hoste

I strupen, luftrøret og bronkiene fins det nerveender med spesialiserte reseptorer. Når disse stimuleres, sender de et signal om å trekke pusten dypt inn, for deretter å presse luften ut av lungene ved hjelp av musklene i mellomgulvet og brystkassen. Dette presset av luft skjer mot lukket strupe, slik at det bygges opp et høyt lufttrykk i brystkassen før strupen åpnes og slipper ut en kraftig luftstrøm som fører slim fra bronkialtreet opp mot munnhulen.

Hoste er et karakteristisk trekk ved en rekke sykdommer i lungene og luftveiene, blant annet lungebetennelse, bronkitt, astma, lungekreft, tuberkulose og bronkiektasier.

Hosten kan være tørr, det vil si at man ikke hoster opp slim. Tørrhoste kan man blant annet se i tidlig fase ved virusinfeksjoner, som influensa.

Produktiv hoste innbærer at man hoster opp slim, kalt ekspektorat. Dette kan man blant annet se ved kronisk bronkitt og lungebetennelser.

Ved hosting og nysing, spres dråper fra luftveiene ut til omgivelsene. Disse dråpene kan inneholde virus eller bakterier dersom man har en luftveisinfeksjon. Dråpene er av ulik størrelse, og de minste dråpene (aerosoler) kan sveve lengst i luften. Andre personer kan bli smittet hvis de puster inn dråpene, eller hvis de kommer i kontakt med dem og overfører dem fra hender til munn, øyne eller nese.

Når man hoster eller nyser, kan man forebygge spredning av smittestoff ved ulike tiltak. God hostehygiene innebærer å:

• Unngå å hoste eller nyse i retning av andre personer. Det anbefales å holde avstand, og nyse eller hoste i en annen retning.
• Dekke til munnen og nesen med papir ved hosting og nysing. Etter bruk kastes papiret rett i søppelkasse. Dersom det ikke er papir tilgjengelig, bør man hoste eller nyse i albuekroken.
• Vaske hendene med korrekt håndhygiene etter at å ha snytt seg, hostet, nyst eller kommet i kontakt med snørr, spytt og slim fra luftveiene.

• refleks
• hemoptyse
• strupelokket