Shell

Det nederlandske selskapet ble ledet av Henri Deterding og det britiske av Marcus Samuel. Oljekildene som Shell kontrollerte lå på det britiskkontrollerte Borneo, og oljekildene som var kontrollert av Royal Dutch Oil Company lå på Sumatra, som da var en del av Nederlandsk Ostindia. Samuel drev også handel med russisk olje. Som sammenslått selskap kunne de foreta viktige militære leveranser til den britiske marinen, som la om fra dampskip drevet med kull til motoriserte skip drevet av olje. Dette kom til å få stor betydning under første verdenskrig. Sammenslutningen gjorde det også mulig for virksomheten å operere som et nasjonalt britisk selskap under krigen. Uten dette hadde Royal Dutch risikert å bli utsatt for britiske restriksjoner og kanskje også boikott.

Royal Dutch Shell kjøpte i 1912 finansfamilien Rothschilds russiske oljeinteresser. Etter den russiske revolusjon i 1917 og etableringen av Sovjetunionen i 1922 var dette investeringer som gikk tapt. I 1912 var 53 prosent av selskapets oljeproduksjon i Ostindia, 29 prosent i Russland og 17 prosent i Romania. Under krigen mistet firmaet kontroll med de rumenske og de russiske oljekildene.

I mellomkrigstiden ble oljekilder i Irak og i Iran viktige. Shell fortsatte å ekspandere i sterk konkurranse i med andre oljeselskap. Under andre verdenskrig okkuperte Japan oljeproduserende områder i Sumatra, Burma og Borneo. Shell fortsatte virksomheten, men nå som et selskap med hovedaktiviteter i de allierte kontrollerte områdene. De delene av selskapet som var på kontinentet kom under tysk nazistisk kontroll.

Etter krigen ble selskapet utviklet videre, og i 2018 hadde det oljevirksomhet og distribusjon i over 70 land med rundt 44 000 bensinstasjoner. Selskapet var aktivt i utvikling av olje- og gasskilder over hele verden og var med på å utvikle oljevirksomheten i Nordsjøen.

Norsk Shell ble etablert i 1912. Selskapet har bensinstasjoner i hele Norge og hovedkvarter i Risavika i Tananger utenfor Stavanger. En viktig del av virksomheten er på norsk sokkel, der selskapet er involvert i feltene Gaupe, Knarr og Ormen Lange. Shell eier Gasnor.

Blant feltene Norske Shell har operert er Draugen. I 2018 solgte Norske Shell eiendelene sine, og Gjøa tok over som operatørselskap. Historisk har også Shell hatt stor betydning for utvikling av norske rederier ved salg etter første verdenskrig av de såkalte Anglo-Saxon-tankerne til gunstige vilkår på langsiktige kontrakter til norske redere. Dette ga grunnlag for etablering av en stor norsk tankskipsflåte.

Shell har blitt kritisert for utbygginger i sensitive naturområder i Brasil og for å operere et gammelt rørledningsnett i Nigerdeltaet, og er blitt stilt økonomisk ansvarlig etter en tankbåtkollisjon i Argentina som førte til omfattende utslipp og forurensing. I Nederland har det vært store problemer med Groeningen gassfelt, der bygninger, infrastruktur og grunnforhold har blitt skadet ved uttak av gass. Feltet ble stengt i 2023.

Selskapet har tilbakevist en del av kritikken, men arbeider med miljøprofilen sin og er involvert i Northern Lights CCS-prosjektet for lagring av flytende karbondioksid under havbunnen. Dette er et samarbeidsprosjekt med Equinor og TotalEnergies.

Som andre oljeselskap profilerer Shell seg som et energiselskap med tiltagende investeringer innen bio-, vind- og solenergi. Det presenterer seg som et selskap som er opptatt av miljøet og som ønsker å redusere menneskeskapt global oppvarming. I 2022 kjøpte de det danske bioenergiselskapet Nature Energy.

• petroleum
• Henri Deterding
• Marcus Samuel

• Shell.com: Shells historie
• Shell i Norge

• Blair, John Malcolm (1976). The Control of Oil. New York: Pantheon
• Hendrix, Paul (2002). Sir Henri Deterding and Royal Dutch-Shell: Changing Control of World Oil, 1900 – 1940. Bristol: Bristol Academic Press
• Sampson, Athony (1991). The Seven Sister, the great oil companies and the world they made. New York: Simon & Schuster
• Yergin, Daniel (1991). The Prize: The Epic Quest for Oil, Money and Power. New York: Simon & Schuster