forening

Norsk

Wikipedia

Substantiv

forening m og f (bokmål), c (riksmål)

1. klubb, sammenslutning
2. det å forene to eller flere enheter

Etymologi

for- + ening

Andre former

• foreining (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en forening	foreningen	foreninger	foreningene	(bokmål/riksmål)
forening	foreninga	foreninger	foreningene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

klubb

dansk: forening da(da) n engelsk: union en(en), association en(en), society en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förening sv(sv) c tysk: Verein de(de) m

akten å sammenslutte

dansk: forening da(da) n engelsk: union en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: förening sv(sv) c tysk: Vereinigung de(de) f

Avledede termer

• arbeiderforening
• idrettsforening

Referanser

• «forening» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «forening» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.