prise

Prise er handelsfartøy og last som tas som krigsbytte i forbindelse med en væpnet konflikt. Etter folkeretten er et handelsskip i krigstid «god prise», det vil si lovlig å ta som prise, når det tilhører en fiendestat, uansett hva slags frakt eller oppdrag skipet er involvert i. Det samme gjelder nøytrale skip som søker å bryte en blokade eller som fører krigskontrabande. For last om bord på handelsskip gjelder omtrent tilsvarende regler.

Når skip og eventuell last er tatt som prise av en krigførendes krigsskip, må spørsmålet om det er god prise avgjøres av en priserett, som vil prisedømme eller frigi det. Priseretten holdes vanligvis i landet til krigsskipet som har foretatt oppbringelsen. Disse folkerettslige reglene er fastsatt i norsk rett ved lov om priseregler og prisedomstoler, som bestemmer at en god prise skal tildømmes staten. Det er normalt tingretten på stedet skipet er ført inn som avgjør saken.

Mannskapet som seiler et priset skip, kalles for prisebesetning eller prisemannskap, og ledes av en prisemester, ofte en offiser. Godset som eventuelt befinner seg om bord når et fartøy blir tatt som prise, kalles prisegods.

Prisereglene er utviklet gjennom folkerettslig sedvanerett. Det ble forsøkt å fastsette reglene i traktater på starten av 1900-tallet, men disse fikk få ratifikasjoner. Som et resultat av uenigheten, samlet Storbritannia de ledende sjømaktene for å avklare vilkårene for priseretten. Resultatet ble Londondeklarasjonen av 1909. Denne ble heller ikke ratifisert av stater, men er likevel ansett å være en kodifisering av den tidligere sedvaneretten. Priseretten er også behandlet i San Remo Manual on International Law Applicable to Armed Conflicts at Sea av 1994 og Newport Manual on the Law of Naval Warfare av 2025.

Systemet er lite brukt etter andre verdenskrig, men har fått fornyet oppmerksomhet i forbindelse den amerikanske blokaden av iranske havner i 2026. Det ble blant annet diskutert som en mulig løsning på den amerikanske marinens oppbringelse av iranskeide M/V Touska.