sleggekast

Sleggekulen er laget av massivt jern, messing eller et annet like hardt metall, eventuelt har den et skall av slikt metall og er fylt med bly eller lignende. Stålstrengen er festet til kulen ved hjelp av en dreietapp, og til håndtaket ved en løkke. Det er tillatt å bruke hansker.

I seniorklassen er total sleggevekt 7,26 kilo for menn og 4 kilo for kvinner, med kulediameter henholdsvis 11–13 centimeter og 9,5–11 centimeter. Total sleggelengde er cirka 1,2 meter. Barn og ungdom benytter mindre og lettere slegger, ned til 2 kilo.

Kastet skjer fra en nedsenket sirkelflate (ring) med diameter 2,135 meter og ut i en kastesektor på 34,92°. Flaten er belagt med asfalt, betong eller lignende og begrenset av et cirka 2 centimeter høyt jernbånd i plan med banen rundt. Ringen er omgitt av et beskyttelsesbur av netting med åpning mot kastsektoren.

Utøveren starter bakerst i ringen og roterer tre eller fire ganger fremover i ringen før utkast.

Kastet blir underkjent hvis man trår på kanten av eller utenfor ringen under kastet, sleggen lander utenfor kastsektoren, eller man ikke forlater ringen fra bakre halvpart etter kastet. Hvis kastet underkjennes, kalles det et dødt kast.

Kastlengden måles fra nærmeste nedslagspunkt til innsiden av ringens jernbånd og avrundes ned til nærmeste centimeter.

I større konkurranser har alle deltakere tre kast, deretter kaster normalt de åtte beste ytterligere tre ganger. I VM i 2025 ble det innført et nytt system der de 10 beste etter tre omganger gikk videre til omgang fire, deretter de 8 beste til omgang fem og de 6 beste til sjette og siste omgang.

Av sikkerhetshensyn foregår ofte sleggekonkurransen før de andre øvelsene i et friidrettsstevne starter.

Sleggekast stammer fra De britiske øyer, hvor man spesielt i Irland har gamle tradisjoner i å kaste arbeidsslegger med treskaft så langt som mulig. Moderne sleggekast utviklet seg særlig i Skottland, fra 1860-årene med kuleform på sleggehodet.

Man kastet opprinnelig med tilløp og fri sats, men blant annet for å forhindre de mange ulykkene som oppstod, ble utkast fra en ring innført. I 1887 ble det stive trehåndtaket erstattet av en stålstreng, og nåværende sleggevekt ble fastlagt.

Sleggekast har vært OL-øvelse for menn fra OL i Paris i 1900. Sleggekast er også øvelse i EM og VM i utendørs friidrett. For kvinner noteres offisielle verdensrekorder fra 1995, og sleggekast er kvinneøvelse i EM fra Budapest i 1998, i VM fra Sevilla i 1999 og i OL fra Sydney i 2000.

Verdensrekorder:

• Menn: 86,74 meter, Jurij Sedykh, Sovjetunionen (1986)
• Kvinner: 82,98 meter, Anita Włodarczyk, Polen (2016)

Norske rekorder:

• Menn: 81,58 meter, Eivind Henriksen (2021)
• Kvinner: 73,21 meter, Beatrice Nedberge Llano (2026)

• friidrett
• friidrett – verdensrekorder og norske rekorder
• friidrett – norske medaljevinnere i internasjonale seniormesterskap