Bilde fra oppførelsen av Dustefjerten og Andungen på Det Norske Teatret (2003). I rollene Svein Roger Karlsen som Kavringreven og Nils Sletta som Holesnusken. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Barneteater brukes både om teaterforestillinger spesielt laget for barn og om teater der barn spiller rollene. Fram til rundt 1950-tallet ble også teater for og med ungdommer regnet som en del av barneteateret, men nå kalles dette ungdomsteater.
ASSITEJ (Association International du Théâtre de l'Enfance et la Jeunesse) er en internasjonal organisasjon for barne- og ungdomsteater. Norge ble medlem i 1982.
Hva som har vært oppfattet som godt teater for aldersgruppen, har endret seg over tid, slik også forståelsen av kategoriene barn og barndom har endret seg. Formålet med barneteater har historisk vært diskutert på en ganske ulik måte enn det som gjelder diskusjoner av teater for voksne. Diskusjonen har tidvis vært preget av antagelser knyttet til hva barn kan forstå og vil ha, både når det gjelder innhold og form.
Noen av momentene som diskusjonen har kretset rundt, er
Forskningsprosjekter som Viveka Hagnells arbeid med myter i barneteater (1983) og prosjektene Klangfugl/Glitterbird (2000–2006), knyttet til kunst for de aller yngste, har bidratt til økt kunnskap om innholdet, formen og publikumet til barneteater.
Ole Brumm, av A. A. Milne, dramatisert av Thorbjørn Egner, ble oppført som dukketeater på Oslo Nye Teater i 1978.
Ved norske institusjonsteatre har forestillinger for barn tradisjonelt sett blitt spilt rundt jul. Første gang Nationaltheatret spilte en forestilling som spesifikt var skrevet og satt opp for barn, var rundt nyttår 1905–1906. Denne første barneteateroppsetningen, Den lille uskikkelige prinsessen av Gabriele Reuter, ble en publikumssuksess.
Før 1900 hadde dette og andre teatre tilbudt barneforestillinger, i form av teatrets vanlige forestillinger i lettere sjangre, spilt litt tidligere på kvelden og til reduserte priser. Ellers var ikke stykkene tilpasset målgruppen. Slike forestillinger kunne gå et par ganger.
Suksessen med å sette opp spesifikt barneteater etablerte denne tilnærmingen til teater for barn som tradisjon. Samtidig ble det etablert en forventning om at disse teaterstykkene skulle være påkostede forestillinger for hele familien. En sikker publikumstreffer i denne tradisjonen har vært Sverre Brandts Reisen til julestjernen, som hadde premiere i 1924. Denne og andre tidlige barneteaterforestillinger var i stor grad bygd på eller inspirert av eventyr, formidlet av et stort ensemble i flotte kostymer omgitt av praktfull scenografi.
Etter hvert begynte institusjonsteatrene å spille barneteater hele året, ikke bare rundt jul, selv om det i stor grad ble med én produksjon i året. På midten av 1950-tallet kom nye stykker inn på repertoaret. Det Norske Teatret hadde urpremieren på Alf Prøysens Sirkus Mikkelikski i 1954. Thorbjørn Egners Folk og røvere i Kardemomme by ble uroppført i 1956, ved tre teatre samtidig: Nationaltheatret, Den Nationale Scene og Trøndelag Teater. Oslo Nye Teater hadde uroppføringen av Anne-Cath. Vestlys Huset i skogen i 1959. Særlig Egners stykker for barn ble klassikere som skulle dominere teatertilbudet til aldersgruppen i mange år framover.
Ved institusjonsteatrene ble det etablert en tradisjon for store barneteateroppsetninger, fortrinnsvis dramatiseringer av kjente barneklassikere enten fra litteraturfeltet (som Egner og Astrid Lindgren), eller fra film og TV. Det var sjeldnere at ny dramatikk skrevet for barn ble produsert ved institusjonsteatre. Dette har i større grad skjedd i det frie scenekunstfeltet, som har stått for en betydelig andel av barneteatertilbudet i Norge siden 1970-tallet. Med disse gruppene kom nye uttrykksformer og en annen estetikk inn i barneteatret. Noe av dette skyldtes aktørenes bakgrunn; de var for eksempel utdannet i andre teatertradisjoner utenlands eller som lærere eller dramapedagoger. Begrensede økonomiske ressurser og varierende tilgang på gode spillesteder virket også inn på uttrykket. Oppsøkende teater på skoler, samfunnshus og biblioteker, med enkle kulisser og kostymer, var det som preget det nye barneteateralternativet i starten.
Innholdsmessig kom det også en utvidelse, hvor 1970-tallets tidvis problemorienterte og pedagogiske teater søkte å etablere en annen relasjon til sitt publikum. Dette ledet blant annet til økt interesse for interaktive, medskapende teaterformer hvor målgruppa i varierende grad er med på å forme forestillinga. Videre har et skille mellom teater for barn og hva som passer for ungdom blitt tydeligere, med egne satsninger for ungdomsteater.
De frie gruppenes barneteatertilbud spenner over et bredt uttrykksregister. Cirka Teater har blant annet gitt pantomimeforestillinger for barn, Grenland Friteater høstet stor suksess med klovneforestillingen Sjakk og Ludo (1982). Utover 2000-tallet har nye grupper kommet til, som Katma (Tromsø) og Tigerstadsteatret (Oslo).
NRK er en viktig aktør i formidling av barnekultur i Norge. Når det gjelder radioteater for barn har Norge vært i en særstilling, med de ukentlige hørespillene i Lørdagsbarnetimen (1924–2010). På TV inngår ofte teater i programtilbudet for barn.
Figur- og dukketeater har lenge vært en viktig del av programtilbudet for barn. Et kjent bidrag fra barne-TV var Pompel og Pilt (1969), skapt av Bjørg og Arne Mykle. Oslo Nye Teaters dukketeater har vært et viktig tilbud for barn i Oslo-området. Av frie og omreisende grupper som tidlig drev med dukketeaterforestillinger kan nevnes Baldrian og Musa Dukketeater, Klomadu Teater, Musidra Teater og Petrusjka Teater.
Med opprettelsen av Hordaland Teater i 1988, nå Det Vestnorske teateret, fikk Norge det første regionteateret som skulle være spesielt rettet mot barn og unge. Som følge av dette hadde teatret i en lengre periode høy kompetanse på figurteater. Etter relokalisering til Bergen sentrum har teatret vært vel så opptatt av å favne et voksent publikum.
Teatret Vårt har i dag en egen barne- og ungdomsavdeling i Ålesund som søker å gi et kontinuerlig tilbud på forestillinger til målgruppen i regionen. Unge Viken Teater har nedfelt i sine vedtekter at de skal bidra til at barn og unge, og de voksne i deres liv, får et best mulig teatertilbud. Teatret er en utviklingsarena for ny dramatikk for hele aldersspennet av barn og unge.
Den kulturelle skolesekken, etablert i 2001, skal sørge for at barn og unge i Norge får tilgang til profesjonelt teater av høy kvalitet, laget for nettopp dem, uavhengig av bakgrunn. Norsk Scenekunstbruk, stiftet 1994, spiller her en viktig rolle som nasjonal formidler av profesjonell scenekunst for barn og unge.
Av institusjonsteatrene står Rogaland Teater i en særstilling med sitt eget barneteater, som ble startet i 1957 med Bjørn Endreson som første leder. Stavanger hadde allerede en lang tradisjon for teater med barn som aktører, for så tidlig som i 1926 satte Julian Strøm opp Veslefrikk med fela ved Stavanger Teater med barn i rollene. Barneteatret ved Rogaland Teater, nå Barne- og Ungdomsteatret, drives som en medlemsklubb for barn og ungdom i alderen 7 til 17 år. Klubbaktivitetene har teaterfaglig undervisning som omdreiningspunkt. I tillegg opptrer medlemmene i teatrets forestillinger, ofte i samarbeid med teaterets profesjonelle skuespillere. Barne- og ungdomsteatret gir vanligvis to forestillinger årlig. Andre teater, som Hålogaland Teater, har startet tilsvarende initiativ.
Det er også stor aktivitet innen amatørteater som spiller stykker for barn, med barn i alle roller. En pioner for barneteater med barn i rollene i Norge var Inga Bjørnson, som i 1920 startet Inga Bjørnsons Barneteater og ledet det i en årrekke. En viktig innsats for denne typen barneteater har også Elisabeth Gording gjort, som i 1957 åpnet Barnas Teater, senere omdøpt til Barne- og Ungdomsteatret i Oslo. Tilsvarende private og kommunale initiativ finnes rundt om i landet. Ulike lag og foreninger med amatørteatertilbud, samt teater i skolen, har også spilt en viktig rolle når det gjelder å gi et tilbud til barn og unge som vil holde på med teater. Kulturskolene har fra 1997 av gitt muligheter for barn og unge, uavhengig av bosetting og bakgrunn, til å få egne teatererfaringer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.