Toronto

Toronto har et variert næringsliv med virksomhet innen blant annet finans, handel, teknologi og industri. Byen har også en stor offentlig sektor. Torontos beliggenhet ved Ontariosjøen, med forbindelse til Atlanterhavet gjennom Saint Lawrence-kanalen, har bidratt til å gjøre byen til et knutepunkt for handel, eksport og transport i regionen.

Mange banker, forsikringsselskaper og internasjonale selskaper har hovedkontor i byen, blant annet Royal Bank of Canada og medie- og informasjonsselskapet Thomson Reuters. Toronto Stock Exchange er en av de største børsene i Nord-Amerika. Byen er også et viktig sentrum for massemedier, informasjonsteknologi og telekommunikasjon.

Toronto Pearson International Airport er Canadas travleste flyplass og ligger rundt 27 kilometer nordvest for sentrum. Byen har også tog- og veiforbindelser til flere større byer i Canada og USA. Kollektivtransporten omfatter blant annet tunnelbane, buss og trikk.

Toronto har et variert kulturliv med en rekke museer, teatre, kunstgallerier og konsertscener. Royal Ontario Museum er et av de største museene i Nord-Amerika og rommer flere millioner objekter. Byen er også kjent for filmfestivalen Toronto International Film Festival (TIFF). Canadian National Exhibition er en årlig nasjonal utstilling og festival og har blitt arrangert siden 1879. Toronto har også botaniske og zoologiske hager.

Toronto har også flere universiteter, høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner. University of Toronto ble grunnlagt i 1827 og er Canadas største universitet. Byen har også kunstakademier, musikkonservatorier og en omfattende film- og TV-produksjon.

Toronto har en blanding av historisk og moderne bebyggelse. Sentrum er preget av skyskrapere og høyhus, blant annet forretnings- og bankkompleksene Toronto Dominion Centre og Commerce Court. Flere områder har bevart historisk bebyggelse fra 1800-tallet, blant annet viktoriansk arkitektur i Cabbagetown og industribebyggelse i Distillery District.

Store deler av havneområdene har siden 1990-tallet blitt ombygd til boliger, næringsvirksomhet og rekreasjonsområder. Ved havneområdet ligger også det 553 meter høye kommunikasjonstårnet CN Tower. Gatenettet i sentrum er rutenettformet og har flere større parker, blant annet Queen's Park med parlamentsbygningen. Byens rådhus ble ferdigstilt i 1965 og er utformet av den finske arkitekten Viljo Revell (1910–1964).

Området der Toronto ligger nå var opprinnelig bebodd av ulike urfolksgrupper, blant annet mississauga-folket. I 1749 etablerte franskmennene militærfortet Fort Rouillé i området. Etter at britene hadde tatt kontroll over regionen, ble byen grunnlagt som York og gjort til hovedstad i Øvre Canada i 1793. I 1834 fikk byen navnet Toronto.

Utover på 1800-tallet mistet urfolkene store landområder og mange ble plassert i reservater. Etter at Toronto fikk jernbaneforbindelse i 1850-årene utviklet byen seg til et økonomisk og industrielt sentrum i regionen. En stor brann i 1904 ødela store deler av sentrum, men byen ble raskt gjenoppbygd og la grunnlaget for en mer moderne bebyggelse og infrastruktur.

Etter andre verdenskrig vokste folketallet raskt, og fra 1970-årene fikk byen stor innvandring særlig fra Europa, Asia, Karibia og Sør-Amerika. I denne perioden utviklet byen seg også til et finanssentrum i Canada. I 1998 ble Toronto slått sammen med flere nabokommuner til dagens storbykommune.

Siden 1990-tallet har byen fortsatt å vokse gjennom utbygging av boliger og infrastruktur. Samtidig har byen utviklet seg til å bli et viktig sentrum for finans, teknologi og kultur i Nord-Amerika.

• Canadas historie
• Canada
• Canadas befolkning

• Torontos offisielle nettsted