Fellesgoder er innen reiseliv noe flere personer kan dra nytte av uten særlige ekstra kostnader og uten å vesentlig redusere bruksverdien til godet. Konseptet er relatert til det økonomiske begrepet med samme navn; se kollektive goder. Siden slike goder for turister kan bli utsatt for slitasje og kødannelser, er de ikke alltid kollektive goder i streng forstand. Når et fellesgode er utviklet og gjort tilgjengelig, kan ikke turister bli ekskludert fra å anvende det. Et fellesgode er heller ikke knyttet til brukerbetaling, hverken for hver enhet eller for hver gang godet benyttes.
fellesgoder (reiseliv)
Gangbane for besøkende ved Tungeneset rasteplass på nasjonal turistveg Senja, utsikt mot Okshornan.
Finansiering av fellesgoder
Mange attraksjoner og andre steder i Norge som turister besøker, er offentlig eiendom eller allment tilgjengelige, blant annet som følge av allemannsretten. Samtidig er reiseprodukter som selges som destinasjonsopplevelser, ofte avhengig av en viss aksept og samarbeid med vertsamfunnet. Reiseliv som næring medfører ekstra slitasje og belastning på offentlig infrastruktur, mens det har vært utbredt at vedlikehold og investeringer belastes offentlige budsjetter. I mange land er lokal turistskatt innført for å bidra til finansiering av fasiliteter og fellesgoder som besøkende anvender, som toaletter, parkeringsplasser og avfallshåndtering.
Naturgitte fellesgoder
Noen fellesgoder kommer fra naturen. Typiske naturgitte fellesgoder i reiselivet er fjell og skogsterreng for skigåing og fotturer, egenartete landskaper, nasjonalparker, fossefall, utsiktspunkter, badestrender, saltvannsfiske, fiskevann samt naturfenomener som midnattssol og nordlys.
Naturgitte turistgoder står i kontrast til menneskeskapte fellesgoder, som for eksempel byggverk som Nidaros domkirke, bymiljøer som Gamlebyen i Fredrikstad, museer og opplevelsessentre som helt eller delvis er offentlig finansiert, parker samt offentlig infrastruktur som veier, lufthavner, jernbane og farleder og havner langs kysten.
Opprinnelig og avledet tilbud
Avledet tilbud: "piratskip" på havna i Alicante.
Stedsprodukter for turister består vanligvis av et opprinnelig tilbud og et avledet tilbud. Det opprinnelige tilbudet har oftest oppstått uavhengig av mål om å utvikle turisme som næring, men er likevel sentralt for besøkende, som unikt landskap, særegen kultur, gjestfrihet samt offentlig infrastruktur og tjenesteyting. Slike opprinnelige tilbud består i stor grad av fellesgoder.
Det avledede tilbudet omfatter elementer som er utviklet, drevet eller vedlikeholdt bevisst ut fra et formål om turismenæring, som overnattingssteder, restauranter, suvenirbutikker og skiheiser. En anbefalt norm er at det avledede tilbudet bør være underordnet det opprinnelige tilbudet, altså at turismerelaterte aktiviteter og næringsvirksomhet ikke overskygger det som i utgangspunktet var attraksjoner for besøkende.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Dybedal, Petter (2022). Fellesgoder for turister og reiselivsbedrifter. I Jens Kr. Steen Jacobsen & Arvid Viken (redaktører) Turisme: fenomen og næring. Oslo: Gyldendal Akademisk.
- Ivanova, Milka (2024). Public good and tourism. I Jafar Jafari & Honggen Xiao (redaktører) Encyclopedia of tourism. Cham: Springer Nature.
- Jensen, Øystein (1999). Destinasjonsmarkedsføring. I Jens Kr. Steen Jacobsen & Arvid Viken (redaktører) Turisme: stedet i en bevegelig verden. Oslo: Universitetsforlaget.
- Krippendorf, Jost (1980). Marketing im Fremdenverkehr, 2. utgave. Bern: Peter Lang.
- Murphy, Peter E. (2013). Tourism: a community approach. New York: Routledge.
Fagansvarlig for Turisme
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.