Fra Cisapasset (Passo della Cisa) på grensen mellom Toscana og Emilia-Romagna.
Appenninene er en fjellkjede i Italia som strekker seg gjennom hele halvøya og er om lag 1400 km lang.
Navnet Appenninene er svært gammelt, opprinnelig bare brukt om den norditalienske delen som i lang tid dannet den romerske republikkens naturlige grense.
Appenninene er en gren av den alpine foldesonen og henger i nordvest sammen med Vestalpene. Grensen mellom de krystallinske Alpene og Appenninene, som for det meste er bygd opp av kalkstein, kan trekkes fra Savona og vestover, gjennom Altarepasset til Ceva ved elven Tanaro. Dette passet er den laveste overgangen over Appenninene nord for Calabria.
Fra Altarepasset strekker fjellkjeden seg mot øst, Appennino Ligure og videre mot sørøst, Appennino Tosco–Emiliano. Deretter bøyer den av sørover gjennom Umbria og fortsetter i Appennino Abruzzese, den høyeste delen av Appenninene. Høyeste parti er Gran Sasso d’Italia med Gran Corno, 2912 meter over havet. Lengst i sør fortsetter fjellene som Appennino Calabrese. Over Sicilia har Appenninene i en tidligere periode hatt sammenheng med Atlassystemet i Nord-Afrika. Appenninene hadde under istiden lokale breer i enkelte av de høyestliggende områdene. Her finnes det derfor glasialt utformede daler, botner, tinder og skarpe egger. I det alt vesentlige viser imidlertid Appenninene rolige, slanke former.
Skoggrensen når opp 2000 meter over havet. Ovenfor er det gress- og buskvegetasjon (maki og annet). Opp til 500 meter over havet vokser oliven og frukt, til 1000 meter over havet eike- og kastanjeskog, og fra 1000 til 2000 meter over havet er det bøke- og barskog.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.