utroskap

Det er ingen entydig definisjon på hvilke handlinger som defineres som utroskap. Dette varierer mellom kulturer, relasjoner og individer og avhenger av hvilke forventninger og grenser partnerne har etablert i forholdet.

Andre påvirkende forhold er kulturelle normer, religiøse tradisjoner og historiske kontekster. Historisk har utroskap vært fordømt i variernede grad, men kvinner har generelt vært fordømt eller straffet sterkere for utroskap.

Tradisjonelt har seksuell omgang med andre enn partneren generelt vært ansett som utroskap. I moderne parforhold kan utroskap, i tillegg til det fysiske, også omfatte emosjonelle relasjoner, digital kommunikasjon og andre former for relasjonell intimitet som holdes skjult for partneren.

Overordnet fellesnevner er at handlingene skjer uten samtykke fra den man er i en relasjon med, og innebærer et brudd på tilliten partnerne imellom.

Årsaker som fører til utroskap kan ha flere grunner samtidig eller endre betydning etter hvert. Hvordan utroskapen oppleves av den bedratte parten kan handle like mye om hemmelighold og tillitsbrudd, som om selve handlingen. Forholdet kan bli preget av mistillit, konflikter og usikkerhet om fremtiden.

I tilfeller hvor en person utvikler sterke romantiske følelser for en annen enn partneren, kan dette resultere i atferd som oppleves som grenseoverskridende. Dette kan skje gradvis og henger sammen med økende emosjonell og intim kontakt. Her kan også selve forelskelsen oppleves som utroskap av personens partner.

I andre tilfeller er det et forsøk på å imøtekomme udekkede behov, eksempelvis mangel på nærhet eller oppmerksomhet fra sin partner. Dette kan resultere i utroskap, uten at den som er utro nødvendigvis ønsker å gjøre slutt på forholdet.

For noen vil utroskap være et «springbrett» for å avslutte parforholdet. Den utro hadlingen være en måte å ta avstand på, eller initiere oppløsning av parforholdet, når det føles vanskelig å avslutte det direkte.

For enkelte kan utroskap være en måte å få klarhet i egene følelser på. Da er det ofte mindre viktig hvem man er utro med, men mer viktig at man er usikker på egne følelser. Dette kan også vært et forsøk på å regulere vanskelige følelser, noe som kan føre til flere runder med utroskap, men som igjen ikke nødvendigvis har noe med selve forholdet personen er i.

Ofte kan «typiske» former for utroskap, som klining eller sex, finne sted fordi personen føler på en sterk seksuell tiltrekning eller bægjerer en annen person utenfor parforholdet. Disse følelsene kan oppstå isolert og trenger ikke å være et symptom på parforholdets tilstand. Det kan likevel få store konsekvenser for de involverte partene.

Tidligere kunne en ektefelle forlange skilsmisse ved dom når den andre ektefellen hadde gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd. Ekteskapsbrudd innebar at en gift person hadde samleie med en annen person enn den hen var gift med.

Utroskap som skilsmissegrunnlag ble opphevet ved ekteskapsloven av 1991, og utroskap har i dag ingen direkte rettslige konsekvenser i norsk familierett.

Statistikk om utroskap varierer betydelig mellom studier, blant annet fordi det brukes ulike definisjoner og målemetoder. Norske og internasjonale undersøkelser tyder på at 20–29 prosent av befolkningen har vært utro én eller flere ganger i løpet av livet, mens litt færre (11–16 prosent) rapporterer om utroskap i et nåværende parforhold.

• samliv
• sex
• forelskelse
• familierett