close
Hopp til innhold

Bahrain

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongedømmet Bahrain
مملكة البحرين

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
intet

Kart over Kongedømmet Bahrain

InnbyggernavnBahrainer, bahrainsk
Grunnlagt14. august 1971
HovedstadManama
TidssoneUTC+3
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 191
786,5 kvadratkilometer[1]
0 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 155
1 569 666 (2023)
Bef.tetthet1 995,76 innb./kvadratkilometer
HDI0,875 (2021)
Lesekyndighet97,5 % (2018)[2]
StyreformKonstitusjonelt monarki
KongeHamad ibn Isa Al-Khalifah
StatsministerSalman bin Hamad bin Isa al-Khalifa
Offisielle språkArabisk og engelsk
Uavhengighet fraStorbritannia
15. august 1971
ValutaBahrainsk dinar (BHD)
Nasjonaldag16. desember
Nasjonalsang«Bahrainona»
ISO 3166-kodeBH
Toppnivådomene.bh
Landskode for telefon+973
Landskode for mobilnett426
Bahrain på Commons

Bahrain,[a] offisielt Kongedømmet Bahrain, er en øystat i Den arabiske halvøy i Vest-Asia. Landet ligger nær den vestlige bredden av Persiabukta, omtrent en tredjedel av lengden fra sørenden, og består av en liten øygruppe med 33 naturlige øyer og ytterligere 50 kunstige øyer, sentrert rundt Bahrain-øya, som utgjør rundt 80 prosent av landets landmasse. Staten Bahrain ligger mellom Qatar og den nordøstlige kysten av Saudi-Arabia, som det er forbundet med via King Fahd Causeway, som er en vei bygd på deminger og broer. Befolkningen er 1 588 670 innbyggere per 2024, hvorav 739 736 (46,6 % av befolkningen) er bahrainske statsborgere, og 848 934 er utlendinger (53,4 % av befolkningen).[3] Bahrain strekker seg over rundt 760 kvadratkilometer[4] og er den tredje minste nasjonen i Asia etter Maldivene og Singapore.[5] Hovedstaden og den største byen er Manama.

Området som strekker seg over det nåværende territoriet Bahrain var en gang stedet for oldtidens østsemittiske sivilisasjon Dilmun.[6] Det har vært kjent siden antikken for sine perlefiskerier, som ble ansett som de beste i verden og varte inn på 1800-tallet.[7] Bahrain var et av de tidligste områdene som ble underlagt av islam, i løpet av Muhammeds levetid i 628. Etter en periode med arabisk styre ble Bahrain styrt av det portugisiske imperiet fra 1521 til 1602, da de ble utvist av sjah Abbas I av Persia fra det safavidiske Iran. I 1783 ble Bahrain erobret den arabisk stammekonføderasjon Bani Utbah og allierte stammer. Området har siden blitt styrt som kongerike av dynastiet Al Khalifa, med Ahmed al Fateh (1783–1795) som Bahrains første hakim («hersker»).[8][9]

På slutten av 1800-tallet, etter flere traktater med britene, ble Bahrain et protektorat under Storbritannia.[10] I 1971 erklærte landet uavhengighet. Bahrain, tidligere et emirat, ble erklært et semi-konstitusjonelt monarki i 2002, og artikkel 2 i grunnloven gjorde sharia til en hovedkilde for lovgivning. I 2011 opplevde landet protester inspirert av den regionale arabiske våren.[11] Den regjerende sunnimuslimske kongefamilien Al Khalifa har blitt kritisert for å krenke menneskerettighetene til grupper, herunder dissidenter, politiske opposisjonsfigurer og dens sjiamuslimske befolkning.[12] Majoriteten av landets etnisitet er arabere, med iranere og kurdere som minoritet.[13]

Bahrain er kjent som en av de første økonomiene basert på oljeindustrien i Persiabukta,[14] et resultat av flere tiår med investeringer i bank- og turistsektoren.[15] Mange av verdens største finansinstitusjoner har en tilstedeværelse i Manama, men oljeinntektene utgjør fortsatt en betydelig del av statsbudsjettet. Landet er anerkjent av Verdensbanken som en høyinntektsøkonomi. Bahrain er medlem av FN, Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, Den arabiske liga, Organisasjonen for islamsk samarbeid og Golfrådet.[16] Landet er en dialogpartner for Shanghaigruppen.[17][18]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Bahrain er den todelt formen av det arabiske ordet Bahr (som betyr «hav»), så al-Bahrayn betyr opprinnelig «de to havene». Navnet har imidlertid blitt leksikalisert som et feminint egennavn og følger ikke de grammatiske reglene for todelte ord; dermed er formen alltid Bahrayn og aldri Bahrān, den forventede nominativformen. Endelser legges til ordet uten endringer, som i navnet på nasjonalsangen Bahraynunā («vårt Bahrain») eller demonymet Bahraynī. Den middelalderske grammatikeren al-Jawahari kommenterte dette og sa at det mer formelt korrekte begrepet Bahrī (bokstavelig «tilhørende havet») ville blitt misforstått og derfor ikke brukt.[19]

Det er fortsatt omdiskutert hvilke «to hav» navnet Bahrayn opprinnelig refererte til.[20] Begrepet forekommer fem ganger i Koranen, men refererer ikke til den moderne øya – opprinnelig kjent for araberne som Awal.[20] I dag blir Bahrains «to hav» vanligvis forstått som bukten øst og vest for øya,[21] havene nord og sør for øya,[22] eller salt- og ferskvannet som finnes over og under bakken. I tillegg til brønner finnes det områder av havet nord for Bahrain hvor ferskvann bobler opp midt i saltvannet, noe besøkende har bemerket siden antikken.[23]

Fram til senmiddelalderen refererte «Bahrain» genrelt til regionen i Øst-Arabia som omfattet Sør-Irak, Kuwait, Al-Hasa, Qatif og Bahrain. Regionen strakte seg fra Basra i Irak til Hormuzstredet i Oman. Dette var Iqlīm al-Bahrayn, arabisk for «Bahrain-provins».[24] Når begrepet «Bahrain» begynte å referere utelukkende til Awal-øygruppen er ukjent.[25] Hele kyststripen i Øst-Arabia var kjent som «Bahrain» i et årtusen.[26]

Demografi

[rediger | rediger kilde]

I 2010 utgjorde Bahrains befolkning 1,2 millioner innbyggere, hvorav 568 399 var bahrainere og 666 172 var utenlandske statsborgere.[27] Den hadde økt fra 1,05 millioner (517 368 utenlandske statsborgere) i 2007, året da Bahrains befolkning krysset én million-grensen.[28] Selv om et flertall av befolkningen er fra Midtøsten, bor et betydelig antall mennesker fra Sør-Asia i landet. I 2008 bodde omtrent 290 000 indiske statsborgere i Bahrain, noe som gjør dem til det største enkeltstående utvandrersamfunnet i landet, majoriteten fra den sørindiske delstaten Kerala.[29][30]

Bahrain er den fjerde tettest befolkede suverene staten i verden med en befolkningstetthet på 1646 personer per km2 i 2010.[27] De eneste suverene statene med større befolkningstetthet er bystater. Mye av denne befolkningen er konsentrert nord i landet, med det Sørlige guvernement som den minst tettest befolkede delen.[27]

Ifølge folketellingen i 2001 var 81,2 % av Bahrains befolkning muslimer, 10 % var kristne, og 9,8 % praktiserte hinduisme eller andre religioner.[31] Folketellingen i 2010 registrerer at den muslimske andelen hadde falt til 70,2 % (folketellingen i 2010 skilte ikke mellom de ikke-muslimske religionene).[27]

Arabisk er det offisielle språket i Bahrain, selv om engelsk er mye brukt.[32]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
BERJAYA
Topografisk kart over Bahrain.

Bahrain er en generelt flat og tørr øygruppe i Persiabukta. Den består av en lav ørkenslette som stiger forsiktig opp mot en lav sentral skråning med det høyeste punktet, det 134 m høye Røykfjellet (Jabal ad Dukhan).[33] Bahrain hadde et totalt areal på 665 km2, men på grunn av landgjenvinning økte arealet til 780 km2.[34]

Bahrain er ofte beskrevet som en øygruppe med 33 øyer,[35] har omfattende prosjekter for landgjenvinning som har endret dette; innen august 2008 hadde antallet øyer og øygrupper økt til 84.[36] Bahrain deler ikke en landgrense med et annet land, men har en 161 km kystlinje. Landet gjør også krav på ytterligere 22 km territorialfarvann og en 44 km sammenhengende sone. Bahrains største øyer er Bahrainøya, Hawarøyene, Muharraqøya, Umm an Nasan og Sitra. Bahrain har milde vintre og svært varme, fuktige somre. Landets naturressurser omfatter store mengder olje og naturgass, samt fisk i farvannene utenfor kysten. Jordbruksjord utgjør bare 2,82 % av det totale arealet.[37]

Omtrent 92 % av Bahrain er ørken med periodiske tørkeperioder og støvstormer, noe som er de viktigste naturfarene for bahrainere.[38] I Bahrain er skogdekket land kun rundt 1 % av det totale landarealet, tilsvarende 700 hektar skog i 2020, opp fra 220 hektar i 1990. For året 2015 ble det rapportert at 100 % av skogarealet var under offentlig eierskap.[39][40]

De miljøutfordringene som Bahrain står overfor er blant annet ørkenspredning som følge av forringelse av begrenset dyrkbar jord, kystforringelse (skade på kystlinjer, korallrev og sjøvegetasjon) som følge av oljesøl og andre utslipp fra store tankskip, oljeraffinerier, distribusjonsstasjoner og ulovlig landgjenvinning på steder som Tublibukta. Landbruks- og husholdningssektorens overutnyttelse av Dammam-akviferen, den viktigste akviferen (vannførende sjikt) i Bahrain, har ført til at den blir salinisering av tilstøtende brakk- og saltvannsforekomster, det vil si prosessen der saltinnholdet i jordsmonnet øker og gjør jorda mindre fruktbar. En hydrokjemisk studie identifiserte plasseringen av kildene til saltinnhold i akviferen og avgrenset deres innflytelsesområder. Undersøkelsen indikerer at vannkvaliteten i akviferen endres betydelig når grunnvannet strømmer fra de nordvestlige delene av Bahrain, hvor akviferen mottar vannet sitt via lateral understrømning fra det østlige Saudi-Arabia til de sørlige og sørøstlige delene. [41]

Historie

[rediger | rediger kilde]
BERJAYA
Satellittbilde av Bahrain. (’’Kilde: NASA’’).

Oldtiden

[rediger | rediger kilde]

Området som i dag kalles Bahrain skal ha vært et viktig handelssenter i mer enn 4 000 år. Landet har vært bebodd siden oldtiden. Både persere, babylonere, assyrere og tilslutt arabere, som gjorde øya muslimsk, har bodd på øyene Bahrain. Bahrain har også tilhørt utallige imperier og dynastier opp igjennom tidene.

Det arkeologiske funnstedet ved Qal'at al-Bahrain fastslår at det var menneskelig bosetning i dette området omkring 2300 f.Kr. Qal'at al-Bahrain var en gang hovedstaden i landet og sannsynligvis havn i den dilmunske sivilisasjonen, men det er usikkerhet om hvor den dilmunske sivilisasjon egentlig lå.

Fra 500-tallet til 200-tallet f.Kr var Bahrain en del av Akamenide-dynastiet. På 200-tallet f.Kr kom området under Partia-imperiets kontroll. Partia-imperiet strakte seg helt til Oman i sør og de satte ut garnisoner flere steder langs sørkysten av Persiabukta.

Likevel ble Partia-imperiet beseiret i 228, og Sasanide-dynastiet tok kontrollen over deres områder. Den første kongen i dynastiet, Ardasjir I av Persia, avsatte parternes guvernør i Bahrain. Hans sønn, Sjahpur I av Persia, ble den nye guvernøren i Bahrain. Navnet Bahrain ble på denne tiden brukt om både Al-Hasa, Qatif, Kuwait, Qatar og Awal-øyene (dagens Bahrain). Awal var også navnet på en gud som ble tilbedt av folket i disse områdene. Sasanide-dynastiet eksisterte lenge, og først på 600-tallet gikk det til grunne.

Islam og kolonitiden

[rediger | rediger kilde]

Folket i Bahrain var blant de første til å motta Islam, og det skjedde i 629. På denne tiden var det Muhammed som regjerte over det meste av Den arabiske halvøy og hans guvernør i Bahrain het Al-Ala'a Al-Hadrami. Muhammed døde den 8. juni 632 og han ble etterfulgt av Abu Bakr og senere Umar ibn al-Khattab. På 600-tallet ble Det umajjadiske dynastiet opprettet og det bestod av områdene som Muhammed erobret, altså Den arabiske halvøy, resten av Midtøsten og en del av Nord-Afrika. I 692 ble Khamis-moskéen bygget, og det var en av de første moskéene i Bahrain.

I 899 tok Quarmatianerne over Bahrains hovedstad. Quarmatianerne var en fare for den islamske verden, men i 1076 ble de slått en gang for alle av al-Hasa-dynastiet. De tok kontrollen over Bahrain helt til 1235, da herskerne over Fars i en kort periode hadde kontrollen over landet. I 1253 tok Usfirderne kontroll over det østlige Arabia, inkludert Bahrain. I 1330 ble øyene betalt i skatt til herskerne av Hormuz.

Bahrain ble underlagt Portugal i 1521. Portugiserne ble midlertidig forvist av kong Abbas I av Persia i 1602, og landet ble en del av det persiske Safavid-dynastiet frem til 1783. Landet tåle imidlertid to invasjoner fra Oman i 1717 og 1738.

I 1783 ble perserne jaget ut av landet av sunniarabiske stammer, ledet av al-Khalifah-familien, den samme familien som har makten i landet i dag. Perserne prøvde å gjenvinne kontrollen i Bahrain, noe som resulterte i mange harde slag om landet.

Bahrain blir selvstendig

[rediger | rediger kilde]

I 1861 ble landet et britisk protektorat på grunn av frykt for av landet skulle bli annektert av perserne. Bahrain var det politiske hovedkvarteret til britene i Persiabukta helt til at de trakk seg ut av landet i 1971. Det var egentlig tenkt av landet skulle bli en del av føderasjonen De forente arabiske emirater, men landet valgte å bli selvstendig. Iran gjorde fortsatt krav på Bahrain, men press fra både Storbritannia, USA og FN førte til at landet gav seg. Emiren under frigjøringen het Isa ibn Salman al-Khalifa.

Litt over et år etter at landet fikk sin selvstendighet ble det grunnlagt en lovgivende forsamling. I juni 1973 fikk landet sin egen grunnlov, og i desember samme år ble nasjonalforsamlingen åpnet. Den bestod av 30 folkevalgte medlemmer og regjeringens 12 medlemmer. I 1974 ble nasjonalforsamlingen oppløst av emiren.

I 1981 ble det avverget et kuppforsøk mot emiren. Kuppet ble iscenesatt av muslimske fundamentalister. Alle som ble arrestert i forbindelse med saken var sjiamuslimer, noe som kanskje kan skyldes at sjiamuslimene er en undertrykket majoritet i Bahrain, siden landet er dominert av sunnimuslimene. 80% av befolkingen i Bahrain er Sjiamuslimer.

15. september 2020 underskrev Bahrain samtidig med De forente arabiske emirater en normaliseringsavtale med Israel.[42]

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]
BERJAYA
Bilde av kong Hamad Bin Isa al-Khalifah, kongen i Bahrain.

Bahrain er et kongedømme styrt av al-Khalifah-familien. Parlamentet har et to kamre. Det ene består av medlemmer som er valgt av folket og det andre består av medlemmer som er valgt av kongen. Begge kamrene har 40 medlemmer. De største politiske partiene er Bahrain befrielsesfront, Det sosialistiske, arabiske Baath-parti, Den islamske nasjonale sammenslutning og Den arabiske nasjonalistbevegelsen.

I 1972 ble det opprettet en lovgivende forsamling, men den ble oppløst av kong Isa ibn Salman Al Khalifah i 1975. Siden 1972 har det vært voksende uro og protester blant sjiamuslimene i landet. De er misfornøyde med sin lave sosiale status under den sunnimuslimske al-Khalifah-familien. Likevel har landet i de siste årene blitt mer demokratisk.

Før het statsoverhodet emir, men i 1999 ble tittelen endret til konge. Statsministeren er sjef for regjeringen. Begge disse posisjonene er besatt av al-Khalifah-familien og begge gjør bestemmelser i råd med ministerne. Hamad Bin Isa al-Khalifah er konge. Kong Hamad har arbeidet for bedre menneskerettigheter og har innført demokratiske reformer.[trenger referanse] Lokalvalg ble avholdt i 2002 og valg til den lovgivende forsamling ble avholdt i 2004.

Bahrain er medlem av blant annet Den arabiske liga og Det internasjonale pengefondet.

Guvernementer

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Bahrains guvernementer

Bahrain består av fire guvernementer. Frem til 3. juli 2003 var Bahrain inndelt i tolv kommuner.

  1. Hovedstadsguvernementet
  2. Muharraq guvernement
  3. Nordlige guvernement
  4. Sørlige guvernement

Tidligere fantes også et femte guvernement, Sentralguvernementet.

Militærvesen

[rediger | rediger kilde]

Bahrain har et lite, men godt utstyrt militær, kalt Bahrain Defence Force. Militæret er delt inn i flere avdelinger, blant annet marinen og flyvåpenet. Begge avdelingene er godt utstyrt med moderne våpen. Militæret har blant annet F-16 jagerfly, Sikorsky UH-60 Black Hawk helikoptre og M60 Patton stridsvogner. Regjeringen bruker omtrent 320 millioner dollar i året på militæret.

De amerikanske flybasene i landet spilte en viktig rolle i under Gulfkrigen. I 1991 undertegnet landene en avtale om militært samarbeid, noe som gir Amerikas forente staters forsvar adgang til Bahrains militære utstyr. I tillegg har de fått en base i Juffair i Manama. Etter Gulfkrigen har Bahrain til gjengjeld mottatt ekstra militærstøtte fra USA.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Bahrain har den raskest voksende økonomien i hele Den arabiske verden. Landet regnes som finanssenteret i Den arabiske verden og det huser også flere multinasjonale konserner i Den persiske gulf. Bahrains naturresurser består av store mengder olje, naturgass og fisk. Bahrains bankvesen og finanssektor er godt utviklet og sammen med oljeindustrien utgjør det grunnlaget for landets gode økonomi. Landet har ikke personlig inntektsskatt.

Arbeidsløshet, spesielt blant unge, og synkende mengder olje og vann er langsiktige økonomiske problemer. I 2008 utgjorde kvinnene omtrent 85 % av de arbeidsløse.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 12,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,90 % 2005, UNDp Database
Konsumpriser 1,8 % 2004, UNDp Database
Arbeidsløshet 5,0 % 2001, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2005 3,21 mrd US$ 2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006 3,32 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse 2005 1,58 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006 1,78 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp (fra FN) 0,01 mrd US$ 2005, UNDp Database
BNP per innb 18.370 US$ 2005, UNDp Database

Industri

[rediger | rediger kilde]

I 1932 ble det oppdaget olje i Bahrain. Landet var det første i Persiabukta som begynte å eksportere olje. Petroleum utgjør 60 % av Bahrains eksport og 30 % av bruttonasjonalproduktet. Den daglige produksjonen av olje er på omtrent 6400 m³, og oljereservene er forventet å holde i 10 til 15 år fremover. I tillegg produserer landet en del naturgass.

I tillegg til olje og naturgass har landet andre industrier som aluminiumsindustri. Etter at fyllingsveien som forbinder landet med Saudi-Arabia ble åpnet i 1986 har det også vært en økende turisme. Bahrain får besøk av omtrent to millioner turister hvert år. De fleste turistene kommer fra nærliggende stater. Landet er et viktig turistmål på grunn av klimaet, landets berømte nasjonalmuseum og det enda mer berømte Bahrain Grand Prix.

Bahrain World Trade Center var den første skyskraperen i verden som integrerte bruk av vindmøller for å produsere energi for bygningen. Dette har gitt bygningen flere priser for bruk av teknologi og miljøvennlighet.

Jordbruk og fiske

[rediger | rediger kilde]

Jordbruket er avhengig av importert jord. Selv om jordbruket utgjør kun 5 % av næringslivet er jordbruksproduksjonen er i stand til å dekke den lokale etterspørselen av dadler, frukt og grønnsaker.

Fiske er fortsatt en nevneverdig næringsvei i Bahrain. Før i tiden var landet berømt for perlefiske, men det har gått veldig sterkt tilbake. Derimot er det fortsatt en del rekefiske.

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Bahrain har et bra utdanningssystem, selv om barneskole og ungdomsskole ikke er obligatorisk. Skolegangen er utelukkende betalt av regjeringen. Landet verdsetter og oppmuntrer til høyere utdanning. Lesekyndigheten er på 91,9 % for menn og 85 % for kvinner, noe som gir 89,1 % totalt.

Etter første verdenskrig begynte skolesystemet i landet å tilpasse seg det vestlige moderne systemet. Det ble bygget mange nye offentlige skoler og i 1928 ble også bygget den første offentlige skolen for jenter.

Den gjennomsnittlige levealderen i landet er 74,23 år og landet er nummer 61 i verden etter forventet levealder. I 1976 ble det innført offentlig syketrygd, alderspensjon, uførepensjon og arbeidsledighetstrygd.

Utdypende artikkel: Opprøret i Bahrain i 2011–2012

Protestene i Bahrain er en serie demonstrasjoner opprinnelig med den hensikt å oppnå større politisk frihet og respekt for menneskerettighetene, uten samtidig å true monarkiet. Protestene begynte den 14. februar og var stort sett fredelige inntil 17. februar da politiet rykket ut mot demonstranter sovende ved det kjente perlemonumentet i Manama. Politiet drepte tre demonstranter. Etterfulgt av dette politiraidet økte demonstrantenes opprop mot monarkiet. 15. mars 2011 erklærte myndighetene unntakstilstand etter uker med demonstrasjoner. Hentet fra artikkelen: Den arabiske vår

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Sport

[rediger | rediger kilde]

Fotball er den mest populære sporten i landet, men hesteridning og kamelriding er også populære idretter. Formel 1 er en annen populær sport i Bahrain og landet har arrangert Bahrains Grand Prix hvert år siden 2004, unntatt 2011, da løpet ble avlyst på grunn av opprøret i Bahrain. I 2006, 2010 og fra 2021 til 2024 var det første løp på kalenderen, og løpene foregår på Bahrain International Circuit.

Tradisjonelle klesplagg

[rediger | rediger kilde]

I Bahrain har folket på seg klesdrakter som er ganske forskjellige fra de vestlige. Kvinnene bruker vanligvis en abaya (arabisk عباية), en lang, sort kvinnekjole. Mennene bruker en thawb (arabisk ثوب‎), et klesplagg med lange ermer og det går helt ned til ankelen. Om sommeren brukes det en hvit thwab av bomull, men om vinteren kan brukes det en mørkere variant av ull. I noen tilfeller bruker bahrainere en bisht, en myk kappe av ull, utenpå thwaben. Den er vanligvis svart, brun eller grå. Det vanligste hodeplagget er Palestinaskjerfet med en snor for at det skal sitte på plass.

Musikk og massemedia

[rediger | rediger kilde]

Den arabiske folkemusikken kalles khaliji og den er utbredt i Bahrain. Den spilles med polyrytme. Musikkstilen er sterkt påvirket av afrikansk musikk. En annen populær musikk i Bahrain er liwa. Denne musikken er mest populær i områder der det meste av befolkningen er av østafrikansk opprinnelse, slik som i Muharraq og Hidd. I tillegg er vestlige musikksjangere slik som hiphop og progressiv rock godt utbredt og brukt. Bahrain har også lange tradisjoner med folkedans.

Det finnes flere store aviser på arabisk i Bahrain, blant annet Akhbar Al Khaleej, Al Ayam og Al Waqt. Gulf Daily News og Bahrain Tribune. De fleste fjernsynskanalene og radiokanalene i landet har sendinger på arabisk, men det er også radiokanaler på engelsk og hindi. Mange av mediene i landet er eid av private, og de blir ikke sensurert så lenge de ikke kritiserer kongefamilien.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på Unescos liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

  • 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis
  • 2021 – Fjiri er en musikalsk forestilling om den historiske perledykkingen i Bahrain
  • 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ arabisk: البحرين, al-Bahrayn – «de to hav»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ https://www.bahrain.bh/wps/wcm/connect/bnp_en/about%20the%20kingdom/about%20bahrain/related%20topics/facts%20and%20figures.
  2. ↑ https://www.cia.gov/the-world-factbook/field/literacy/.
  3. ↑ «Bahrain 2020 Census», Information and eGovernment Authority. 28. februar 2021. Arkivert fra originalen 2. mai 2021
  4. ↑ «Bahrain – the World Factbook», 19. oktober 2021. Arkivert fra originalen 10. desember 2023.
  5. ↑ «Area of Bahrain Expands to 765.3 square kilometres». Arkivert fra originalen 1. februar 2018.
  6. ↑ «Oman: The Lost Land», Saudi Aramco World. Arkivert fra originalen 6. oktober 2014.
  7. ↑ Baynes, T.S., red. (1878): «Bahrein», Encyclopædia Britannica. Bind 3 (9. utg.). New York: Charles Scribner's Sons; s. 240.
  8. ↑ «Constitutional history of Bahrain», Constitutionnet.org
  9. ↑ «Meaning of the name Hakim», Wisdom Libnrary
  10. ↑ «The history of British involvement in Bahrain's internal security», openDemocracy. 8. august 2013
  11. ↑ «Bahrain says ban on protests in response to rising violence», CNN. 1. november 2012. Arkivert fra originalen 29. mars 2013.
  12. ↑ «How Bahrain uses sport to whitewash a legacy of torture and human rights abuses», The Guardian.
  13. ↑ «Northern Kurd in Bahrain», Joshua Project
  14. ↑ Peterson, J.E. (2008): «Bahrain: Reform-Promise and Reality» (PDF), Teitelbaum, Joshua, red.: Political Liberalisation in the Persian Gulf, s. 157.
  15. ↑ «Bahrain's economy praised for diversity and sustainability», Bahrain Economic Development Board. Arkivert fra originalen 28. desember 2010.
  16. ↑ «Bahrain», IMUNA | NHSMUN | Model UN.
  17. ↑ «Shanghai Cooperation Organisation», Eng.sectsco.org.Arkivert fra originalen 16. august 2023.
  18. ↑ «Bahrain granted the status of SCO dialogue partner», Bna.bh/en/. 15. juli 2023.
  19. ↑ Bahrain «Etymology, History, Geography, Government and politics, The Free Encyclopedia», Rsmag.org. Arkivert fra originalen 4. desember 2022.
  20. 1 2 Houtsma, M. Th. (1960): «Baḥrayn», Encyclopedia of Islam. Bind I. Leiden: E.J. Brill. s. 941.
  21. ↑ «Bahrain», TeachMideast.
  22. ↑ First encyclopaedia of Islam 1913–1936. E.J. Brill. 1993. ISBN 978-90-04-09796-4; s. 584.
  23. ↑ «Bahrain Human Development Report 2018» (PDF), Bahrain Human Development Report 2018. Arkivert fra originalen (PDF) 30. januar 2022.
  24. ↑ «Bahrain», Hubert-herald.nl
  25. ↑ Rentz, G. (2008): «al- Baḥrayn», Encyclopaedia of Islam. Redigert av: P. Bearman, Th. Bianquis, C.E. Bosworth, E. van Donzel & W.P. Heinrichs. Brill.
  26. ↑ Holes, Clive (2001): Dialect, Culture, and Society in Eastern Arabia: Glossary. BRILL. ISBN 9004107630; s. XIX.
  27. 1 2 3 4 «General Tables», Bahraini 2020. Arkivert fra originalen 20. mars 2012.
  28. ↑ «Bahrain's population crossed 1 m in December», Gulf News. 28. februar 2008.
  29. ↑ «290,000 Indians in Bahrain», Gulf-daily-news.com. 5. juli 2008. Arkivert fra originalen 27. april 2011.
  30. ↑ «Indian Community», Indian Embassy. Arkivert fra originalen 7. mars 2012.
  31. ↑ «Bahrain», CIA World Factbook. Arkivert fra originalen 20. november 2021.
  32. ↑ «Bahrain: Languages», Encyclopædia Britannica.
  33. ↑ «Bahrain Geography and Population», Countrystudies.us.
  34. ↑ «Bahrain». Encyclopædia Britannica.
  35. ↑ Kingdom of Bahrain National Report (PDF) (Report). International Hydrographic Organization. 2013. s. 1. Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2017.
  36. ↑ Abdulla, Mohammed Ahmed; Zain al-'Abdeen, Bashir (2009): تاريخ البحرين الحديث (1500–2002) [= «Bahrains moderne historie (1500–2002)»]. Bahrain: Historical Studies Centre, University of Bahrain. ISBN 978-99901-06-75-6; s. 26, 29, 59.
  37. ↑ «Bahrain», CIA World Factbook. Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 20. november 2021.
  38. ↑ «The Report: Bahrain 2010», Oxford Business Group. 2010. ISBN 978-1-907065-22-4; s. 12–25.
  39. ↑ «Terms and Definitions FRA 2025 Forest Resources Assessment, Working Paper 194». Food and Agriculture Organization of the United Nations. 2023.
  40. ↑ «Global Forest Resources Assessment 2020, Bahrain», Food Agriculture Organization of the United Nations.
  41. ↑ Alsharhan, A.S. (2001): Hydrogeology of an Arid Region: The Arabian Gulf and Adjoining Areas. Elsevier. ISBN 978-0-444-50225-4; s. 188–190.
  42. ↑ Erlend Ofte Arntsen (11. september 2020). «Trump: Avtale mellom Bahrain og Israel».

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bahrain&oldid=25748983»