Sponplater er plater framstilt av spon fra trevirke. Sponet limes sammen og presses til plater ved varme og trykk.
Sponet kommer fra både løvtre og bartre. Råstoffet er ofte rester fra treindustrien, som sagflis og spon. Det brukes ulike limtyper: urea-formaldehyd for tørre forhold og melamin-urea-formaldehyd for fuktige forhold.
En typisk sponplate består av omtrent 80–85 prosent spon, 10–12 prosent lim og en liten mengde parafinvoks som forbedrer fuktegenskapene.
Sponplater produsert i Norge består vanligvis av tre sjikt. I midtsjiktet brukes grovere spon, fordi de krever mindre lim og gir en kostnadseffektiv oppbygning med lavere tetthet i kjernen. I yttersjiktene brukes finere spon, som gir en tettere og hardere overflate, og samtidig har stor betydning for hvor stiv og sterk platen blir.
Sponplater kan leveres med eller uten overflatebehandling, for eksempel maling eller plastfolie.
Sponplater er sterke og stive, men tyngre enn for eksempel kryssfinér. De har omtrent like styrke- og stivhetsegenskaper på tvers og langs av platen, og deformasjonen øker over tid ved langvarig belastning.
Sponplater finnes i mange tykkelser, avhengig av bruksområde. I bygg brukes de blant annet til vegger og himlinger (ofte tynnere plater) og til undergulv (ofte rundt 22 mm). De brukes også mye i møbler og innredning.
Sponplater ble utviklet som en måte å utnytte trevirke og restmaterialer bedre på. I Norge kom produksjonen i gang i 1957, da Arbor etablerte landets første sponplatefabrikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.