RNA-spleising
Mekanismer for RNA-spleising
Det finnes ulike måter RNA-spleising skjer på. De viktigste stedene dette foregår er i cellekjernen med spleisosomer og i mitokondrier eller kloroplaster.
Spleisosomer
Det meste av RNA-spleisingen foregår inni cellekjernen ved hjelp av et maskineri kalt spleisosomer. Dette er store komplekser bestående av proteiner og små RNA-tråder.
Når et gen skal lage et produkt cellen trenger, blir det først laget et såkalt pre-mRNA. Dette pre-mRNA-et består av biter som kalles introner og eksoner.
Når et pre-mRNA skal spleises, samler alle delene i spleisosomet seg rundt pre-mRNA-tråden og sørger for å kutte på de rette stedene. Deretter «limes» alle eksonene sammen til én sammenhengende mRNA-tråd. De delene av RNA-et som kuttes vekk i denne fasen kalles pre-mRNA-introner.
Alternativ spleising
Gjennom alternativ spleising oppstår det forskjellige transkripter fra ett gen, som senere blir forskjellige proteiner. Dette skjer ved at spleisosomet gjenkjenner visse målsekvenser og produserer alternative versjoner av transkriptet, kjent som isoformer eller spleisevarianter. Dette fører til at flercellede eukaryoter har flere genprodukt enn man kunne vente ut fra antallet gener.
Mitokondrier og kloroplaster
Det foregår i tillegg RNA-spleising i mitokondriene hos dyr, planter og sopp, og i kloroplastene hos planter og alger. I mitokondriene og kloroplastene er det ikke spleisosomer, så mekanismen her er annerledes enn ved RNA-spleisingen i cellekjernen.
En del intron har evnen til å kutte ut seg selv, kalt selvspleising, mens andre trenger proteiner til å gjøre det. RNA-tråder som kan kutte seg selv kalles med en fellesbetegnelse for ribozymer.
I mitokondriene og kloroplastene fjernes gruppe 1- og gruppe 2-introner.

Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.