Engsoleie

Engsoleie
	Nomenklatur
	Ranunculus acris; L., 1753
	Populærnavn
	engsoleie,; smørblomst
	Hører til
	soleieslekta, ; soleiefamilien, ; Ranunculales
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Eurasia

Engsoleie, (Ranunculus acris, sørsamisk: lamsehke ) også kalt smørblomst, er en av de mer vanlige soleiene i Europa, den vokser helt opp til 2 400 meters høyde. Den noe hårete planten med opp til meterhøye stengler, bærer blomster som blir om lag 25 mm i diameter. Den blomstrer fra mai til oktober og har fem overlappende gule blad i blomsten. Fruktemnet hos engsoleie er «apokarp», dvs. at det består av mange deler med hvert sitt arr. Antallet pollenbærere er også stort og ubestemt. Bladene er tre- til fem-delte med store fliker.

Smørblomster er blant de eldste eksisterende blomstergrupper, og var utbredt i tempererte soner i kvartærtiden. I dag finnes det over 2 000 medlemmer av soleie-familien om man teller med urter og busker. Den blanke overflaten på kronbladene irriterer fordøyelsen hos dyr som spiser dem.^[1]

Engsoleie er nasjonalblomsten på Færøyene, hvor den heter sólja (IPA: [ˈsœlja]).^[2]

Giftig

Når vi tar en frisk engsoleie, vil ranunculin fra snittet bli brutt ned til protoanemonin.^[3] Dette kan forårsake hudirritasjoner, og man bør derfor behandle planten med forsiktighet. Giften forsvinner ved slåttonn og tørking,^[4] så engsoleie i høy og silo er ikke farlig. Dyr på beite unngår planten, som derfor ofte blir stående som gule øyer på jordene.

Reproduksjon

Engsoleie pollineres trolig av mange ulike insekter, som f.eks. fluer, biller, humler og bier, siden den ikke har noen åpenbare tilpasninger til spesielle pollinatorgrupper. Når det gjelder forholdene for fjell-variantene av engsoleie, viste Ørjan Totland i sin doktoravhandling^[5] hvordan økologiske faktorer påvirker pollinerings- og reproduksjonsbiologien til alpine planter. Feltarbeidet skjedde på Finse, og Totland fant ut at fluer er de viktigste pollinatorene i dette området, men at temperaturen har stor betydning, da engsoleiene ikke mottar nok pollen til å befrukte alle frøanlegg fordi insektene ikke er aktive i kaldt vær.