close
Hopp til innhold

Appelsin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
BERJAYA
Appelsiner og appelsinjuice.

Appelsiner er søte, runde og oransje sitrusfrukter fra flere kultivarer i sitrusslekta. Frukten er en type bær i botanisk forstand.

Den kan også kokes og brukes i mat.

Appelsiner som plukkes før de er modne gir gjerne mer syrlig og mindre aromatisk smak. Ofte gjøres det likevel på grunn av lang transportvei fra opphavslandene, som f.eks. Nord-Afrika, Hellas, Italia, Israel, Spania og Tyrkia.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet appelsin betyr «kinesisk eple». Dette navnet kommer fra folkelig nederlandsk appelsien (standard nederlandsk: sinaasappel) og blir brukt på dansk, norsk, svensk (apelsin), islandsk (appelsína), russisk (apelsin) og på finsk (appelsiini).

Kultivering av appelsiner har pågått så lenge at det ikke finnes historiske beretninger om de første som dyrket appelsiner. Studier innen biologisk systematikk har anvendt avanserte metoder for å følge utviklingslinjene innen sitrusslekta. I et tidligere klassifiseringssystem utarbeidet av den japanske botanikeren Chōzaburō Tanaka, ble søte appelsiner gitt det binominale navnet Citrus sinensis. I fylogenetisk klassifikasjon regnes heller denne gruppen kultivarer som en varietet av hybriden pomerans, og varieteten heter Citrus × aurantium var. sinensis.[1]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]
Verdens største appelsinprodusenter
Land 2005 (Mt) 2008 (Mt) 2011 (Mt)
Brasils flagg Brasil17,918,519,81
USAs flagg USA8,49,18,07
Folkerepublikken Kinas flagg Kina2,74,26,21*
Indias flagg India3,34,94,57
Mexicos flagg Mexico4,14,34,07
Spanias flagg Spania2,43,42,82
Egypts flagg Egypt1,92,12,57
Italias flagg Italia2,32,22,46
Indonesias flagg Indonesia2,22,51,81
Tyrkias flagg Tyrkia1,41,41,73
Totalt i verden63,169,669,61
*)Uoffisielt tall.
Kilde: FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).[2]

Brasil er per 2013 den største produsenten av appelsiner (28,5 %), etterfulgt av USA (11,6 %) og Kina (8,9 %).

Import til Norge

[rediger | rediger kilde]
  • I 2002 importerte Norge 35 181 tonn appelsiner til en verdi av ca. 215 millioner kroner, 75 % av disse fra Spania.
  • I 2003 importerte Norge 33 690 tonn appelsiner til en verdi av ca. 204 millioner kroner, 75 % av disse fra Spania. Dette var en tilbakegang på ca. 5 % i forhold til året før.[3]

Konsum i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge spises stort sett appelsiner ferske i båter, men de kan også brukes i salater, sauser, marinader og dressinger. Også skallet kan brukes, for eksempel er apsikat laget av appelsinskall.

Hver påske[når?] spises det mer enn 17 millioner appelsiner i Norge.

Oppbevaring

[rediger | rediger kilde]

Appelsinen har god holdbarhetstid og oppbevares best ved 5–10 °C, ikke i kjøleskap.

Det finnes gode appelsiner året rundt, men toppsesongen er fra desember til rundt påsketider. Appelsiner skal være mørk gule eller oransje og blanke. Noen appelsiner har antydning til grønnfarge på enkelte områder, men dette påvirker ikke kvaliteten. En tung frukt tilsier at appelsinen er fin og saftig. Den skal være glatt og fast i skallet. Tykkelsen på skallet kan variere veldig mellom ulike appelsinsorter, så det sier lite om kvaliteten.

Næringsinnhold

[rediger | rediger kilde]

Appelsinen er en av våre viktigste vitamin C-kilder, men er også den frukten som inneholder nest mest kalsium[trenger referanse] (40 mg pr. 100 g), slått av solbær (60 mg pr. 100 g).

Matretter med appelsin (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Det har blitt utviklet både middagsretter og desserter der appelsin er en sentral ingrediens. Pannekakedesserten crêpe Suzette er et slikt eksempel, et annet er and i appelsinsaus, på fransk canard à l'orange. Det finnes også flere likører med appelsinsmak, som Grand Marnier og curaçao.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Singh, Jagveer; Sharma, Vishal; Pandey, Kuldeep; Ahmed, Shahnawaz; Kaur, Manveen; Sidhu, Gurupkar Singh (9. mars 2021). «Horticultural Classification of Citrus Cultivars». Citrus — Research, Development and Bio technology. doi:10.5772/intechopen.96243.
  2. «FAOSTAT». FAO Statistics. Arkivert fra originalen 13. juli 2011. Besøkt 24. mars 2013.
  3. Import av appelsiner til Norge. 2002-2003. Kilo og kroner Besøkt 5. desember 2017.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]