close
Hopp til innhold

Microsoft Windows 1.0

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Microsoft Windows 1.0
BERJAYA
BERJAYA
Utvikler(e)Microsoft, NEC Corporation[1]
Utgitt 20. november 1985
Nyeste versjon1.04 (8. april 1987)
PlattformIntel 8088
OperativsystemMS-DOS
OS-familieMS-DOS Executive[2]
LisensLisensavtale for sluttbrukere
EtterfølgerWindows 2.0 (1987)
Microsoft Windows 1.0 på Commons

Microsoft Windows 1.0 ble lansert 20. november 1985 og var Microsofts første forsøk på å tilby et grafisk, vindusbasert brukergrensesnitt med begrenset fleroppgavekjøring på IBM-kompatible PCer.[3] Systemet fungerte som et grafisk skall oppå MS-DOS og introduserte et eget miljø for mus‑ og vindusbasert arbeid, slik at brukerne i mindre grad måtte forholde seg til tekstbaserte kommandolinjeinstruksjoner.

Utviklingen av vindus-systemet startet etter at Microsofts medgründer Bill Gates så en demonstrasjon, av programvarepakken Visi On[4][5] på COMDEX-messen i 1982.[6] Microsoft etablerte deretter et internt prosjekt under arbeidsnavnet Interface Manager, som skulle utvikle et grafisk lag over MS‑DOS og danne grunnlaget for det som senere ble Windows 1.0.[7]

Selv om Windows 1.0 fikk begrenset utbredelse, introduserte det mange PC‑brukere for musestyring, vinduer og et mer visuelt orientert arbeidsmiljø. Systemet la grunnlaget for Microsofts videre satsing på grafiske brukergrensesnitt, og etablerte en utviklingslinje som senere gjorde Windows til den dominerende plattformen for personlige datamaskiner.[8]

Windows‑plattformen utviklet seg senere til et fullverdig operativsystem for PC, arbeidsstasjoner og servere.[9][10]

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

I motsetning til senere versjoner tilbød Windows 1.0 bare svært begrenset fleroppgavekjøring av Windows‑programmer. Systemet var først og fremst ment å etablere et programvaremiljø og et programmeringsgrensesnitt (API) for framtidige Windows‑applikasjoner,[11] slik at programvareutviklere kunne utvikle programvare som utnyttet det grafiske brukergrensesnittet. Dette la grunnlaget for senere Windows‑versjoner og bidro til overgangen fra kommandolinje‑baserte systemer til grafiske miljøer, noe som gjorde PC‑er mer tilgjengelige for vanlige brukere.

Windows 1.0 inkluderte drivere for skjermkort, mus, tastatur, skriver og seriell kommunikasjon. Applikasjoner var ment å bruke Windows-APIet, som lå over disse driverne og ga en felles måte å bruke maskinvaren på.[12] Systemet benyttet grafikkbiblioteket Graphics Device Interface (GDI), som gjorde det mulig for programmer å fungere på ulike grafikkadaptere og skrivere, og som også ga støtte for fargegrafikk på kompatible skjermkort.[13] Dette skilte seg fra Apple's første Macintosh-programvare, som var utviklet for én fast maskinvarekonfigurasjon med monokrom (sort/hvit) grafikk.[14]

Windows 1.0 ble startet fra MS-DOS, og Windows-programmer kunne kalle på MS-DOS-funksjoner. MS-DOS hadde imidlertid svært begrenset støtte for grafikk, så programmer laget for MS-DOS måtte vanligvis håndtere maskinvaren eller BIOS direkte. Windows 1.0 utfylte derfor MS-DOS med et grafisk programmiljø, og graden av integrasjon økte i senere Windows-versjoner.[15]

Windows-programmene brukte et eget kjørbart filformat New Executable (NE eller NewEXE), som Windows selv lastet og håndterte.[16] Dette gjorde det mulig å laste kode og data etter behov og ga et mer avansert system for minnehåndtering, inkludert støtte for virtuelt minne for programmer som var større enn tilgjengelig RAM.[11] Windows 1.0 støttet samarbeidende fleroppgavekjøring, der programmer måtte gi fra seg kontrollen til andre programmer for at disse skulle kunne kjøre. Dersom et program sluttet å svare, kunne det blokkere andre programmer og i noen tilfeller føre til at hele Windows-miljøet hang seg opp. I slike tilfeller måtte programmet avsluttes manuelt eller systemet startes på nytt.

Utviklingshistorie

[rediger | rediger kilde]

Den offisielle Windows 1.x-serien besto av versjonene 1.01, 1.02, 1.03 og 1.04, utgitt i perioden 1985–1987:

  • Sep. 1981: Interface Manager som var tenkt å skulle bli et GUI-lag over DOS, etableres som et prosjekt hos Microsoft i USA.[7]
  • Nov. 1982: Utviklingen mot et vindusbasert brukergrensesnitt, startet etter at Microsofts medgründer Bill Gates så en demonstrasjon av Visi On på COMDEX 82.[4][5][6]
  • 1983–1984: Tidlige interne alpha‑versjoner utvikles.[17][18]
  • 1983: Navnet Windows foreslås av markedsføringsavdelingen, som mente det bedre beskrev brukergrensesnittet.[19]
  • Aug. 1983: Gates rekrutterte Scott A. McGregor, en av nøkkelutviklerne bak PARCs vindussystem, til å være leder for utviklerteamet.[20]
  • Sep. 1983: Microsoft demonstrerer en versjon for pressen, med overlappende vinduer og kommandolinje nederst på skjermen.[21] Men funksjonen med overlappende vinduer ble senere fjernet før lanseringen, blant annet på grunn av Apples krav knyttet til grafiske brukergrensesnitt.[22]
  • Nov. 1983: Windows 1.0 Developer Releases, DR1, vist på COMDEX 83, uten overlappende vinduer. Ingen kjent kopi bevart.[23]
  • 10. nov. 1983: Microsoft annonserer produktet offentlig som Microsoft Windows.[24]
  • 1984–1985: Førversjoner distribueres til utviklere og maskinvareprodusenter. Benevnelsen versjon 1.0 brukes kun på interne utviklingsutgaver.[25]
  • Apr. 1984: Windows 1.0 Developer Releases, DR2, mer stabil vindushåndtering, flere interne API‑er.[26]
  • Jun. 1984: Windows 1.0 Developer Releases, DR3, MS-DOS Executive begynte å ta form, og mer moden arkitektur og flere kjernerutiner ble omskrevet for stabilitet.[27]
  • Aug. 1984: Windows 1.0 Developer Releases, DR4, nesten komplett API‑sett, fokus på stabilitet og driver‑modell.[28]
  • Okt. 1984: Windows 1.0 Developer Releases, DR5, MS-DOS Executive fullt funksjonell. Ikoner, menyer og dialogbokser er på plass. Med Calculator, Calendar, Notepad, m.m.[29][30]
  • Aug. 1985: Windows 1.0 Beta, den første offentlige testutgaven av Windows‑miljøet, som senere kom til å dominere PC‑markedet.[31]

På samme tid innleder Microsoft og IBM utviklingen av OS/2 (da kalt «CP/DOS», ment å etterfølge MS-DOS).[32]

  • Nov. 1985: Windows 1.01 lanseres som den første kommersielle versjon. Da uten overlappende vinduer.[33]
  • Mai 1986: Windows 1.02 lanseres med internasjonalisering, hovedsakelig for det europeiske markedet[34]
  • Aug. 1986: Windows 1.03 lanseres med forbedret maskinvarestøtte, bla. bedre kompatibilitet med grafikkort.[35]
  • Apr. 1987: Windows 1.04 la til støtte for VGA-skjermkort til den nye IBM PS/2-datamaskinen.[36]

På samme tid annonserte Microsoft og IBM operativsystemet OS/2. Det skulle få et grafisk brukergrensesnitt kalt Presentation Manager, og ble av mange sett på som den framtidige plattformen for PC-operativsystemer.[37][38]

  • Mai 1987: Microsoft begynner å sende ut den første OS/2 SDK til utviklere, som inneholdt en tidlig pre‑release‑versjon av OS/2.[39]
  • Des. 1987: Microsoft Windows 1.0x ble avløst med utgivelsen av Microsoft Windows 2.0, med overlappende vinduer. Det førte til rettssaken med Apple i 1988, som til slutt ble forkastet.[40] Fem dager tidligere lanserte Microsoft og IBM OS/2 1.0, uten grafisk brukergrensesnitt fordi det ikke var ferdig ennå.
  • Okt. 1988: Microsoft og IBM lanserte OS/2 1.1, med det grafiske brukergrensesnittet Presentation Manager. Som var nesten identisk i utseende med Windows 2.x.

På slutten av 1980‑årene ble Windows internt i Microsoft i stor grad betraktet som en midlertidig løsning, ettersom OS/2 – utviklet sammen med IBM – var planlagt som selskapets egentlige framtidige plattform.

I 1990 endret Microsoft vurderingen av Windows’ framtid etter den kommersielle suksessen til Windows 3.0. Fram til dette tidspunktet hadde OS/2 vært prioritert som den langsiktige plattformen, men Windows/386 2.1 hadde i praksis fått et viktig teknisk fortrinn ved å kunne kjøre flere MS‑DOS‑programmer samtidig på 80386‑maskiner, mens OS/2 1.x fortsatt var begrenset til ett DOS‑program om gangen. Microsoft var også opprørt over at IBM holdt dem ute fra de grafiske komponentene i OS/2. Og IBM ville prioritere 16‑bit OS/2 for PS/2‑maskinene, mens Microsoft ønsket å satse på 32‑bit.[41] Dette kombinert med gjennombruddet til Windows 3.0, bidro til at Microsoft gradvis flyttet fokus fra OS/2 til Windows.[42]

Flere maskinvareprodusenter leverte også egne OEM‑utgaver av Windows 1.x, utstyrt med produsentspesifikke drivere og tilpassede installasjonsrutiner for deres maskinvare.[43][44]

Microsoft avsluttet støtten for Windows 1.0 den 31. desember 2001.[45]

Systemkrav

[rediger | rediger kilde]

Minstekrav til maskinvare for Windows 1.0x:[46]

Windows 1.01[47] Windows 1.02[48] Windows 1.03[49] Windows 1.04[43]
CPU 8088 prosessor
RAM 256 KB 320 KB
Lager To dobbeltsidige disketter eller en harddisk
Video CGA, HGC, eller EGA grafikkadapter IBMs OEM-utgave la til støtte for VGA og 8514/A grafikkadaptere
OS MS-DOS 2.0 - 3.10 MS-DOS 2.0 - 3.20
Mus Anbefalt en Microsoft-kompatibel pekeenhet med DIN-kontakt

Revisjonene 1.02, 1.03 og 1.04 ble distribuert som komplette produkter og var ikke oppdateringer som kunne installeres over en eksisterende versjon. I tillegg til minimumskravene anbefalte Microsoft å øke minnemengden (RAM) ved bruk av flere applikasjoner eller ved kjøring i DOS 3.3.

BERJAYA
Systemkravet på baksiden av boksen reflekterer PC‑teknologien i 1985
Prosessor
[rediger | rediger kilde]

Windows 1.01 var utviklet for IBM PC‑kompatible maskiner basert på Intel 8088‑prosessoren, som var standard i den opprinnelige IBM PC. Systemet kjørte i real mode og krevde derfor kun en x86‑kompatibel prosessor. Det var også fullt kompatibelt med nyere samtidige prosessorer som 8086, 80186 og 80286, men uten å utnytte avanserte funksjoner som 80286‑ens protected mode eller utvidet minnehåndtering.

Internminne
[rediger | rediger kilde]

Windows 1.01 krevde minimum 256 KB RAM for å kjøre, men Microsoft anbefalte 512 KB for mer stabil drift og for å kunne bruke flere programmer samtidig. Systemet kjørte i real mode og kunne derfor bare utnytte det konvensjonelle minneområdet på opptil 640 KB, uavhengig av hvor mye fysisk minne maskinen hadde installert.

Lagring
[rediger | rediger kilde]

Windows 1.0 krevde ikke harddisk og kunne kjøres direkte fra diskett så lenge MS‑DOS var lastet i minnet. Systemet kunne startes fra en DOS‑systemdiskett og deretter kjøres fra Windows‑disketter, og maskiner med to diskettstasjoner kunne bruke Windows uten diskettbytting, siden én stasjon kunne romme DOS‑systemdisketten og den andre Windows‑diskettene.[50] Installasjon på harddisk ga imidlertid langt bedre ytelse.

Windows 1.0 stilte ingen spesielle krav til harddisk og kunne installeres på enhver DOS‑kompatibel disk. Systemet krevde bare noen få hundre kilobyte lagringsplass og fungerte med alle vanlige harddisker og kontrollere som ble støttet av MS‑DOS. Dette var før USB og moderne plug‑and‑play‑standarder, og lagringsenheter brukte derfor dedikerte kontrollerkort og grensesnitt som MFM, RLL og tidlige IDE‑løsninger.

Skjerm
[rediger | rediger kilde]
  • CGA fungerte, men ga et grovere og mindre behagelig bilde, lav oppløsning og lav fargekvalitet.
  • HGC var ofte foretrukket i kontorbruk (skarp tekst), ikke farge men høyoppløselig.
  • EGA ga den høyeste oppløsningen og fargekap. (640×350 i 16 farger), mest kapable løsning for farger, spill og Windows.[51]
  • VGA er etterfølgeren til EGA, var støttet i IBM sin OEM‑utgave av 1.04 Windows[52]
  • 8514/A var støttet i IBM sin OEM‑utgave av 1.04 Windows[53]

Windows 1.0 støttet de vanligste grafikkadapterne for IBM‑kompatible PC‑er, som alle var basert på utvidelseskort for ISA‑sokkel. Systemet kunne kjøres på CGA‑kort, som ga lav oppløsning og et grovt bilde, og på Hercules‑kort, som var monokrome, men ga skarp tekst og høy oppløsning i kontorbruk. EGA ga den høyeste fargeoppløsningen for spill og Windows‑grensesnitt på PC AT‑maskiner.[43]

Støtte for VGA og 8514/A ble introdusert i IBMs OEM‑utgave av Windows 1.04 for IBM Personal System/2 (PS/2)‑serien, men utgaven kunne også brukes på andre kompatible PC‑er.[53]

Inndataenheter
[rediger | rediger kilde]

Windows 1.0 krevde et IBM‑kompatibelt tastatur og en Microsoft‑ eller annen MS‑DOS‑kompatibel datamus. Systemet kunne brukes uten mus, men mange funksjoner i det musbaserte grafiske grensesnittet, var tilpasset to-knapps mus som ble koblet til via seriell port. Dette var før USB‑standarden eksisterte, og inndataenheter brukte derfor dedikerte porter og egne drivere som fulgte med Windows.

BERJAYA
Epson MX-80, 9-nåls matriseskriver
Skrivere
[rediger | rediger kilde]

Windows 1.0 inkluderte drivere for samtidige matriseskrivere som Epson MX‑ og FX‑serien og IBM Proprinter.[54] Systemet støttet utskrift via parallellport, men hadde ingen nettverksfunksjoner og dermed heller ingen mulighet for utskrift over nettverk. De medfølgende skriverdriverne var monokrome og beregnet for tekst og enkel grafikk, og Windows 1.0 hadde ikke støtte for fargeutskrift.

Detaljer

[rediger | rediger kilde]

Windows 1.0 kunne startes fra kommandolinjen "C:\>win", og kjørte et grafisk skallprogram kalt MS‑DOS Executive. Det fungerte som et vindusadministrasjonssystem med filbehandler og startpunkt for programmer. Skrivebordsmetaforen og begrepet «skrivebord» forekom verken i grensesnittet eller i dokumentasjonen.[51] Et særtrekk ved denne første versjonen var at applikasjonsvinduer ikke kunne overlappe hverandre; de ble automatisk flislagt side om side. Bare popup‑vinduer – som dialogbokser, menyer og enkelte småprogrammer, blant annet tidlige versjoner av Minesveiper – kunne ligge over andre vinduer. Windows 1.0 hadde heller ingen søppelbøtte for slettede filer, ettersom Apple mente at en slik funksjon ville ligne for mye på Macintosh‑systemet.[55] Disse designvalgene var delvis påvirket av juridisk press fra Apple, som hevdet enerett på overlappende vinduer og visse skrivebordsmetaforer, noe som også påvirket Digital Research sitt system GEM.[56]

Skjermbilde av Windows 1.01
Skjermbilde av Microsoft Windows 1.01. Vinduer kunne ikke overlappe i denne versjonen.

Windows‑programmene brukte samme filendelse som MS‑DOS‑programmer, men inneholdt ennå ikke den senere meldingen «This program requires Microsoft Windows». Hvis en forsøkte å starte et Windows‑program direkte fra DOS, ville MS‑DOS i stedet avvise det med feilmeldingen «program too large to fit in memory».[57]

Windows var fra starten av ment å kunne kjøre flere programmer samtidig, men i versjon 1.0 var dette bare mulig for enkelte applikasjoner. Hvert program hadde derfor sin egen meny, i stedet for en felles toppmeny slik Macintosh brukte. Tidlige designutkast la opp til menyer som skulle komme opp fra bunnen av vinduet, slik mange MS‑DOS‑programmer gjorde på den tiden, men dette ble endret før lanseringen.[58]

Windows 1.0s kjørbare programmer, som hadde den samme endelsen som MS-DOS-programmer, inneholdt ennå ikke en liten stubb som skrev «This program requires Microsoft Windows» (Dette programmet krever Microsoft Windows) hvis man forsøkte å starte det fra MS-DOS og utenfor Windows. Isteden var det formulert slik at MS-DOS ville avvise programmet ved å gi feilmeldingen «program too large to fit in memory» (programmet er for stort til å kunne holdes i internminnet).[57]

Fra begynnelsen var Windows tenkt som et miljø som kunne kjøre flere programmer samtidig, men i versjon 1.0 var det kun for enkelte programmer det var mulig. Windows-programmer hadde derfor sin egen meny istedenfor å bytte til en enkelt meny på toppen av skjermen slik som Apple Macintosh-komputere gjorde.

Opprinnelig var Windows designet til at menyene faktisk skulle komme opp fra bunnen av vinduet, slik som det var vanlig for en del MS-DOS-programmer på denne tiden, men det ble endret i tide til den første utgaven av Windows.[58]

Windows 1.0 representerte et tidlig museorientert grensesnitt, i en tid da musen var ny på PC‑er. Nesten tre tiår senere markerte Windows 8.0 et tilsvarende skifte mot berøringsorientert design, med en flisbasert fullskjermsvisning optimalisert for fingergester og bruk på nettbrett – der apper, som i Windows 1.0, heller ikke kunne overlappe hverandre.[59]

Programmer som fulgte med
[rediger | rediger kilde]
  • Calculator (kalkulator)
  • Calendar (kalender)
  • Cardfile (enkelt databaseprogram)
  • Clipboard Viewer (leser for hva som lå internminnet)
  • Clock (klokke)
  • Control Panel (samling av systemkonfigurasjoner)
  • Notepad (editor for ren ASCII-tekst)
  • Paint (tegneprogram for svart-hvitt grafikk)
  • Reversi (spill)
  • Terminal (kommunikasjon)
  • Write (enkel tekstbehandler)
  • Command prompt (tilgang til MS-DOS-programmer)
Forløperen til Windows Filutforsker
MS‑DOS Executive, forløperen til Filutforsker
Filer og kataloger
[rediger | rediger kilde]

Filbehandlingen ble håndtert av MS‑DOS Executive, som fungerte som forløperen til senere Filutforsker‑versjoner. Programmet viste filer og kataloger i en enkel listevisning uten ikoner, og tilbød grunnleggende operasjoner som åpning, kopiering, flytting og sletting.

Windows 1.0 brukte ikke mappe‑metaforen som senere ble vanlig i Windows; systemet bygde på MS‑DOS’ katalogstruktur og omtaler i dokumentasjonen kun kataloger og underkataloger.[51] Windows 1.0 bygde på MS‑DOS’ filsystem og arvet derfor de samme begrensningene for filer og kataloger. Filnavn måtte følge 8.3‑formatet, med inntil åtte tegn i navnet og tre tegn i filendelsen, uten mellomrom eller spesialtegn. Navn ble lagret i store bokstaver, og både filer og kataloger kunne kun bruke ASCII‑tegn. Systemet hadde ingen støtte for lange filnavn eller nasjonale tegn.

Det fantes ingen søppelbøtte eller angrefunksjon; slettede filer forsvant umiddelbart. Programmet MS‑DOS Executive var tett integrert med Windows‑miljøet og fungerte som hovednavigasjonen i systemet, men beholdt et tydelig preg av DOS‑arven i både struktur og funksjonalitet.[60]

Sikkerhet

[rediger | rediger kilde]

Nettverk: Windows 1.0 hadde ingen innebygd nettverksstøtte. Systemet kunne derfor ikke utsettes for nettverksangrep, fjernkjøring av kode eller Internett‑baserte trusler.

Oppdateringer: Microsoft publiserte ingen sikkerhetsoppdateringer, patcher eller hotfixer for Windows 1.0. Eventuelle forbedringer ble kun levert som nye punktutgaver (1.02–1.04), som måtte installeres manuelt som komplette erstatninger.[51]

Angrepsflate: Siden Windows 1.0 kjørte som et grafisk skall oppå MS‑DOS og hovedsakelig brukte lokale programmer fra diskett eller harddisk, var angrepsflaten svært begrenset sammenlignet med senere Windows‑versjoner.

Virus og skadevare: De få virusene som eksisterte i perioden var DOS‑baserte og spredte seg via disketter. Windows 1.0 hadde ingen egen sikkerhetsmodell, men arvet MS‑DOS’ enkle og åpne arkitektur.

Konsekvens: Fraværet av sikkerhetsoppdateringer var ikke et sikkerhetsproblem i samtiden, men et resultat av at systemet levde i en teknologisk virkelighet uten nettverk, Internett eller moderne trusselmodeller.[51]

Pris og lisensiering

[rediger | rediger kilde]

Windows 1.01 ble lansert som et kommersielt detaljvareprodukt og kostet rundt 99 amerikanske dollar ved introduksjonen i 1985. Programvaren ble distribuert på 5¼‑tommers disketter og solgt som et komplett produkt uten oppgraderingsrettigheter eller rabatterte lisensmodeller.[61]

Windows 1.x fulgte Microsofts standard lisensvilkår for perioden, der én kjøpt kopi ga rett til installasjon på én enkelt PC. Det fantes verken volumlisensiering eller flerbrukerrettigheter for Windows 1.0, og lisensen tillot derfor ikke at samme kopi ble installert på flere maskiner. Systemet hadde heller ingen form for produktaktivering, men lisensvilkårene var juridisk bindende selv om de ikke ble teknisk håndhevet.

Windows 1.0x ble i begrenset grad distribuert i Norge. Produktet ble solgt gjennom enkelte forhandlere som importerte Microsoft‑programvare, men fikk liten utbredelse i det norske markedet. De fleste norske PC‑brukere fortsatte å benytte MS‑DOS‑baserte programmer, og Windows 1.x ble i hovedsak markedsført mot bedrifter og tekniske miljøer som ønsket grafiske brukergrensesnitt.[62] Norske datablader omtaler Windows 1.x, men annonser og prisopplysninger er sjeldne, noe som tyder på at produktet ikke ble aktivt markedsført eller solgt i større volum. Distribusjonen økte først med Windows 2.x og særlig Windows 3.0, som fikk langt bredere gjennomslag i Norge.[63]

Norsk tilgjengelighet for Windows 1.01 → 3.1[64][65]
Versjon År Tilgjengelighet Kommentar
Windows 1.01 1985 Svært begrenset Lite markedsført; solgt av enkelte importører; sjelden omtalt i norske annonser.
Windows 1.02 1986 Begrenset Første internasjonale utgave; noe mer tilgjengelig, men lav etterspørsel.
Windows 1.03 1986 Begrenset Bedre maskinvarestøtte, men fortsatt et nisjeprodukt.
Windows 1.04 1987 Begrenset PS/2‑ og VGA‑støtte fantes kun i IBMs OEM‑utgave; markedet var fortsatt lite.
Windows 2.0 386

Windows 2.0

 1987 Moderat Pga. tekniske og strategiske grunner kom 386-utgaven i sep. ett par mnd. før standardutgaven.

Mer synlig i norske datablader; brukt i enkelte bedrifter og utdanningsmiljøer.

Windows 2.1 286
Windows 2.1 386		 1988 Moderat Kom i to utgaver; en for Intel 80286 og en for Intel 80386 prosessor.

Bedre ytelse og minnehåndtering; begynte å få fotfeste i profesjonelle miljøer.

Windows 3.0 1990 Bred Første versjon med betydelig norsk utbredelse; aktivt markedsført og omtalt.
Auto 286/386.
Windows 3.1 1992 Svært bred Standardvalget for norske PC‑brukere; solgt i stort volum i både hjem og bedrifter.
Auto 286/386.

Konkurrerende systemer

[rediger | rediger kilde]
  • MS‑DOS (Microsoft, 1981) alene — Ikke et grafisk system, men den reelle konkurrenten i praksis. De fleste brukere foretrakk å kjøre programmer direkte i DOS fordi Windows 1.0 ga få fordeler og var tregt.[66]
  • Xerox Star (Xerox 1981) — Et tidlig, kommersielt grafisk operativsystem utviklet for Xerox 8010‑arbeidsstasjoner; et lukket og proprietært system som ikke var kompatibelt med s PC‑standard.
  • Visi On (VisiCorp, 1983) — Systemet kjørte oppå MS-DOS og tilbød vinduer, menyer og musestøtte, men krevde relativt kraftig maskinvare – blant annet harddisk og mye RAM – og programmer skrevet spesielt for plattformen. Dette bidro til begrenset utbredelse, og systemet fikk liten betydning etter at andre grafiske miljøer for PC ble introdusert i midten av 1980-årene.[4][5]
  • TopView (IBM, 1984) — Et tidlig forsøk på å gi MS‑DOS fleroppgavekjøring. Tekstbasert og lite populært, men la grunnlaget for DESQview.[67]
  • DeskMate (Tandy, 1984) — Grafisk miljø som kjørte oppå MS‑DOS og ble brukt på Tandy 1000‑serien; det konkurrerte direkte med tidlige Windows‑versjoner.[68]
  • Macintosh System Software (Apple Macintosh, 1984) — Et monokromt, lukket operativsystem utviklet kun for Motorola 68000‑plattformen, og dermed ikke kompatibelt med åpen PC‑standard.[69]
  • DESQview (Quarterdeck, 1985) — Tekstbasert multitaskingsmiljø som kunne kjøre flere MS‑DOS‑programmer samtidig. Ikke grafisk, men teknisk overlegent Windows 1.0 for avanserte brukere. Basert på IBMs tidligere TopView.[70][71]
  • GEM (Digital Research, 1985) — Grafisk brukergrensesnitt, penere og mer helhetlig enn Windows 1.0, men manglet ekte fleroppgavekjøring. Ble standard på Atari ST, men slo ikke gjennom på IBM‑PC.[56][72]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «世界のOSたち - GUIの世界へ移行した「Windows 1.0」» (på japansk). 6. mars 2013. Arkivert fra originalen 21. mai 2020. Besøkt 11. mai 2022.
  2. ↑ http://toastytech.com/guis/win101.html.
  3. ↑ Microsoft Learn (16. april 2009). «The History of Microsoft - 1985». Besøkt 12. mars 2026.
  4. 1 2 3 YouTube. «VisiCorp Visi On 1983». Besøkt 15. mars 2026.
  5. 1 2 3 YouTube. «Testing Visi On 1.0». Besøkt 15. mars 2026.
  6. 1 2 Nathan's Toasty Technology page. «VisiCorp Visi On». Besøkt 16. mars 2026.
  7. 1 2 BetaWiki. «Interface Manager Internal Test Release 3». Besøkt 12. mars 2026.
  8. ↑ History Tools (24. mars 2024). «The Complete History and Evolution of Microsoft Windows». Besøkt 16. mars 2026.
  9. ↑ Microsoft Learn (16. april 2009). «The History of Microsoft - 1985». Besøkt 12. mars 2026.
  10. ↑ Britannica. «Microsoft Windows History, Versions, & Facts». Besøkt 12. mars 2026.
  11. 1 2 Terra-byte (24. november 2010). «History of Windows». Besøkt 12. mars 2026.
  12. ↑ Slideshare. «Windows 1.0». Besøkt 12. mars 2026.
  13. ↑ Microsoft Learn. «Overview of the Windows Graphics Architecture». Besøkt 12. mars 2026.
  14. ↑ Apple Support. «Mac products obsolete worldwide». Besøkt 12. mars 2026.
  15. ↑ Britannica. «Microsoft Windows». Besøkt 12. mars 2026.
  16. ↑ Wikipedia. «New Executable». Besøkt 12. mars 2026.
  17. ↑ BetaWiki. «Windows 1.0 Alpha Release». Besøkt 12. mars 2026.
  18. ↑ WinWorld. «Windows 1.0 Alpha». Besøkt 17. mars 2026.
  19. ↑ James Wallace og Jim Erickson (1993). «HARD DRIVE - Bil Gates and the Making of the Microsoft Empire». Besøkt 12. mars 2026.
  20. ↑ Wallace, James (1993). Hard Drive: Bill Gates and the Making of the Microsoft Empire. ISBN 0887306292. Besøkt 17. mars 2026.
  21. ↑ Byte Magazine - Phil Lemmons (1. desember 1983). «Microsoft Windows, A mouse with modest requirements». Besøkt 17. mars 2026.
  22. ↑ Retrocomputing. «Was Windows 1.0's lack of overlapping windows a legal or a technical matter?». Besøkt 17. mars 2026.
  23. ↑ BetaWiki. «Windows 1.0 Development Release 1». Besøkt 17. mars 2026.
  24. ↑ Microsoft Learn (2. april 2009). «The History of Microsoft».
  25. ↑ BetaWiki. «Windows 1.0 Development Release 4». Besøkt 16. mars 2026.
  26. ↑ BetaWiki. «Windows 1.0 Development Release 2». Besøkt 17. mars 2026.
  27. ↑ BetaWiki. «Windows 1.0 Development Release 3». Besøkt 17. mars 2026.
  28. ↑ BetaWiki. «Windows 1.0 Development Release 4». Besøkt 17. mars 2026.
  29. ↑ WinWorld. «Windows 1.0 DR 5». Besøkt 17. mars 2026.
  30. ↑ BetaWiki. «Windows 1.0 Development Release 5». Besøkt 17. mars 2026.
  31. ↑ WinWorld. «Windows 1.0 Beta». Besøkt 17. mars 2026.
  32. ↑ ArchiveOS (28. februar 2020). «OS/2». Besøkt 15. mars 2026.
  33. ↑ BetaWiki. «Windows 1.01». Besøkt 16. mars 2026.
  34. ↑ BetaWiki. «Windows 1.02». Besøkt 16. mars 2026.
  35. ↑ BetaWiki. «Windows 1.03». Besøkt 16. mars 2026.
  36. ↑ BetaWiki. «Windows 1.04». Besøkt 16. mars 2026.
  37. ↑ Britannica. «IBM OS/2». Besøkt 12. mars 2026.
  38. ↑ Byte Magazine (1. desember 1987). «Inside the IBM PCs - A Lot Of Promises». Besøkt 12. mars 2026.
  39. ↑ OS/2 Museum. «OS/2 Beginnings». Besøkt 15. mars 2026.
  40. ↑ Low End Mac (25. august 2006). «The Apple vs. Microsoft GUI Lawsuit». Besøkt 17. mars 2026.
  41. ↑ Computer History Wiki. «OS/2». Besøkt 16. mars 2026.
  42. ↑ G. Pascal Zachary (1. juni 1994). «Show Stopper!: The Breakneck Race to Create Windows NT and the Next Generation at Microsoft». Besøkt 13. mars 2026.
  43. 1 2 3 Internet Archive (29. november 2018). «IBM PS2 OEM Microsoft Windows 1.04». Besøkt 12. mars 2026.
  44. ↑ Fandom. «OSes/Windows/1.0x». Besøkt 15. mars 2026.
  45. ↑ EDN - Electrical Design News (20. november 2019). «Microsoft ships Windows 1.0, Nov. 20, 1985». Besøkt 16. mars 2026.
  46. ↑ Microsoft (23. september 2011). «Windows Version History». Arkivert fra originalen 19. desember 2014. Besøkt 14. mars 2026.
  47. ↑ Internet Archive. «Windows 1.01». Besøkt 16. mars 2026.
  48. ↑ Internet Archive. «Windows 1.02». Besøkt 16. mars 2026.
  49. ↑ Internet Archive. «Windows 1.03». Besøkt 16. mars 2026.
  50. ↑ Microsoft Windows 1.01, original pakning. Internet Archive.
  51. 1 2 3 4 5 Microsoft Windows User's Guide. Microsoft Corporation. 1985.
  52. ↑ BetaWiki. «Windows 1.04». Besøkt 15. mars 2026.
  53. 1 2 WinWorld. «Windows 1.0 1.04». Besøkt 15. mars 2026.
  54. ↑ WinWorldPC: Windows 1.01 – Drivers.
  55. ↑ GUIdebook. «Articles > Windows». Besøkt 16. mars 2026.
  56. 1 2 WinWorld. «GEM 1.x». Besøkt 15. mars 2026.
  57. 1 2 Virtual Dr. «Program too big to fit in memory». Besøkt 16. mars 2026.
  58. 1 2 Nathan's Toasty Technology page. «Microsoft Windows 1983 pre-Version 1.0 demo». Besøkt 16. mars 2026.
  59. ↑ Windows Forum (19. juni 2025). «Windows 8: The Revolutionary OS That Shaped Modern Touch Computing». Besøkt 20. mars 2026.
  60. ↑ Microsoft MS-DOS - Programmer's Reference. Microsoft Press. 1993. ISBN 1556155468.
  61. ↑ Daily Tech News Show (28. juli 2022). «About Windows 1.0». Besøkt 18. mars 2026.
  62. ↑ EBSCO Research (2018). «Windows Operating System». Besøkt 18. mars 2026.
  63. ↑ Digi (20. november 2015). «Windows fyller 30 år». Besøkt 18. mars 2026.
  64. ↑ Opplysningene bygger på omtale av Windows 1.x–3.x i norske datablader (bl.a. Datatid 1985–1992), Microsofts versjonshistorikk og samtidige internasjonale kilder som PC Magazine og InfoWorld, som samlet viser den gradvise økningen i norsk tilgjengelighet.
  65. ↑ DataTid (31. mai 1990). «(at Windows 1.x var lite utbredt)». Datatid 1990 Nr. 6/7.
  66. ↑ YouTube (6. mars 2022). The Rise of Microsoft Windows Part 1: Windows 1.0.
  67. ↑ YouTube (1985). Computer Chronicles S02E11 - Profile of Big Blue: IBM.
  68. ↑ Nathan's Toasty Technology page. «Tandy Personal DeskMate». Besøkt 17. mars 2026.
  69. ↑ WinWorld.com. «System Software (0-6) System 1.x». Besøkt 19. mars 2026.
  70. ↑ Compute Magazine by Jack Nimersheim (31. desember 1990). «Multitasking showdown». Besøkt 15. mars 2026.
  71. ↑ YouTube. «Forgotten OS: Desqview». Besøkt 15. mars 2026.
  72. ↑ YouTube. «How Apple Ruined GEM». Besøkt 15. mars 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Microsoft_Windows_1.0&oldid=25896477»