svømmekrabber

I skandinaviske farvann er to slekter representert, Polybius og Necora og de lar seg skille på størrelsen. Hos artene i Polybius-slekten blir ryggskjoldet 2–5 cm bredt, mens artene i Necora-slekten kan bli nesten dobbelt så store.

Ryggskjoldet er hos alle typisk sekskantet og det er bredere enn det er langt. Fronten er smalere enn bakkanten av ryggskjoldet, og det bredeste punktet er foran midten.

Karakteristisk for artene er at ytterste ledd på femte par føtter er brede og flate svømmeredskaper. Det gjør dem til dyktige svømmere som kan fange og spise andre dyr i vannet. De er kjent som glupske rovdyr. De jakter likevel i hovedsak på bunnen, og er nærmest altetende. De bruker svømmeegenskapene i særlig grad for å unnslippe rovdyr.

I likhet med vanlige strandkrabber, parer svømmekrabbene seg ved hunnens skallskifte. Utrognen legges typisk tidlig vår og kan bli båret under haleklaffen til hunnen gjennom våren og for noen arter, utover sommeren. I ett eggkull kan det være mer enn 100 000 egg hos de mindre artene, opp til nær 500 000 egg hos den større fløyelskrabben. Larvene opptrer frittsvømmende i vannet og bunnslår ved metamorfose når kroppsfasongen blir en miniatyr av de voksne.

Det finnes fem arter av svømmekrabber langs kysten av Norge. De vanligste er liten og stor svømmekrabbe, samt rettsnutesvømmekrabbe (Polybius navigator, synonymt: Liocarcinus navigator). Lenger sør i Nordsjøen finnes flere arter som forventes å komme nordover med varmere sjøvann.

Dvergsvømmekrabbe, Polybius pusillus, (synonymt: Liocarcinus pusillus), lever i fjæra og ned til 100 meters dyp langs kysten av Vestlandet opp til Trondheimsfjorden. Den foretrekker bunn med fin grus. Skjoldet er vanligvis ikke bredere enn vel 20 mm.

En annen art er stor eller vanlig svømmekrabbe, Polybius depurator, (Synonymt: Liocarcinus depurator) som er 40–50 millimeter bred over skjoldet, og utbredt helt til Nordland. Den kan ofte sees på grunt vann med sandbunn. Begge artene er rødbrune av farge.

Fløyelskrabbe, Necora puber, er den største svømmekrabben i norske farvann og kan bli fra 5 cm og i sjeldne tilfeller opp til 10 cm brede. De forkommer i Sør-Norge men er sett nord til Nordland. Fløyelskrabben er lett å gjenkjenne på kort «pels» på ryggskallet, røde øyne og to mørke ribber på de brede ytterleddene på bakerste fotpar.

Svømmekrabber (Polybiidae) utgjør en familie. Svømmekrabbene hører til i samme overfamilie (Portunoidea) som strandkrabber.

Svømmekrabbene omfatter 19 slekter. I skandinaviske farvann er to slekter representert, Polybius og Necora. Fram til 2023 var begge slektene sett som én slekt, Liocarcinus.

• krabber

• Artsdatabanken: Callinectes sapidus (Rathbun 1896) Hentet 08.03.2026 fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/85991
• Christiansen, M.E. Crustacea, Decapoda, tifotkreps. 72 sider. Universitetsforlaget, Oslo. (1972).
• Moen, S. & Svensen, E. Dyreliv i havet. 5. utgave. 800 sider. Kolofon forlag. (2020).
• Berggren, M. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Kräftdjur: Krill-tiofotade kräftdjur Crustacea: Euphasiacea-Decapoda. SLU Artsdatabanken, Uppsala, Sverige. (2025).