mimikry

Mange dyr beskytter seg mot å bli spist eller angrepet ved å etterligne uspiselige eller giftige arter eller arter med ulike typer forsvar, som for eksempel en brodd.

Mimikry er veldig vanlig blant insekter. Harmløse arter etterligner da andre insektarter med sterkt iøynefallende farger og reelle forsvarsmekanismer. Artene som etterlignes kan ha ubehagelig lukt, kroppsvæske som smaker vondt eller være utstyrt med giftkjertler. Fargetegningen er en advarsel mot potensielle angripere og betegnes som varselfarger. Mange fugler og noen aper vil unngå insekter med lignende farger etter å ha forsøkt å spise disse insektene som var giftige eller som ikke smakte godt.

Advarselsfarger og mimikry gir en begrenset beskyttelse mot å bli spist, men er ingen garanti. Enkelte dyr, som snyltevepser, mange rovinsekter og øgler, tar ikke hensyn til advarselsfarger i det hele tatt.

Mimikry finnes også hos virveldyr, men er mye mindre vanlig i denne gruppa. Noen eksempler er:

• Rødkinnsalamander (Plethodon jordani) er en giftig art som blir etterlignet av en art uten gift med det betegnende navnet imitatorsalamander (Desmognathus imitator).
• Kometfisk (Calloplesiops altivelis) etterligner murener med halen sin når de piler inn i korallrevet for å gjemme seg fra predatorer.

• Falsk korallslange er helt harmløs, men ligner andre svært giftige korallslanger.

Mange blomsterplanter, særlig orkideer, bruker mimikry for å lokke til seg insekter slik at planten får hjelp til pollinering uten at insektene får noe igjen for det. Et eksempel er flueblomstslekta (Ophrys L.) i orkidéfamilien som har blomster som imiterer veps og humler, og narrer hannene av disse insektene til å prøve å parre seg med blomstene. Insektene prøver gjerne å pare seg med flere blomster og hjelper dermed planten med pollineringen. Dette kalles narrepollinering.

Planter kan også bruke lukt for å lokke til seg insekter på falske premisser. Skunkkala er en plante som opprinnelig er fra Nord-Amerika, men dyrkes mange steder i hagedammer i Europa og har klart å etablere seg flere steder, blant annet i Norge. Navnet har den fått på grunn av den sterke lukta som lokker til seg kortvingebiller som samler seg på blomstene og parrer seg der. Billene bidrar dermed til pollinering av planten.

Det finnes sopp som bruker mimikry for å etterligne planter. En art i slekta sigdmuggsopper (Fusarium xyrophilum) lager strukturer som er så og si identiske med blomstene til en blomsterplante i familien Xyridaceae. Strategien er å lure pollinatorer til å tro at det er vanlige blomster slik at de lander der, men ender opp med å spre soppsporer istedenfor pollen fra planten.

En sopp kalt buskblåbærknoppbeger (Monilinia vaccinii-corymbosi) infiserer blåbær i Nord-Amerika og avgir en lukt som etterligner lukta til blomstene på blåbærbusken. Lukta tiltrekker seg pollinatorer som lander på bladene og får på seg et nektarlignende stoff som soppen har produsert. Pollinatorene tar med seg soppsporer og hjelper dermed til å spre soppen videre.

Det finnes en rekke ulike typer mimikry, ofte klassifisert etter funksjon og hensikt til imitatoren og egenskaper ved modellen.

• varselfarger
• aposematisme
• kamuflasje
• økologi
• seleksjon