tredemølle

Den moderne tredemøllen for hjem og treningssenter ble utviklet av den amerikanske ingeniøren William Staub på 1960-tallet. Hans modell, PaceMaster 600, gjorde det mulig å trene innendørs uavhengig av vær og sted og ble raskt populær.

I dag brukes tredemøller i mange sammenhenger, fra trening og rehabilitering til forskning og medisinsk testing. Det finnes spesialmodeller for dyr, undervannstredemøller for fysioterapi, og avanserte tredemøller som brukes av astronauter i vektløshetstrening.

De første tredemøllene ble brukt allerede i oldtiden, for å omsette muskelkraft til mekanisk energi. Da var tredemølle formet som et hjul (tredehjul) i form av en hul sylinder, delt opp ved brett eller trinn. På denne måten kunne personer eller dyr gå på trinnene og holde hjulet i gang og dermed drive en arbeidsmaskin, for eksempel en kvern. I det gamle Egypt, Hellas og Romerriket ble slike innretninger brukt til å male korn, pumpe vann eller løfte tunge gjenstander.

Teknologien ble videreutviklet i middelalderen, hvor tredemøllen ble brukt som en heismaskin, særlig på byggeplasser for store kirker. Et eksemplar er ennå bevart i kirken Beverley Minster i England. Senere, på 1600- og 1700-tallet, ble hester og andre dyr brukt til å drive jordbruksmaskiner, sager og ferjer.

I 1818 konstruerte den britiske ingeniøren William Cubitt en tredemølle som skulle brukes til straff og disiplinering av fanger. Han mente at hardt arbeid kunne reformere lovbrytere og gjøre dem arbeidsomme. Fangene måtte gå i timevis på et stort hjul med trinn – i praksis var dette som å klatre en endeløs trapp.

I fengsler som Brixton og Coldbath Fields i London brukte opptil 24 fanger denne typen tredemølle samtidig i seks til ti timer daglig. Antall gåtte trappetrinn tilsvarte ofte 10 000 til 15 000 høydemeter. Arbeidet var tungt, ensomt og meningsløst, men ble sett på som «den perfekte straff» i viktoriansk tid.

Enkelte tredemøller ble koblet til kornmøller eller vannpumper, men de fleste var ikke koblet til noe i det hele tatt og muskelkraften var dermed bortkastet. Mange fanger ble syke, og noen døde av utmattelse. Blant dem som ble satt til tredemøllearbeid var forfatteren Oscar Wilde. Etter økende kritikk ble fengselstredemøller gradvis avskaffet, og i 1902 ble de forbudt i Storbritannia.

Etter at tredemøllen forsvant fra fengslene, fikk den en ny rolle innen forskning og medisin. Mot slutten av 1800-tallet begynte forskere å bruke tredemøller for å måle energiomsetning og utholdenhet hos både mennesker og dyr. I 1913 ble den første tredemøllen patentert som treningsmaskin, og i 1952 utviklet forskerne Robert Bruce og Wayne Quinton en tredemølle til bruk i testing av hjerte- og lungefunksjon. Dette markerte starten på tredemøllens medisinske og diagnostiske anvendelse.

• trening
• mølle – anlegg