er en god idé. Jeg vil bare nevne at dette allerede har vært prøvd i denne prosessen. Gruppen var rekruttert blant administratorene, men kom ikke videre. Regnearket med oversikten over retningslinjer og anbefalinger ble påbegynt (i WMNO), men så stoppet arbeidet opp. Jeg sier som Dickens i Little Dorrit: «Nobodys fault»! Ingen grunn til å tenke mer på det.

Men erkjennelsen fra den gangen tror jeg må gjelde fortsatt: Ingen klarer dette alene. Ikke en av bidragsyterne, ikke en gruppe av dem alene, ikke WMNO alene.

Vi er nå kommet til Forprosjektets post 2. første punktum: «Frivillige inviteres til å delta.» Når den er etablert kommer neste punktum: «Gruppen legger en plan for arbeidet sitt.» Early days!

Det er mulig at det er viktig å sondre skarpt mellom det å rydde i nåværende tekstmasse og å forbedre brukeropplevelser, for videre å rekruttere/beholde flere nye bidragsytere, o.s.v.. Men jeg er ikke sikker. Det kan være at man gjennom en samtale mellom WMNO og gruppens medlemmer, kan komme til en snedig plan som kombinerer disse tingene. Og det kan godt tenkes at prosjektet reiser så mange forskjellige spørsmål at arbeidsoppgaver kan fordeles, eller må prioriteres.

Jeg har vært med i snart to tiår og lest habile wikipedianere skrive resignert på Tinget at «de store reformers tid er forbi». Det har jeg også ment, men det var før jeg visste hvordan det kjentes å ha en kompetent - og interessert - forening i ryggen. Og verden der ute, også kalt Kunstig intelligens, presser seg på og spiser seg inn på våre beitemarker. Det haster! Vi bør ikke nå ukritisk sette oss ned og skrive om alle retningslinjene - for arkivet. Vi må diskutere nytten av det vi skal gjøre, og det haster. De små oppslagsverkene SNL og NAOB, knuges av KI.

Jeg er tilfreds med at prosjektbeskrivelsen ikke er tydeligere spesifisert på dette tidspunktet. Det ville ikke vært fornuftig av WMNO på forhånd å spesifisere dette tydligere på forhånd, om de hadde vært i stand til det. Prosjektbeskrivelsen er under arbeid. Vi er bedt om å være med på å «raffinere den». Brukerne som kjenner at skoen trykker og kanskje vet hvor den er trang, må føre dialog med skomakeren. Jeg har også deltatt i prosjekter, ikke i det offentlige, men i næringslivet. Der må man være fleksibel. Kanskje blir prosjektet utvidet underveis, eller innskrenket eller stanset. Vi må snakke sammen, og bestemme oss for hvor vi skal gå videre. Nå er det bruk for alle hender. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 10:17 (CEST)

@Trygve W Nodeland, jeg tror vi i det store og hele er veldig enige: vi er kjempeglade for at WMNO går så sterkt inn i dette, og vi ønsker virkelig at Wikipedia skal få et skikkelig løft med dette. For min del tror jeg det er prima at vi nå har denne åpne diskusjonen om hvordan arbeidet best kan struktureres, før arbeidet begynner - nettopp for å redusere risikoen for at "prosjektet [blir] innskrenket eller stanset". I likhet med deg tenker jeg at nettopp WMNOs engasjement kan bli nøkkelen til at det faktisk blir mulig å komme i mål med en gigantisk jobb. Foreløpig mener jeg likevel at det er en "suksesskritisk faktor" (noen flere som husker da alle løp rundt og snakket om suksesskritiske faktorer, dere?) at man definerer klart og tydelig et konkret sluttmål for prosjektet - med klare og tydelige avgrensninger mot prisverdige mål som man ikke skal gi seg i kast med i dette prosjektet. Per nå er det skissert både prosjektoppgaver og driftsoppgaver, slik jeg oppfatter diskusjonen - og dermed øker risikoen for at man knekker sammen underveis: det blir uoverkommelig. Annelingua (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 11:22 (CEST)

@Elisabeth Carrera (WMNO): @Trygve W Nodeland: Takk for gode refleksjoner rundt posten min. Det jeg ville ønske å skille, er disposisjon av en 100 % ressurs og stilling - og prosjekt. Slik utkastet framstår nå, virker det mer som en aktivitet knyttet til bruk av en stilling og ikke som et prosjekt med en klar målsetning. Et prosjekt kan ikke ha som formål å utnytte en ressurs. Svaret, slik jeg ser det og som du Elisabeth beskriver - er å dele opp. Flere prosjekt. Ta ett steg om gangen.

Og for å være formalistisk, ville jeg tenke at et hvert slikt prosjekt må ha tre faser, på grunn av myndighetsfordelingen mellom WMNO og wikisamfunnet: (ja, jeg er glad i punktlister...)

1. Vudere og klargjøre alternative løsninger. Legge fram et anbefalt løsningsforslag til wikisamfunnet.
2. Få aksept eller ikke for forslaget, på den ene eller andre måten.
3. Gjennomføre valgt løsning, innenfor rammer gitt av wikisamfunnet.

Her er jeg på utrygg grunn, men vi har sikkert også infrastruktur (f.eks for mobil-app) som ikke vedlikeholdes av frivillige. Resursene knyttet til stillingen kan kanskje også brukes til forbedringer her. Dette vil i så tilfelle være ressursbruk som må styres av WMNO, utenfor rammene av alle frivillige-prosjekt. En slik fordeling - dersom den eksisterer - er ikke tydelig i dagens utkast.

Kanskje den største utfordringen ved å være med som frivillig i en slik arbeidsgruppe, er å skulle bidra til en god prosess for beslutninger i wikisamfunnet. Diskusjonen rundt A&R i denne tråden viser hvor vanskelig slike prosesser er. Og hvor vanskelig det er å oppnå enighet om en beslutning. Det er dette som gjør meg skeptisk til nåværende arbeidsgruppe, med alt for mange mål og alt for mange tunge beslutninger. Det blir en dobbelt vanskelig oppgave dersom en må jobbe både med/mot wikisamfunnet (lav interesse, uenighet, ...) og med/mot Wikimedia (ønsker seg mye, uklare prioriteringer, ...). En oppdeling i flere prosjekt vil gjøre det klarere hva en som frivillig går inn i.

Her er et ikke fullt gjennomtenkt utkast til mål for det som kunne være et første (for)prosjekt. (Jeg og punktlister igjen)

1. Rydding i navnerom (fordeling, entydig plassering av A&R.)
2. Klargjøring av begrepene A&R. Oppdatere artikler som beskriver dette.
3. Klargjøre status til nåværende artikler.
4. Brukertesting. Vurdering av hvordan resultatene bør styre videre arbeid. Dokument som oppsummerer.
5. Forslag til videre arbeid. Mål for videre prosjekt.

Greier vi å komme i mål med dette, har vi kommet et kjempeskritt lenger! Og vil være klar for nye forbedringer.

Jeg er klar over at utkastet fra WMNO også deler inn i forprosjekt og videre arbeid, men ser liten grunn til å planlegge et stort prosjekt før en har vært gjennom punktene over. Idéer og tanker er bra, men ett steg om gangen.

De tre prosjektfasene må inn både her og der. Og under punkt 4 vil for eksempel en diskusjon rundt mobilvisning kunne dukke opp: Hvor relevant og kritisk er dette for bruk av A&R?

Vi ønsker alle å bruke en flott ressurs på beste måten! Toba (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 10:36 (CEST)

@Toba: slike punktlister gjør meg varm om hjerteroten! :D Sånn jeg har forstått det, er @Synnøve Roaas (WMNO) ekspert på interaksjonsdesign, og dét er virkelig en ressurs "vårt" Wikipedia trenger. Hun kan nok mye mer enn de fleste av oss om hvordan hjelpesidene våre (som jeg her velger å anse at retningslinjer og anbefalinger er en del av) kan gjøres mer brukervennlige, for eksempel. Slik jeg forstår det, trengs det forbedring både av struktureringen av innholdet, og av lesbarheten. Men dette forbedringspotensialet gjelder hele Wikipedia, dvs selve leksikonet, også. Hjelpesidene er egentlig ikke det primære i den forbindelse.

En annen megaoppgave gjelder selve innholdet. Hvilke regler gjelder, hvilke regler skal gjelde - på dette området er det Wikipedia-samfunnet som er ekspertene. (Det er ikke WMNOs ansvar å bedømme hvilke regler som bør gjelde, og såvidt jeg kan se har WMNO heller ingensomhelst intensjon om å gå inn og mene noe om innholdets kvaliteter eller mangel på sådanne, de påpeker tvertimot at det er det frivillige Wikipedia-samfunnet som beslutter hvilket regelverk man har/trenger.) Det er fantastisk at WMNO nå har ressursene til å hjelpe Wikipedia-samfunnet med å presentere dette "hjelpeside-innholdet" på en mye bedre måte - men det er riktig og viktig å tydeliggjøre at dette dreier seg om TO ULIKE prosesser:

• Forbedre brukeropplevelsen av selve leksikonet + hjelpesidene (herunder forbedre funksjonaliteten for brukere av mobilskjermer, leselister, m.v.)
• Skape bedre struktur i "hjelpeside-innholdet" (= "rydding") (og gjerne sette opp en liste over forbedringspunkter som gjelder innholdet: hva er uregulert? hva trenger bedre regulering? hva er utdatert?)

Disse to punktene krever ulik ekspertise:

• Man trenger ikke inngående kjennskap til Wikipedia for å gjøre presentasjonen av artiklene mer mobilskjermvennlig, for eksempel. I realiteten "trenger" ikke Wikipedia-samfunnet å mene så mye om (flåsete eksempel:) hvorvidt brødtekster skal ha font A eller font B; hvis WMNO kan kildebelegge at font A fungerer dårligere på mobilskjerm enn font B, bør vi ikke trenge mye parlamentering på Tinget om saken. Men fungerer en font dårlig på hjelpesidene, fungerer den nok dårlig på artikkelnivå også. Disse "forbedringsoppgavene" har derfor ikke spesifikt med regelverk og andre hjelpesider å gjøre.
• For å strukturere tekstmengde, må man ha god innsikt i tekstmengdens innhold. (Nytt tabloid eksempel:) Hvorvidt vi skal forby bruk av KI eller ikke, og i så fall hvordan vi skal formulere regler om dette, er definitivt noe WMNO ikke kan/skal bestemme, men de kan gi oss god hjelp med å strukturere reglene som Wikipedia-samfunnet har fastsatt. Mens man strukturerer, vil man også kartlegge motstrid, uklarheter og mangler - men å forbedre regelverket vil være en annen jobb enn å strukturere det som allerede finnes.

Jeg tror vi er tjent med å skille mellom disse to hovedpunktene.

Og: at man definerer visse mål som noe som ligger utenfor et bestemt prosjekt, betyr ikke at målene man avgrenser mot ikke er viktige, eller at man sier at "dette skal vi ikke gjøre"! Det betyr bare at man vil organisere arbeidet mest mulig effektivt. (-How do you eat an elephant? -Bit by bit.) Avgrensninger er supert, for dét synliggjør at man har flere oppgaver som det må settes av ressurser til!

Det er et valg om man vil sette i gang flere ulike prosesser parallelt. Har man kapasitet (nok tid, nok folk, nok penger), kan man gjøre mange ting samtidig. Bare man er nøye på å definere klare, målbare prosjektmål (inkludert delmål), kan det bli kø av suksesser Annelingua (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 12:26 (CEST)

@Annelingua: Enig i absolutt alt du skriver! Hurra! Toba (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 12:56 (CEST)

@Toba: Hipp, hipp!:D Annelingua (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 14:49 (CEST)

Jeg synes det har kommet mange gode innspill og viktige avklaringer i denne tråden. Kanskje vi har kommet til et naturlig punkt hvor det er best å la arbeidsgruppen ta med seg de mange gode innspillene videre? Znuddel (diskusjon) 9. aug. 2026 kl. 10:32 (CEST)

Ja, overveldet over engasjementet og lysten til å bidra! Det er et strålende utgangspunkt. Prosjektbeskrivelsen er en grov ramme, som vi trenger til WMNOs virksomhetsstyring og i kontakt med eksterne tilskuddsgivere. Den må spisses og ferdigstilles raskt, for vi har knappe frister. Arbeidsgruppa, inkludert @Synnøve Roaas (WMNO), må deretter få tid til prioritieringer og planlegging, som vil styre den praktiske gjennomføringen. Der er det naturlig å dele aktiviteter opp i bolker og sette opp hensiktsmessige milepæler og delmål. Jeg er veldig glad for at vi fikk muligheten til å engasjere Synnøve ut august neste år, sånn at vi har prosess-støtte og fagkunnskap i et ganske komplekst prosjekt som gjennomføres gjennom samhandling. Og selve samhandlingen kan jo i seg selv være ganske krevende til tider! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 10. aug. 2026 kl. 07:31 (CEST)