Oliver Tambo

Oliver Tambo var en sørafrikansk politiker og frigjøringsleder som var leder av African National Congress (ANC) fra 1967 til 1991.

Oliver Tambo vokste opp på landsbygda i det som idag er Eastern Cape. Han fikk sin skolegang på ulike misjonsskoler der og i Johannesburg. I 1941 begynte han på høyskolen Fort Hare (idag University of Fort Hare) i Eastern Cape. Her traff han medstudenter som Nelson Mandela og var en av lederne bak opprettelsen av ANCs ungdomsbevegelse, ANC Youth League, i 1944. I 1952 åpnet han i Johannesburg Sør-Afrikas første svarte advokatpraksis sammen med Mandela.

Ungdomsbevegelsen sto i spissen for radikaliseringen av ANC og sørget også for at nye og yngre krefter kom inn i ANCs ledelse. Tambo hadde en rekke sentrale verv, blant annet var han generalsekretær fra 1955 til 1958 og deretter visepresident. I 1958 fikk han oppdrag å lede ANCs internasjonale arbeid. Han bosatte seg i London.

Dette arbeidet fikk ny betydning etter at sørafrikanske myndigheter forbød ANC og fengslet ledelsen. Tambo ledet arbeidet med å holde organisasjonen sammen. Dette omfattet både å bygge opp ANCs kontorer i utlandet, sørge for oppretting av militærleire for ANCs geriljahær og bygge relasjoner og skaffe støtte internasjonalt. Han ledet også arbeidet med å forberede ANCs forhandlingsstrategi overfor myndighetene.

Tambo var ANCs president fra Albert Luthulis død i 1967 og fram til 1991, da Nelson Mandela overtok. Tambo returnerte til Sør-Afrika i 1990 og ble ønsket velkommen av 70 000 på et stadion i Soweto. Han var da sterkt svekket av sykdom, og på partikongressen i 1991 gikk han av som president, men fikk et æresverv som «National Chair».