Ptolemaios 3. Evergetes

Som Ptolemaios 1. og Ptolemaios 2., kjempet Ptolemaios 3. med andre hellenistiske riker, spesielt det selevkidiske riket, om kontrollen over strategiske landområder.

Like etter at Ptolemaios hadde blitt konge i 246 fvt., grep han inn i en arvekonflikt i det selevkidiske riket, og startet den såkalte tredje syriske krigen (246–241 fvt.). Ptolemaios’ søster Berenike var den andre kona til den selevkidiske kongen Antiokhos 2. Da Antiokhos døde, utpekte hans første kone Laodike sin sønn, Selevkos 2., til tronarving. På sin side ønsket Berenike å utpeke sin sønn til tronarving, og ba Ptolemaios om hjelp. Ptolemaios ankom imidlertid Antiokia for sent til å forhindre at Berenike ble myrdet.

Etter dette førte Ptolemaios et felttog gjennom det selevkidiske riket, og skal ha nådd helt fram til Babylon. Felttoget er kjent gjennom en noe bombastisk inskripsjon fra Adulis i dagens Eritrea. Selevkos 2. klarte å få tilbake kontrollen over Babylon, men det selevkidiske riket hadde blitt svekket. Ved krigens slutt hadde Ptolemaios klart å få kontroll over områder i Syria, Lilleasia og Thrakia.

I tillegg til landområdene som ble erobret under den tredje syriske krigen, klarte Ptolemaios 3. også å få kontroll over Kyrenaika. Ptolemaios’ hustru, Berenike 2., var datter av kong Magas av Kyrenaika, og hadde arverett til tronen der. Kyrenaika ble dermed forent med Egypt gjennom ekteskap.

Krigene i Syria under Ptolemaios 2. og Ptolemaios 3. hadde påført befolkningen tunge skattebyrder. I 245 fvt. brøt det derfor ut opprør. Ptolemaios måtte avbryte felttoget i Babylonia på grunn av dette, men klarte raskt å slå ned opprøret.

For å tekkes den egyptiske befolkningen, la de gresktalende ptolemeiske herskerne stor vekt på å oppnå lojalitet hos presteskapet. Dette er tydelig i det såkalte Kanoposdekretet fra 238 fvt. Dekretet stammer fra en synode (sammenkomst) av prester, der de uttrykte lojalitet og hyllet bragdene til Ptolemaios 3. og Berenike 2. For at inskripsjonen skulle nå ut til hele befolkningen, ble den skrevet på egyptisk (med hieroglyfer og demotisk skrift) og gresk.

Ptolemaios bygget og utvidet flere templer. Dette var trolig en respons på den spente situasjonen og opprøret i Egypt.

Det viktigste byggverket var templet til guden Horus i Edfu, som Ptolemaios påbegynte i 237 fvt. Templet ble fullført først under senere ptolemeiske herskere. Templet i Edfu er i dag det best bevarte templet fra Det gamle Egypt.

I tillegg utvidet Ptolemaios templet til gudinnen Isis på Philae med en såkalt mammisi, et kapell viet til fødselen til en guddom. I templet i Karnak oppførte Ptolemaios en stor portal foran templet til guden Khonsu.

Ptolemaios 3. hadde flere barn med hustruen Berenike. Da han døde i 221 fvt., ble han etterfulgt av sin eldste sønn, Ptolemaios 4. Den eldste av døtrene til Ptolemaios 3., Arsinoe 3., ble gift med sin bror Ptolemaios 4.

• Det gamle Egypt
• Det gamle Egypts historie
• Kronologi over Det gamle Egypts historie
• militær og forsvar i Det gamle Egypt
• ptolemeere

• Hölbl, Günther (2001). A history of the Ptolemaic Empire. London og New York: Routledge.