Sherlock Holmes – Store norske leksikon

BERJAYA — Bokillustrasjon av Sidney Paget (1860–1908) som viser Dr. Watson og Sherlock Holmes.

Tegning av Dr. Watson og Sherlock Holmes

Av Sidney Paget.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Sherlock Holmes er hovedpersonen i en rekke kriminalromaner og noveller av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Karakteren var basert på Doyles tidligere lærer, en fremstående kirurg med uvanlige diagnostiske evner.

Faktaboks

Uttale: sjø:låk houmz

Typisk for Holmes er hans eksentrisitet, skarpsindighet og bruk av teknisk-vitenskapelige hjelpemidler i etterforskningen. Han spiller fiolin, bruker kokain og blir ofte avbildet røykende på en pipe. Holmes er den litterære figuren som framfor alle gjorde privatetterforsker til en populær hovedperson i kriminallitteraturen.

Popularitet og betydning

Interessen for mesterdetektiven førte tidlig til opprettelsen av et Sherlock Holmes Society, og til humoristisk-lærde skriverier av til dels kjente forfattere. I Vaud i Sveits finnes et eget Sherlock Holmes-museum; dessuten er «221B Baker Street» i London, adressen som Holmes delte med sin venn og medhjelper dr. Watson, et populært mål for Sherlock Holmes-entusiaster.

Figuren ble det naturlige forbilde for neste generasjon av romandetektiver, og kombinasjoner som ligner på Holmes/Watson har vært utnyttet i varierende grad av andre forfattere, for eksempel av Agatha Christie.

Filmatiseringer

Sherlock Holmes-figuren har vært utgangspunkt for et utall filmer. De tidligste var en serie amerikanske kortfilmer i perioden 1903–1908, og fra og med 1908 ble det laget i alt 12 danske Sherlock Holmes-filmer. Den første lydfilmen var The Return of Sherlock Holmes (1929) med Clive Brook, som også spilte tittelrollen i filmene som fulgte i 1930-årene. En ny serie i 1939–1946 med Basil Rathbone ble svært populær. Robert Downey Jr. spilte Holmes i to filmer regissert av Guy Ritchie (2009 og 2011), og i 2015 spilte Ian McKellen en aldrende Holmes i filmen Mr. Holmes.

Det er også laget flere TV-serier, for eksempel i de britiske seriene The Adventures of Sherlock Holmes (1984–1985), med Jeremy Brett i hovedrollen og Sherlock (2010–2017) med Benedict Cumberbatch; sistnevnte foregår i nåtiden.

Flere filmer og TV-serier er også mer løselig inspirert av Holmes-fortellingene. I den amerikanske TV-serien House M.D. (2004–2012) spilte for eksempel Hugh Laurie en briljant lege som var inspirert av Holmes, og i to filmer fra 2020 og 2022 hadde Millie Bobby Brown rollen som «Enola Holmes», Sherlock Holmes' lillesøster (som ikke finnes i Conan Doyles historier).

Bøker

Romaner:

A Study in Scarlet (1887; En studie i rødt)
The Sign of Four (1890; De fires tegn)
The Hound of the Baskervilles (1901–1902; Hunden fra Baskerville)
The Valley of Fear (1914–1915; Fryktens dal)

Samlede fortellinger:

The Adventures of Sherlock Holmes (stories 1891–1892)
The Memoirs of Sherlock Holmes (stories 1892–1893)
The Return of Sherlock Holmes (stories 1903–1904)
The Last Bow: Some Later Reminiscences of Sherlock Holmes (1908–1917)
The Case-Book of Sherlock Holmes (stories 1921–1927)

Norske utgaver:

Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr
Den greske tolk og andre Sherlock Holmes-memoarer
Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter
Hans siste bedrift og andre Sherlock Holmes-fortellinger
Den krypende mann og andre Sherlock Holmes-saker

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Krim i Storbritannia

Hans H. Skei

Professor em. i litteraturvitskap, Dr.philos., Universitetet i Oslo