Wales (konstitusjonelle forhold)

Wales er et land i Storbritannia og utgjør én av Storbritannias fire konstituerende deler.

Siden 1957 har en egen minister i London ansvaret for saker som gjelder Wales. Etter forfatningsendringene i slutten av 1990-årene har denne ministeren fått reduserte arbeidsoppgaver. I en folkeavstemning i 1997 ble det knapt flertall for å innføre en egen walisisk forsamling, opprettet i 1999. Denne har 60 medlemmer som velges i femårsperioder, der 40 velges i enpersonskretser og 20 fordeles etter prinsippet om forholdstallvalg.

I 2007 ble utøvende myndighet (den walisiske regjeringen) formelt atskilt fra lovgivende makt (den walisiske nasjonalforsamlingen). Forsamlingen fikk samme år myndighet til å vedta walisiske lover. Ytterligere desentralisering av sentralmyndighetene i Westminster ble gjennomført etter en folkeavstemning av 2011, der flertallet stemte for å gi forsamlingen lovgivende makt på lik linje med det skotske parlamentet.

Wales ble forent med England i 1536 og har blitt nærmere knyttet til England enn tilfellet er med Skottland og Nord-Irland. I kulturelle sammenhenger har Wales bevart flere særtrekk og opptrer som eget land blant annet innen enkelte idretter. Nasjonalismen er imidlertid svakere enn i Skottland, og det er betegnende at den walisiske forsamling først fikk navnet National Assembly for Wales (nasjonalforsamlingen for Wales), mens skottene fikk sitt parlament. I takt med økt overføring av lovgivende makt fra Storbritannias regjering til Wales ble det offisielle navnet imidlertid endret i 2020, og forsamlingen heter nå Senedd cymru – det walisiske parlament.

Den walisiske regjeringen ledes av en førsteminister. Det er parlamentet (Senedd) som nominerer førsteministeren, som formelt utnevnes av den britiske monarken. Siden 2024 er regjeringens førsteminister Eluned Morgan fra Welsh Labour, Senedds største parti.

Wales sender 32 representanter til parlamentet i London. Ved parlamentsvalget i 2024 gikk 27 av mandatene til Welsh Labour, 4 til det walisiske nasjonalpartiet Plaid Cymru og 1 til Welsh Liberal Democrats.