Produktbrosjyre fra Hunton Bruk for oljeherdet Huntonit fra cirka 1952.
Fiberplate er en fellesbetegnelse på forskjellige plateprodukter fremstilt av trevirke der fiberstrukturen er oppløst (defibrert), som tynningsvirke av bartre, sagflis og lignende, eller annet vegetabilsk råstoff, som halm og bambus.
trefiberplate
Fiberplater finnes i mange forskjellige varianter av massetetthet (densitet) og med flere bruksegenskaper.
Man skiller gjerne mellom fiberplater produsert gjennom våt eller tørr prosess.
Ved våtprosess hugges råstoffet opp til flis, som deretter behandles med damp og høyt trykk slik at det organiske stoffet lignin i flismassen mykner.
Flismassen løses opp enten ved mekanisk oppmaling eller ved trykkbehandling i den såkalte Masonite-prosessen. I Masonite-prosessen varmes flis og vann opp ved høyt trykk, og deretter gir en brå trykkavlastning en nærmest eksplosjonsaktig defibrering.
Etter defibreringen blandes fibermassen med varmt vann og legges ut på en endeløs netting, som i en papirmaskin. Vann som er til overs, fjernes ved hjelp av sugepumper og valsing. Ved å kjøle og tørke plateproduktet på dette trinnet i prosessen får man porøse fiberplater med massetetthet i området 200–400 kg/m3.
For produksjon av plater med høyere densitet brukes pressing ved høyt trykk og høy temperatur (160–180 °C). Halvharde fiberplater har densitet i området 400–900 kg/m3, mens harde fiberplater har densitet 900–1100 kg/m3.
Man trenger ikke å tilsette spesielle limstoffer når man produserer plater med våtprosessen, slik man gjør i tørrprosessen.
På grunn av nettingen som fibermassen legges ut på, får slike plater en glatt side og en ru side med mønster etter nettingen.
Ved tørrprosessen brukes mekanisk oppløst masse på samme måte som ved våtprosessen. Fibrene innsettes med lim tilsvarende cirka ti vektprosent, og fibermassen legges ut på en plate. Etter forpressingen, som reduserer porøsiteten, blir fibermatten varmpresset slik at limet stivner (herder).
Ettersom det ikke er noe vann som skal presses ut, benyttes glatte plater på begge sider under pressingen, og sluttproduktet får en glatt og jevn flate på begge sider.
Fiberplater produsert gjennom tørrprosess har normalt densitet 500–650 kg/m3 og betegnes ofte som MDF-plater (Medium Density Fiberboard).
I mellomkrigstiden i Norge ble det importert fiberplater til bruk som innvendig kledning. Norsk produksjon av porøse fiberplater kom i gang ved Hunton Bruk på Gjøvik i 1932, under navnet Huntonit. Senere kom flere norske fabrikker.
Platene ble produsert i tre kvaliteter: porøse, halvharde og harde. De halvharde platene erstattet etter hvert de porøse platene til innvendig kledning av vegger og himlinger. Fra begynnelsen av 1950-årene ble det produsert asfaltimpregnerte porøse fiberplater, som ble brukt utvendig på vegger i kombinasjon med asfaltpapp. I 1969 ble egne asfaltimpregnerte vindsperreplater introdusert i Norden, blant annet under navnet Asfalt vindtett. Moderne asfaltimpregnerte vindsperreplater er vanligvis mer diffusjonsåpne enn de tidlige løsningene, det vil si at luft kan slippe gjennom.
Fiberplater finnes i flere varianter med ulike egenskaper og bruksområder. Det produseres også oljeherdede, asfalt(bitumen)-impregnerte og asfalt(bitumen)-limte plater som har større motstandsevne mot fuktpåkjenninger.
Porøse, impregnerte plater brukes ofte som utvendig vindtetting og avstiving på bindingsverkvegger og som stubbeloft over kryperom. For trinnlydisolering i gulv brukes spesielle fiberplater med tykkelse opp til 36 mm, eventuelt med innfreste spor for legging av gulvvarme.
Halvharde plater, med tykkelse 6–12 mm, brukes som innvendig kledning på gulv, vegger og tak. Kledningsplatene kan leveres med ferdig overflatebehandling i form av maling eller pålimt PVC-folie.
Tynne (3 mm) trefiberplater brukes en del som undertekking (sutak) på tak som skal tekkes med stein eller plater på lekter. Fiberplater brukes også i møbel- og innredningsindustrien, tidligere ofte i form av tynne plater limt på et rammeverk av tre, i dag som regel i form av MDF-plater.
Produsentens merkenavn brukes av og til som generell materialbetegnelse, for eksempel Huntonitplater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.