GoldenEye
| GoldenEye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Action, eventyr | ||
| Utgivelsesår | 1995 | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia, USA | ||
| Varighet | 130 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Martin Campbell  | ||
| Manus | Michael France, Kevin Wade, Bruce Feirstein, Jeffrey Caine[1] | ||
| Tema | Organisert kriminalitet, databehandling, terrorisme | ||
| Basert på | James Bond | ||
| Produsent(er) | Barbara Broccoli, Michael G. Wilson | ||
| Musikk | Éric Serra | ||
| Foto | Phil Méheux | ||
| Klipp | Terry Rawlings | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Pierce Brosnan, Sean Bean, Izabella Scorupco, Famke Janssen, Judi Dench, Gottfried John, Desmond Llewelyn, Alan Cumming, Tchéky Karyo, Robbie Coltrane, Joe Don Baker, Michael Kitchen, Minnie Driver, Samantha Bond, Serena Gordon, Martin Campbell,[1] Simon Crane,[1] Michael G. Wilson,[1] Ravil Isianov | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Eon Productions, United Artists | ||
| Budsjett | 60 000 000 USD | ||
| Totalomsetning | 352 194 034 USD (globalt),[2] 106 429 941 USD (USA)[3] | ||
| Premiere(r) | |||
| Filmserie | James Bond | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
GoldenEye er en britisk-amerikansk James Bond-film fra 1995 regissert av Martin Campbell. Filmen handler om den britiske agenten James Bond som sendes på oppdrag til Russland for å finne kodene til et satellitt-våpensystem som etter Sovjetunionens fall, har falt i hendene på en kriminell gruppe. GoldenEye er den 17. filmen om James Bond og den første som hverken er basert eller har hentet elementer fra Ian Flemmings bøker. Hovedrollen spilles av Pierce Brosnan, mens sentrale biroller spilles av Sean Bean, Izabella Scorupco, Famke Janssen og Joe Don Baker.
Dette er den første av fire filmer med Pierce Brosnan i rollen som James Bond. Den er den siste Bond-filmen produsert av Albert Broccoli.
Filmens tittelmelodi, "Golden Eye", synges av Tina Turner. Den er å finne på albumet med samme tittel.
Handling
[rediger | rediger kilde]Filmen starter med at agent 007 og 006 er på et sabotasjeoppdrag på en kjemisk fabrikk utenfor Arkhangelsk i Sovjetunionen. Under en skuddveksling blir 006 tatt til fange, og skutt av oberst Ourumov. Agent 007, James Bond, kommer seg helskinnet ut av fabrikken, og ser at den går i lufta.
Senere i filmen drar Bond til Monaco, og der møter han Xenia Onatopp, som viser seg å jobbe for Janus. Etter å ha stjålet et helikopter, stikker hun og general Ourumov av, og lander ved en radarbase for russiske romvåpen i Servanaja, Sibir. Ourumov tar kontroll over den såkalte Goldeneye satellitten, og Xenia dreper alle som er der, med unntak av de to teknikerne Natalya og Boris Grischenko. Hun kommer seg til St. Petersburg der hun blir tatt til fange sammen med Bond.
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]- Pierce Brosnan som James Bond. En hemmelig MI6-agent
- Sean Bean som tidligere M16-agent Alec Trevelyan, og senere som en skurk ved kallenavn Janus
- Izabella Scorupco som Natalya Simonova
- Famke Janssen som Xenia Onatopp. En jagerfly-pilot, og sadistisk leiemorder
- Joe Don Baker som Jack Wade: En CIA-offiser på samme oppdrag som James Bond
- Judi Dench som M: Sjef for MI6 og Bonds overordnede
- Gottfried John som sovjetisk oberst Arkady Grigorovich Ourumov
- Robbie Coltrane som Valentin Dmitrovich Zukovsky: En russisk gangster, og tidligere KGB-agent
- Alan Cumming som Boris Grishenko: En data-programmerer tilknyttet Janus
- Tchéky Karyo som Russlands forsvarsminister Dmitri Mishkin
- Desmond Llewelyn som Q: Leder for "Q Branch" (en forsknings- og utviklingsdivisjon innenfor de britiske hemmelige tjenestene)
- Samantha Bond som Moneypenny: Sekretær for M i M16
- Michael Kitchen som Bill Tanner: M's stabssjef
- Billy J. Mitchell som admiral Chuck Farrell: En kanadisk marine-offiser, forført og myrdet av Xenia Onatopp
- Minnie Driver som Irina: En russisk nattklubb-sanger og elskerinne til Valentin Dmitrovich Zukovsky
- Serena Gordon som Caroline, en MI6-ansatt som James Bond forfører
Videospill
[rediger | rediger kilde]I 1997, to år etter filmens premiere, ble det lansert et spill for Nintendo 64 som var basert på filmen. Spillet var et av de første store førstepersonsskytespillene og er ansett som et av de mest innflytelsesrike spillene noensinne.[7][8][9]
I januar 2023 ble spillet relansert på Xbox og Nintendo Switch.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://www.csfd.cz/
- ↑ (på en) Box Office Mojo, Wikidata Q223142, https://boxofficemojo.com/
- ↑ https://www.boxofficemojo.com/title/tt0113189/; Box Office Mojo; besøksdato: 30. juli 2023.
- ↑ www.boxofficemojo.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.sfi.se[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 14. april 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Håkonsen, Rune (9. november 2010). ««Kun for nostalgikere»». NRK. Besøkt 6. mars 2026.
- ↑ Wærstad, Lars (23. august 2010). «Se «GoldenEye 007» i aksjon». Nettavisen (på norsk). Besøkt 9. mai 2026.
- ↑ Stuart, Keith (27. januar 2023). «GoldenEye 007: the beloved classic that reshaped video games». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. mars 2026.
- ↑ Smedsrud, Anders Brattensborg (27. januar 2023). «I dag kan du spille «GoldenEye» igjen». Tek.no (på norsk). Besøkt 6. mars 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) GoldenEye på Internet Movie Database
- (no) GoldenEye hos Filmweb
- (no) GoldenEye hos Filmfront (arkivert versjon)
- (no) GoldenEye på NRK TV
- (sv) GoldenEye i Svensk Filmdatabas
- (da) GoldenEye i Danmark Nationale Filminstitut
- (fr) GoldenEye på Allociné
- (nl) GoldenEye på MovieMeter
- (en) GoldenEye på The Movie Database – film
- (en) GoldenEye på American Film Institute
