close
Foto av gresshoppe og taglormen som er i ferd med å krype yt av den
Et voksent individ av taglormer Spinochordodes tellinii i ferd med å frigjøre seg fra sin gresshoppevert
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Foto av to langstrakte taglormer som ligger sammenkveilet
Paragordius tricuspidatus er en taglorm som parasitterer kyllinger.
Av .

Taglormer er en rekke av trådformede dyr, vanligvis rundt 1 mm tykke og 30–40 cm lange, men enkelte kan bli betydelig lengre, noen over 2 meter. Gruppen omfatter rundt 350 arter. Som larver lever de som parasitter i leddyr, ofte vanninsekter. Som voksne lever de fritt i vann hvor de ofte ligger sammenrullet i uregelmessig fasong. De aller fleste lever i ferskvann, noen få lever i havet. Arten Gordius aquaticus kan dukke opp i brønner i Norge, men er helt ufarlig for mennesker.

Faktaboks

Også kjent som
hårormer
Vitenskapelig navn
Nematomorpha

Utbredelse

Taglormer har stor utbredelse i tempererte og tropiske områder. Det fleste artene lever i ferskvann mens fem arter lever i havet. De marine artene hører til familien Nectonematidae.

Beskrivelse

Taglormer er ekstremt lange i forhold til tykkelsen og er sirkelrunde i tverrsnitt. De ligner på rundormer (Nematoda), derav navnet Nematomorpha, men skiller seg fra dem blant annet fordi de mangler ekskresjonsorganer. Fargen varierer, noen er gråhvite mens andre er brune eller svarte.

Hos voksne er tarmen tilbakedannet, og de tar ikke til seg næring. Videre mangler blodkarsystem og ekskresjonsorganer. Kjønnene er atskilt, så taglormindividene er enten hann eller hunn.

Formering

De voksne taglormene lever i vann og parer seg der. Befruktning skjer innvendig, og hunnene legger egg i geleaktige snorer på vannplanter eller annet substrat. Larvene klekker, svømmer rundt og finner et leddyr som de kan trenge inn i eller bli spist av, og parasitterer der for å utvikle seg videre. De kan manipulere vertens atferd slik at den oppsøker vann, som den voksne taglormen trenger for å forlate verten.

Levevis

I ferskvann lever larvene som parasitter i vanninsekter, som for eksempel vannkalver. Under fuktige forhold på land kan taglormer også infisere gresshopper og biller. De voksne slipper ut i vannet når de er ferdig utviklet. Dette er brutalt for verten, som blir igjen som en tom hylse og ofte dør etter at den voksne taglormen har kommet ut. De voksne taglormene tar ikke til seg næring.

Gordius aquaticus

Taglormen, Gordius aquaticus, er vanlig i brønner og dammer hos oss. Den er mørk og kan se skremmende ut, men er helt ufarlig for mennesker og husdyr. Taglormer ble tidligere ofte funnet i hestenes drikkekar, og man trodde at de oppstod fra hestetagl, derav navnet taglormer. På engelsk kalles de også horshair worms. Slektsnavnet Gordius har den etter den «gordiske knute», fordi taglormene ligner en knute når de ligger sammenfiltrede i vannet.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Nematomorpha taglormar, taggelormer, taglormer, taglmakkar

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lokki, J. (redaktør). (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.
  • Pechenik, J. A. 2015. Biology of the invertebrates. Seventh edition. 606 sider. McGraw Hill Education

Eksterne lenker

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Nematomorpha
Artsdatabanken-ID
296097
GBIF-ID
64

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg