Vermont

Green Mountains løper nord–sør gjennom delstaten med topper opp til 1339 meter over havet i Mount Mansfield i nord. Det avrundede fjell- og åslandskapet skiller lavlandet omkring Champlainsjøen i vest fra dalføret langs Connecticut i øst, grenseelven mot New Hampshire. De fleste elvene drenerer mot Champlainsjøen, som har avløp til Saint Lawrence River gjennom Richelieu River. Ellers finnes det over 400 innsjøer. Tre fjerdedeler av arealet er skogkledd.

Klimaet er kontinentalt med betydelige temperaturvariasjoner mellom sommer og vinter. Vinteren er kald med store snømengder, sommeren ganske varm. Middelverdier i Burlington er –8,3 °C i januar, 21,1 °C i juli og 820 millimeter nedbør.

Mange av innbyggerne i Vermont har bakgrunn fra engelske og skotsk-irske nybyggere som bosatte seg i området på 1700- og 1800-tallet. Etterkommere av fransk-kanadiske innvandrere fra Quebec utgjør også en betydelig andel av befolkningen. Vermont har en mindre etnisk sammensatt befolkning enn mange andre delstater i USA, og det store flertallet av innbyggerne regnes som hvite.

Vermont er en av de minst urbaniserte delstatene i USA, og under halvparten av befolkningen bor i byer. De tettest befolkede områdene er omkring Champlainsjøen i vest. I dette området ligger også Burlington, som er den største byen. Hovedstaden Montpelier, som ligger i den sentrale delen av Vermont, er den minste delstatshovedstaden i USA målt i folketall.

Jordbruk, industri, turisme og tjenesteytende næringer spiller en sentral rolle i Vermonts økonomi. Melkeproduksjon er blant de viktigste landbruksnæringene, og det dyrkes blant annet poteter, epler og ulike grønnsaker. Vermont er landets største produsent av lønnesirup.

De store skogsområdene med gran, furu og lønn gir grunnlag for betydelig treforedlingsindustri. Industrien omfatter blant annet produksjon av maskiner, elektroniske komponenter og næringsmidler. Delstaten utvinner også mineraler som granitt, marmor og skifer. Turisme er en viktig inntektskilde både sommer og vinter, særlig i Green Mountains med sine mange skianlegg.

Vermont har en av de minste delstatsøkonomiene i USA, men har over lengre tid hatt et høyere inntektsnivå per capita og lavere arbeidsledighet enn det nasjonale gjennomsnittet.

De første folkegruppene som søkte til Vermont, kom fra Asia for omkring 13 000 år siden. Dette var nomadiske jegere og sankere som senere la grunnlaget for mer permanente bosettinger. Fra rundt år 4000 fvt. finnes spor etter redskaper og handelsnettverk med funn av blant annet skjell fra Mexicogolfen.

I 2011 og 2012 ble totalt fire amerikanske urfolk offisielt anerkjent av staten Nebraska. Dette var folkegrupper knyttet til Vest-Abenaki som man også finner i sørlige deler av Canada og New Hampshire.

Vermont ble besøkt av Samuel de Champlain i 1609 og fra 1724 kolonisert fra New England. I 1777 ble Vermont grunnlagt som den frie republikken New Connecticut. Navnet ble senere forandret til Vermont.

Vermont var den første delstaten som avskaffet slaveriet i 1777 og ble først nektet adgang til den amerikanske unionen. I 1791 ble Vermont opptatt i unionen som den 14. staten, som en selvstendig og suveren stat som verken hørte til de opprinnelige 13 amerikanske statene eller Storbritannia.

Delstaten har et utstrakt lokaldemokrati, og mange byer avgjør politiske spørsmål ved allmannamøter (direkte demokrati).

• USA
• USAs historie
• USAs politiske system
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Vermont