chinchillaer

Chilechinchilla er den minste av de to artene, med en vekt på bortimot 500 gram for hannen (600 gram for den domestiserte formen i fangenskap) og en hale som er lenger enn kroppen. Den har i dag en svært begrensa utbredelse i det nordlige Chile. Den lever i tørre og bratte fjellsider. Ulovlig jakt og ødeleggelse av habitatet er de største truslene.

Korthalechinchilla er litt større idet hannen kan veie noe over 600 gram, halen er kortere enn kroppen. Pelsen er svært tett og hårene kan bli 3,5 centimeter lange. Denne pelsen er blant de mest verdifulle i verden. Bestanden er i dag begrensa til et lite område i det nordlige Chile, men det er mulig at enkelte bestander fortsatt eksisterer i grenseområdene mot Bolivia og Argentina.

Begge arter er sosiale dyr som lever i kolonier i underjordiske ganger og fjellsprekker i høyfjellsområder. Koloniene består av én voksen hann og flere hunner. Dyrene er nattaktive. Drektighetstiden er lang, opptil fire måneder. Kullstørrelsen varierer fra én til seks unger, oftest to til tre. Ungene blir kjønnsmodne åtte måneder gamle, enkelte ganger tidligere. Begge arter er totalfreda og sterkt trua av utryddelse. De hadde tidligere en mye videre utbredelse.

De første mennesker begynte å bruke chinchilla-skinn til bekledning for mer enn tusen år siden. Navnet chinchilla skal ha sin opprinnelse i det indianske navnet «chincha-indians», og stammer fra de invaderende spanjolene på 1500-tallet. Chinchillider er altså blitt utnytta av mennesket i lang tid, men jakten på dyra ble spesielt intensiv fra slutten av 1800-tallet. Fram til begynnelsen av 1900-tallet ble enorme mengder skinn eksportert fra Sør-Amerika. Langt flere ble drept fordi det kun var de beste skinna som ble eksportert. Bestandene av de to Chinchilla-artene ble etter hvert så kraftig redusert at jakten ikke lenger var lønnsom.

Myndighetene i Chile ga derfor tillatelse til eksport av levende dyr til USA i 1922–1923. Eksporten bestod av 17 chilechinchillaer, men bare elleve kom fram i live; tre hunner og åtte hanner. I dag finnes det tusenvis av farmer over hele verden for oppdrett av denne arten, men alle farmdyr stammer nesten utelukkende fra de første elleve. De to artene kan krysse seg i fangenskap, men det meste av oppdrettet er basert på chilechinchilla. Det er beskrevet tolv fargemutanter som gir ulike pelskvaliteter og som også påvirker andre egenskaper ved dyret. Oppdrett av korthalechinchilla ble også forsøkt i Norge, men mislyktes først på grunn av artens langsomme formering. I dag finnes det oppdrett også i Norge.

Den domestiserte chilechinchillaen holdes også som kjæledyr, samt brukes som forsøksdyr. I fangenskap kan den leve i 12–14 år, noen kan bli 18 år gamle. Drektighetstida er rundt 111 dager.

• chinchillider

• Nes, Nils Norodd, Einarsson, Einar J. & Lohi, Outi (1987): Vakre pelsdyr – og deres fargegenetikk. Scientifur, Hillerød, Danmark.