klourt

Plantene blir 15–80 centimeter høye. De har lange underjordiske stengler som gjør at arten ofte finnes i tette klonale bestander. Bladene sitter parvis oppover stengelen, slik det er vanlig hos leppeblomster. De nederste bladene er djupt flika, mens de øvre er grovt tanna. Mange blader har karakteristisk bølgete bladkanter.

Blomstene sitter tett sammen i kranser i øvre del av stengelen. Blomstene har redusert leppeform slik at de framstår nærmest radiærsymmetriske. Fargen på krona er hvit, men det er røde prikker på underleppa. Det er som regel bare to pollenbærere, de stikker ut av den korte blomsterkrona. Frukta er av vanlig leppeblomsttype en spaltefrukt med fire smånøtter.

Klourt vokser i sumpskog, grøfter, vannkanter og havstrand. Arten er vanlig på Østlandet nord til mjøstraktene, og ellers videre til nord i Trøndelag. Det er en nordlig utpost på Trælvikøya i Vega.

Verdensutbredelsen er Europa og vestlige og nordlige Asia. I tillegg finnes klourt i Nordvest-Afrika. Arten er introdusert flere steder i Nord-Amerika.

Klourt er insektpollinert. Det ser ut til å være lite som er konkret kjent om pollinatorer hos klourt, men blomstene har nektar som er lett tilgjengelig. Det er trolig at mange typer nektarsøkende insekter kan besøke blomstene og bidra til pollinering.

Klourt har vært brukt til plantefarging. Sammen med jern(II)-sulfat gir planten en mørk brunsvart farge som er ganske bestandig.

• leppeblomstfamilien