integreringsloven

Loven inneholder for det første en klargjøring av hva som er kommunens og fylkeskommunens ansvar i kapittel 2. Det klargjøres at kommunen har ansvaret for introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap (se norskopplæring for utlendinger), mens fylkeskommunen har ansvar for det regionale integreringsarbeidet og planer for kvalifisering av innvandrere.

I kapitlene 3 og 4 er det nærmere bestemmelser om plikten til å delta i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere og plikten til å delta i introduksjonsprogrammet for utlendinger som får sin første oppholdstillatelse i Norge med grunnlag i søknad om asyl, humanitært opphold eller annet beskyttelsesgrunnlag. Ordningen omfatter også familiemedlemmer til disse. Videre er det regler om innholdet i introduksjonsprogrammet og regler om kompetansekartlegging før bosetting i kommuner. I integreringsforskriften av 15. desember 2020 nr. 2912 er det gitt mer detaljerte regler om vilkår og innhold i blant annet introduksjonsprogrammet.

Kapittel 5 har regler om introduksjonsstønaden, som er en livsoppholdsytelse for deltagere i introduksjonsprogrammet som utbetales av Nav. Stønaden utgjør i henhold til lovens § 20 første ledd to ganger folketrygdens grunnbeløp per år.

I kapittel 6 er det nærmere regler om innholdet i norsk- og samfunnsfagopplæringen for utlendinger som ikke deltar i introduksjonsprogrammet. Det gjelder blant annet utlendinger som får oppholdstillatelse på grunn av arbeid eller familieinnvandring. De har ikke rett til introduksjonsstønad etter kapittel 5.

En stortingsmelding (Meld. St. 17, 2023–2024) evaluerte integreringspolitikken i lys av de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina. Dette førte til endringer i loven i 2025. Det ble lagt til rette for at flere skal kunne gjennomføre videregående opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Aldersgruppen for rett og plikt til introduksjonsprogram ble utvidet fra 55 år til og med 60 år. Innvandrere som er i arbeid eller har tilbud om arbeid, har imidlertid ikke lenger rett og plikt til introduksjonsprogram. Kommunen fikk plikt til å veilede deltagere som har behov for realkompetansevurdering.

Før introduksjonsloven ble vedtatt i 2003, var nyankomne utlendinger henvist til å søke sosialstønad for å kunne ha midler til livsopphold. Det viste seg å være en uheldig ordning, siden denne gruppen ble gjort til passive mottagere av ytelser i stedet for at ytelsene motiverte til integrering av aktiv samfunnsdeltagelse. Med introduksjonsloven ble dette endret, i og med at det ble et vilkår for å kunne motta stønad – introduksjonsstønad – at man gjennomførte opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Med den nye integreringsloven er dette ytterligere utbygget ved at man ikke bare har fokus på opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men også aktivt skal arbeide for at innvandrere blir yrkesaktive gjennom kompetansekartlegging. Det er også innført kurs i livsmestring og foreldreveiledning. Til sist er det innført ordning med at innvandrere skal ta prøver for å dokumentere tilstrekkelig kunnskap i norsk og samfunnskunnskap, istedet for ensidig krav om at man skal ha fullført et minsteantall timer opplæring.

• introduksjonsprogram
• Introduksjonsloven
• Flyktninger
• Norskopplæring

• Integreringsloven (Lovdata)
• Integreringsforskriften (Lovdata)
• Utlendingsloven (Lovdata)