bastion – Store norske leksikon

BERJAYA — Vardøhus festning har fire bastioner. Mellom disse er det kurtiner vinklet ut som redanger. Her er festningen fotografert mot cirka nordvest.

Vardøhus festning

Av Ukjent/Forsvarsbygg.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En bastion er en type fremspringende del i en vollbefestning, og benyttes som standplass for artilleri og eventuelt annet skyts. En festning der betydelige deler av befestningene er bastioner, kalles bastion(s)festning.

Faktaboks

Uttale: bastion
Etymologi: av italiensk

Festningens hovedforsvarsverk, eller enceinte (ringmur), består ofte av rette linjer, kurtiner, der bastionene er plassert i linjenes brytningspunkter. En bastion består som regel av fire sider, hvorav to løper sammen i en spiss i frontretningen, kalt faser. De to andre, kalt flanker, er bak fasene og står normalt på kurtinen. Hvis en bastion mangler en av flankene, kalles den en halvbastion.

Bruk i strid

Forterrenget beskytes fra fasene og kurtinen. En eventuell vollgrav utenfor festningen beskytes fra flankene. Forsvarere på flankene kan bestryke kurtinene og nabobastionenes faser, og fra kurtinen kan flankene bestrykes. Bastionenes form sikrer festningens nærforsvar.

For å øke forsvarets dybde kan en bastion eventuelt ha en lunett foran seg.

Kjente norske festninger med bastioner er for eksempel Akershus festning, Fredrikstad festning og Vardøhus festning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske festninger og militæranlegg

Erlend Hammer