kvastfinnefisker

Karakteristisk for kvastfinnefisker er utformingen av det kvastformede skjelettet i de parete finnene. Finnenes sentrale akse består av flere knokler som støtter opp om finnestrålene som stråler utover. På mange måter ser disse knoklene ut som knoklene vi har i hånd eller føtter.

Kraniet består av to deler som er bevegelig forbundet med hverandre, og kranieknoklene er ytterst dekket med et emaljelignende lag. Kjevene er vanligvis besatt med tallrike tenner som ofte har et småfoldet emaljeovertrekk, såkalte labyrintodonte tenner. Kroppen er dekket av store, runde eller firkantede emaljeovertrukne skjell.

De fleste kvastfinnefisker hadde sprøytehull (spirakel) akkurat som bruskfiskene, og mange arter hadde sikkert utviklet lunger som fungerte som respirasjonsorganer når ferskvannsområdene de levde i tørket ut i perioder.

I slutten av devon utviklet de første landvirveldyrene, Labyrintodontia, seg fra noen medlemmer av ordenen Osteolepiformes.

I Norge er det funnet noen få fossiler av Rhipidistia i devonlagene i Nordfjord og permavsetningene i Oslofeltet. Fra devon på Svalbard har man et ganske rikt materiale. Ellers er Rhipidistia kjent fra mange steder i verden. De har alltid vært ferskvannsfisker og døde ut mot slutten av permperioden.

Representanter for overordenen Coelacanthini mangler choaner og allerede i devon utviklet det seg innen denne gruppen mange marine arter. De nålevende artene er også å finne i havet.

Kvastfinnefisker består nå av én orden, coelacanter (Coelacanthiformes), og én familie, Latimeriidae (med to nålevende arter, se Latimeria).

• Latimeria (blåfisk, slekt med to nålevende arter)
• kjøttfinnefisker
• fisk