RNA-spleising – Store norske leksikon

BERJAYA — Spleising fjerner introner og kobler sammen eksoner fra de primære RNA-transkriptene som RNA-polymerase har avlest fra genene. Pre=før, m=messenger (eng) som betyr budbringer, RNA=ribonucleic acid eller ribonukleinsyre på norsk.

RNA-spleising

Av Lene Martinsen/BioRender.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

RNA-spleising er å kutte ut enkelte biter av en RNA-tråd og skjøte sammen de resterende bitene. Dette forekommer i all hovedsak i eukaryote organismer.

Faktaboks

Etymologi: engelsk RNA splicing

Når et gen skal uttrykkes og bli til et produkt cellen trenger, blir det først laget en RNA-tråd fra DNA-et. RNA-tråden består av intron og ekson. Intron skal ikke være med videre i prosessen og blir derfor kuttet ut, mens alle bitene som kalles ekson skjøtes, eller spleises, sammen.

Mekanismer for RNA-spleising

Det finnes ulike måter RNA-spleising skjer på. De viktigste stedene dette foregår er i cellekjernen med spleisosomer og i mitokondrier eller kloroplaster.

Spleisosomer

Det meste av RNA-spleisingen foregår inni cellekjernen ved hjelp av et maskineri kalt spleisosomer. Dette er store komplekser bestående av proteiner og små RNA-tråder.

Når et gen skal lage et produkt cellen trenger, blir det først laget et såkalt pre-mRNA. Dette pre-mRNA-et består av biter som kalles introner og eksoner.

Når et pre-mRNA skal spleises, samler alle delene i spleisosomet seg rundt pre-mRNA-tråden og sørger for å kutte på de rette stedene. Deretter «limes» alle eksonene sammen til én sammenhengende mRNA-tråd. De delene av RNA-et som kuttes vekk i denne fasen kalles pre-mRNA-introner.

Alternativ spleising

Gjennom alternativ spleising oppstår det forskjellige transkripter fra ett gen, som senere blir forskjellige proteiner. Dette skjer ved at spleisosomet gjenkjenner visse målsekvenser og produserer alternative versjoner av transkriptet, kjent som isoformer eller spleisevarianter. Dette fører til at flercellede eukaryoter har flere genprodukt enn man kunne vente ut fra antallet gener.

Mitokondrier og kloroplaster

Det foregår i tillegg RNA-spleising i mitokondriene hos dyr, planter og sopp, og i kloroplastene hos planter og alger. I mitokondriene og kloroplastene er det ikke spleisosomer, så mekanismen her er annerledes enn ved RNA-spleisingen i cellekjernen.

En del intron har evnen til å kutte ut seg selv, kalt selvspleising, mens andre trenger proteiner til å gjøre det. RNA-tråder som kan kutte seg selv kalles med en fellesbetegnelse for ribozymer.

I mitokondriene og kloroplastene fjernes gruppe 1- og gruppe 2-introner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Genetikk

Lene Martinsen

Ph.d. i evolusjonsbiologi og genetikk, Oslo universitetssykehus