befruktning hos planter

Hos blomsterplanter (dekkfrøede planter) ligger eggcellene i en embryosekk. Embryosekkene er plassert i en fruktknute (ovarie) som kan utvikle seg til en frukt etter befruktningen. Fruktknuten inneholder embryosekker med eggceller, og har en utstikkende griffel som ender i et klebrig arr der pollenkorn lett kan feste seg.

Sædcellene finnes i pollenkornene. Når et pollenkorn lander på arret, kan det vokse ut en pollenslange ned gjennom griffelen som ender i embryosekken. Inne i pollenslangen finnes sædcellen i form av to sædkjerner.

Blomsterplanter har dobbelt befruktning: pollenslangen inneholder to sædkjerner som smelter sammen med ulike celler i embryosekken. Den ene sædkjernen forenes med eggcellen til en zygote, som gir opphav til et nytt individ. Den andre sædkjernen forenes med embryosekkens oftest diploide sentralkjerne og danner frøhviten, celler som fylles med opplagsnæring i frøet. For å danne et frø med både et nytt individ og opplagsnæring slik at frøet kan spire til en ny plante, må begge befruktningene skje.

Hos nakenfrøede planter ligger eggcellen i bunnen av en flaskeformet beholder (arkegonium). Sædcellene finnes i pollen og spres som regel med vind.

Vindpollinerte arter produseres ofte store mengder pollen (dermed øker sjansen for å treffe på en eggcelle). Hos for eksempel bartrærne gran og furu kan de store pollenmengdene sees som et gult belegg på vann og andre overflater.

Hos moser og karsporeplanter ligger eggcellen i bunnen av en flaskeformet beholder (arkegonium), i likhet med nakenfrøede planter. Moser og karsporeplanter har ikke pollen.

Moser og karsporeplanter har bevegelige sædceller (spermatozoider) som utvikles i strukturer som kalles anteridier. Sædcellene hos moser og karsporeplanter er avhengig av vann for å svømme til arkegoniehalsen og videre til eggcellene. Sædcellene ledes dit av kjemiske stoffer, og befrukter eggcellen.

Sporene til karsporeplantene i kråkefotslekta (Lycopodium) er et lysegult pulver som overfladisk kan likne pollen. Dette kalles heksemel og brenner lett om det er god tilgang til oksygen.

Hos grønnalger kan kjønnscellene være like av utseende eller se forskjellige ut. Kjønnscellene beveger seg ved hjelp av flimmerhår eller flageller. Hos noen arter er eggcellen ubevegelig.

Hos grønnalgene i slekten Spirogyra, som lever i ferskvann, dannes ikke kjønnscellene i spesielle strukturer. Som hos de fleste andre grønnalger er den dominerende generasjonen den kjønnede generasjonen, den såkalte gametofytten (se generasjonsveksling – botanikk). Gametofytten er haploid. Haploide celler dannes ved at en celle i organismen gjennomgår såkalt reduksjonsdeling (meiose). Hos alle planter, unntatt noen grønnalger der disse cellene er kjønnscellene, deler de haploide cellene seg og danner gametofytten.

Befruktningen hos Spirogyra skjer ved at det dannes en bro mellom to og to celler fra hvert individ (alle cellene er haploide siden hvert individ er en gametofytt). Disse cellene er dermed kjønnscellene. Den ene cellens innhold flyter gjennom broen og befrukter den andre cellen. Zygoten avrundes og omgir seg med en kraftig vegg og blir til en spore, som senere kan spire til et nytt individ etter en reduksjonsdeling.