Hyfer er celletråder som utgjør grunnvevet hos sopp. Sopphyfene lever stort sett skjult i bakken eller inne i dødt eller levende vev av ulike slag. Mange enkle sopper består bare av hyfemasse, mens høyere sopper danner fruktlegemer når de skal spre sporer. Hyfer finnes også hos noen aktinobakterier.
Sopphyfer vokser bare i spissen.
Hyfeveggen består normalt av kitin og glukan. Hyfene har ekte cellekjerne med kjernemembran, og opplagsnæringen er oftest glykogen.
Hyfene kan være med eller uten tverrvegger (septer):
Hvert hyfesegment han ha én eller to kjerner:
Sopp har ytre fordøyelse. Celleveggene hos soppene er gjennomtrengelige (permeable), slik at de slipper gjennom enzymer fra cellenes indre og ut i det substratet eller miljøet hvor næringen skal hentes.
Etter at soppenes enzymer har brutt ned næringsstoffene, eller de er tilveiebrakt av en vert (sopprot), vandrer de tilbake gjennom hyfeveggene og inn i cellene.
At celleveggen er gjennomtrengelig betyr også at vann kan forsvinne ut av cellene hvis vanntrykket på yttersiden er lavere enn på innsiden. Det er årsaken til at soppene generelt er meget følsomme for uttørking, og lever ofte skjult i bakken eller inne i dødt eller levende vev av forskjellig slag.
Mange sopper består bare av hyfer med fritt anlagte formeringsorganer, for eksempel algesopper og koplingssopper.
Høyere sopper danner fruktlegemer og eksponerer seg når genene skal spres i form av sporer. Fruktlegemene er hos de fleste artene kortlevd. Dette skjer vanligvis om høsten når luftfuktigheten er på det høyeste og temperaturen er rimelig lav.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.