utskiftning

Utskiftning er et eldre navn på jordskifte i form av sammenslåing og nye grenseoppganger for landbrukseiendommer, for å etablere mer hensiktsmessige driftsenheter.

I Norge ble det sentrale Utskiftningsvesenet opprettet i 1859 (fra 1951 Jordskifteverket) for å lede arbeidet med å skape mer tjenlige driftsenheter i jordbruket, som i mange bygder var preget av utbredt teigblanding. På Østlandet var utskiftningen i hovedsak fullført før 1900; på Vestlandet foregikk hovedtyngden av utskiftningsforretninger i tidsrommet 1880-1920.

Ved en utskiftningsforretning over en matrikkelgård bestående av flere bruk, ble først gårdens ytre grenser gått opp. Deretter ble de enkelte delene av den samlede innmarka og utmarka vurdert og taksert, og fordelt mellom partene slik at hvert bruk fikk et fåtall større teiger til erstatning for mange spredte småteiger. Rettigheter til vann, fiske, naust og så videre ble beskrevet. På steder der husene lå om hverandre i et klyngetun, kunne det bli snakk om utflytting, det vil si at en eller flere brukere flyttet husene til sin nye teig.

Den første loven om utskiftning kom i 1821. De fleste utskiftninger etter denne loven ble gjennomført av bøndene selv, basert på frivillighet og minnelige løsninger. Med Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 1857 kom krav om at utskiftningsforretninger skulle bestyres av autorisert personell fra det nyopprettede Utskiftningsvesenet. Med Lov om jordskifte av 1950 endret etaten navn til Jordskifteverket.