seloter – Store norske leksikon

BERJAYA — Gammelt litografisk blad (1894 som fremstiller øverstepresten under ofring av røkelse på alteret.

Øverstepresten i Jerusalem

Av Henry Davenport Northrop.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

CC BY 2.0 — Masada sett fra nord.

Av Asaf Z..

Lisens:

Selotene var en jødisk politisk og religiøs bevegelse som vokste frem i de siste tiårene før den første jødiske krigen mot romerne (66–70). Bevegelsen hadde mange undergrupper og ingen sentral ledelse. Tilhengerne kom hovedsakelig fra bondestanden og var i opposisjon til den aristokratiske prestestanden (kohanim) og overklassen i byene.

Faktaboks

Uttale: seloter
Etymologi: av gresk ‘iver, nidkjærhet’.
Også kjent som: zealoter, og hebraisk kana´im

Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus Flavius ønsket selotene å bevare det de mente var de riktige jødiske tradisjonene og beskytte dem mot hellenistisk og romersk påvirkning. De benyttet også voldelige midler for å oppnå dette og deltok aktivt i krigen mot romerne.

Ordet selot brukes også ofte mer allment om en fanatiker, særlig i trossaker.

Historie

I følge jødiske skrifter var selotene en gruppe som ofte hadde sine egne tolkninger av den jødiske loven, halakha, og som derfor også tok loven i sine egne hender. Talmud både kritiserer selotenes steilhet og roser deres vektlegging av jødiske verdier.

Ifølge både Josefus og Talmud bidro selotenes fanatisme til å splitte jødene i den jødisk-romerske krigens siste dager, da Jerusalem i år 70 evt. var beleiret og befolkningen led stor nød. Ifølge Josefus utførte undergruppen, sikariere, mange udåder i Jerusalem.

I år 70 evt. inntok romerne Jerusalem og tempelet ble satt i brann (ifølge Josefus motvillig fra Titus' side), og løpet av en måned hadde hele byen overgitt seg. Tempelkulten opphørte, og de gamle prestelige familiene mistet det meste av sin betydning. Hele Judea ble satt under direkte romersk administrasjon, under ledelse av en guvernør, til tross for at flere jødiske ørkenfestninger fremdeles ble holdt av seloter og sikariere.

Herodium og Machaerus holdt ut til 71 evt. eller 72 evt., mens festningen Masada ved Dødehavet ble holdt av sikariere frem til 74 evt. Noen regner derfor krigens varighet fra 66 til 74 evt.

Etter dette hører vi ikke lenger om selotene som bevegelse, men det er vanlig å anta at deres ideer kan ha bidratt til å starte den andre oppstanden mot romerne, B ar Kokhva-oppstanden, som varte fra 132–135 evt. Også her led jødene nederlag.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Josephus: The Essential Writings. An Illustrated Edition of: Jewish Antiquities. The Jewish War. Oversatt og redigert av Pauls L. Maier. Kernel Publications, Grand Rapids, USA, 1991.
Josephus: New Complete Works of Josephus Flavius. Oversatt av William Winston. Kommentert av Paul L. Maier. Kernel Publications, Grand Rapids, 1999/2016.
Josefus: Hovedverk. En forkortelse av Den jødiske oldtidshistorie og Den jødiske krig. Redigert av Paul. L. Mayer. Bokklubben 1999.
Josefus: Den jødiske krig. Oversatt og gjendiktet av Bente Lassen. Thorleif Dahls kulturbibliotek, Aschehoug 2002.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midtøstens gamle kulturer

Bente Groth

Religionshistoriker