det sympatiske nervesystemet – Store medisinske leksikon

BERJAYA — Grensestrengen er en del av det sympatiske nervesystemet og ligger på hver side av ryggsøylen. Her er høyre lunge fjernet slik at vi får se høyre grensestreng (farget grønn).

Grensestrengen

Av Yousun Koh/Kenhub.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Det sympatiske nervesystemet er en del av det autonome nervesystemet som deltar i kontrollen av den ikke-viljestyrte aktiviteten i kroppens forskjellige organer. Det spiller en viktig rolle i reguleringen av hjerte-karsystemet, mage-tarmkanalen, svettekjertler og mye mer. Det fungerer som en motsats til det parasympatiske nervesystemet.

Faktaboks

Etymologi: gresk sym, 'sammen, med' og pathos, 'lidelse'; det vil si det «medlidende» nervesystem
Også kjent som: sympathicus, sympatikus, pars sympathica

Det sympatiske nervesystemet består av en rekke nervesentre (ganglier) som strekker seg fra halsen og ned til korsryggsdelen av ryggsøylen. Her danner det sympatiske nervesystemet et tett flettverk av nervefibre til kjertler og glatt muskulatur, og regulerer aktiviteten i disse.

Funksjon

Organ	Sympatisk effekt
hjertet	øker hjertefrekvensen og hjertets pumpeevne
blodårene	øker sammentrekning av blodårene (vasokonstriksjon)
luftveiene	utvider luftveiene
spiserøret	gjør den glatte muskulaturen slappere
mage og tarm	hemmer peristaltikk og sekresjon fra kjertler, gir sammentrekning av endetarmåpningens indre lukkemuskel (musculus sphincter ani internus)
urinblæren	tillater økt fylling, gir sammentrekning av urinrørets indre lukkemuskel (musculus sphincter urethrae internus)
øynene	pupillene blir utvidet (mydriasis)
spyttkjertlene	reduserer sekresjonen av spytt
svettekjertlene	øker sekresjonen av svette

Anatomi

De parvise gangliene og deres forbindelser ligner en taustige som ligger foran ryggsøylen, og omtales som «den sympatiske grensestrengen» (truncus sympathicus). Den når fra skallens bunn og ned til halebeinet, hvor den ender i et uparet ganglion. Grensestrengen deles inn i en hals-, bryst-, buk- og bekkendel.

Grensestrengen står i forbindelse med ryggmargsnervenes fremre spinalnerverot. Man skiller mellom hvite, myeliniserte preganglionære forbindelser (rami communicantes albi) og grå, umyeliniserte postganglionære grener (rami communicantes grisei).

De preganglionære nervecellene går ut fra sidehornene i ryggmargens brystdel og øvre lumbaldel (T1–L2) og når dermed over 14 ryggmargssegmenter. Halsdelen («halssympatikus») dannes som en utløper fra brystdelen og består av tre halsganglier (ganglion cervicale superius, ganglion medium og ganglion caudale), det nederste (sistnevnte) er ofte forbundet med brystdelens øverste ganglion (ganglion stellatum).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nervesystemets anatomi

Per Holck

Professor em. i anatomi, Universitetet i Oslo