Lillestrøm

Berggrunnen i Lillestrøm består av gneis som danner småkuperte skogsområder helt i øst, i vest og nord. Gneisområdene rager opptil vel 300 meter over havet og tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet. I de sentrale strøkene omkring Nitelva og Leira finnes marin leire, sand og grus. Dette området ligger fra 101 (Nitelva) til 150 meter over havet.

Deler av de laveste områdene består av torvmyr der det er lite drenering, og de har lett for å bli satt under vann i vårflommen. Langs Glomma og Øyeren finnes oppdyrkede leir- og sandterrasser opp til den marine grensen 200 meter over havet. Landskapet er furet av bekker og utsatt for leirskred og flom.

I den østlige delen av dette lavlandet har Leira dannet store meandrer og mange steder kroksjøer. Også Glomma og Nitelva faller i dette området, Svellet, ut i Øyeren. Ved utløpet av Glomma og Nitelva i Øyeren har elven lagt opp flere flate sandholmer og nes som er svært ustabile og stadig skifter størrelse og form etter vannstand og strøm. Dette er Nordens største innlandsdelta og tilhører Nordre Øyeren naturreservat. Deltaet har et unikt plante- og dyreliv, betydelige fiskeforekomster og mer enn 250 fuglearter.

For øvrig er de lavereliggende områdene i Lillestrøm kommune godt jordbruksland som i en viss utstrekning er brukt til utbyggingsformål, særlig i sørvest ved Kjeller og Skjetten. Landskapet er for en stor del preget av løsmasser som ble lagt igjen etter Romeriksbreen; blant annet Bergertrinnet som kan studeres i Berger geopark.

Lillestrøm kommune har innlandsklima der temperaturen i løpet av vinteren kan være blant de laveste i landet. Se også artikkelen Akershus' klima.

Bosetningen er vesentlig konsentrert til de søndre deler av kommunen, der 95 prosent av folkemengden bor i den sammenhengende bebyggelsen østover fra Oslo. Her ligger administrasjonssenteret Lillestrøm ved det vide deltaområdet mellom Nitelvas og Leiras nedre løp. Lillestrøm tilhører delregionen Indre nord i Stor-Oslo i Osloregionen. Det forventes fortsatt stor befolkningsvekst i kommunen frem mot 2050 i likhet med resten av Romerike og i Osloregionen.

Næringslivet i Lillestrøm kommune er allsidig med eldre, tradisjonsrik industri og utflyttet industri i kombinasjon med engros- og lagervirksomhet fra Oslo. Det er betydelige statlige forskningsinstitusjoner på Kjeller. Næringslivet preges også av handel og andre servicefunksjoner for store deler av Romerike.

Både Lillestrøm og Strømmen var tidligere betydelige industrisentre. På Strømmens Værksted ble det bygd jernbanevogner, biler, busser og Strømmen-propellen til skip. I tillegg hadde området Strømmen Trævarefabrik, Sportsartikkelfabrikken Tarzan, Kjeller Flyfabrikk, Dynea og Tandbergs Radiofabrikk.

Viktigste bransje i dag er grafisk industri, verkstedindustri og kjemisk industri. Det meste av industrien er fortsatt lokalisert til området Strømmen–Lillestrøm–Kjeller.

Ved Lillestrøm ligger landets største utstillings- og messesenter, Norges Varemesse. På Hellerudsletta finnes også det store utstillingssenteret Exporama.

Jordbruket er av betydning i Lillestrøm kommune, selv om næringen bare sysselsetter én prosent av yrkesbefolkningen. Gårdene i Skedsmo har størst gjennomsnittlig areal av kommunene her i landet.

Selv om kommunen har et stort og variert lokalt næringsliv, arbeider over halvparten av yrkestakerne utenfor kommunen.

Lillestrøm stasjon og Strømmen har jernbaneforbindelse med meget godt utbygd lokaltrafikktilbud til Oslo og Østlandet for øvrig. Fra Lillestrøm går to jernbaner nordover til Eidsvoll, Hovedbanen over Jessheim og Gardermobanen over Gardermoen, Kongsvingerbanen nordøstover langs Glomma og to jernbaner til Oslo, Hovedbanen for lokaltogene Lillestrøm–Asker og Gardermobanen for flytoget og de regionale togforbindelsene via Romeriksporten.

Lillestrøm kommune har to hovedveiforbindelser med Oslo: E6 gjennom nordre del av kommunen og riksvei 159 (Strømsveien) i sør, begge motorveier. Flere viktige tverrgående forbindelser, for eksempel riksvei 22 Gjelleråsen–Lillestrøm–Fet og riksvei 120 sørover til Rælingen/Enebakk og nordover forbi Skedsmokorset til Gjerdrum/Nannestad.

Lillestrøm er knutepunkt for busstrafikken på Romerike og for overgangen buss/tog. Nærheten til Oslo illustreres ved at direktetogene gjennom Romeriksporten bruker bare tolv minutter til Oslo S.

Lillestrøm har flere store, offentlige institusjoner. På Kjeller ligger Norges første flyplass og Luftforsvarets forsyningskommando, et høyteknologisk forskningssenter med blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Institutt for energiteknikk (IFE) og Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk seismologisk forskningssenter (NORSAR) og Justervesenet.

Det Kongelige Selskap for Norges Vel har forsøksgård på Hellerud nær grensen til Nittedal. Fylkesbiblioteket for Akershus ligger på Kjeller. Kommuneadministrasjonen holder til i Lillestrøm, et viktig regionalt handels- og servicesenter. Strømmen og Lillestrøm har brede videregående skoletilbud. Distriktspsykiatrisk senter ligger på Lillestrøm.

Lillestrøm hører til Øst politidistrikt, Romerike og Glåmdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i interkommunalt politisk råd Samarbeidsrådet for Nedre Romerike sammen med Aurskog-Høland, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. Kommunen tilhører også delregionen Indre nord i Stor-Oslo i Osloregionen.

Lillestrøm kommune tilsvarer de åtte soknene Lillestrøm, Skedsmo, Strømmen, Dalen, Fet, Blaker, Frogner og Sørum i Nedre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lillestrøm til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

I Piggåsen i Sørum lå et betydelig klebersteinsbrudd i middelalderen. Blant bygdas mange storgårder var Suðrheimr (Sørum) sete for en av de fremste norske middelalderættene, Sudreimsætten. Sørum kirke like sør for Lørenfallet var en middelalderkirke i stein, likeledes Frogner kirke i vest. Sørum kirke ble oppført på 1100-tallet og viet apostlene Peter og Paulus, og her ble første runde av valgene til riksforsamlingen i 1814 gjennomført. Dette var Norges første nasjonale valg.

Ved Blaker lå Blaker skanse. Museumsjernbanen Tertitten ble drevet på den 3,3 kilometer lange strekningen Sørumsand–Fossum i sommermånedene også i forbindelse med jul og nyttår. Tertitten var del av den tidligere 56 kilometer lange Aurskog-Hølandsbanen.

Norges eldste kjente båt, Sørumbåten, ble i 1998 hevet fra Glomma ved munningen av Rømua. Denne elleve meter lange stokkebåten i eik fra 170 fvt. ble flyttet til Norsk maritimt museum på Bygdøy.

Fetsund Lensemuseum ligger nær Glommas utløp i Øyeren. Området rundt ble fredet i 1989. Fet kirke i Fetsund er ei langkirke i tre fra 1890 som ble bygd i nygotisk stil.

Skedsmo kirke mellom Lillestrøm og Skedsmokorset er en middelaldersteinkirke, antagelig bygd rundt 1180 og bygd om til korskirke i 1860. Lillestrøm kirke fra 1935 har et apsisbilde, Kristus, malt av Henrik Sørensen som vokste opp her.

Lillestrøm har ofte blitt utsatt for flom og skred. Den største flommen var Storofsen i 1789 da vannet steg 15 meter over normal vannstand. En flomvoll med tursti ble bygd i 1999.

Mia – Museene i Akershus ligger på Strømmen med blant annet kulturhistorisk samarbeidssenter for museene i Akershus.

Kommunevåpenet ble valgt ved etablering av storkommunen ved kommunereformen i 2020. Det har tre stokkebåter i sølv mot en blå bakgrunn. Stokkebåten, Sørumbåten, gjenspeiler livet på elva, som var en viktig næring i kommunen, samt vannveiene Glomma, Nitelva, Leira og Øyeren.

• Lillestrøm – by
• Skedsmo
• Fet
• Sørum
• Nedre Romerike
• Stor-Oslo
• Osloregionen
• Øyeren
• Nordre Øyeren naturreservat
• kommunereformen
• regionreformen
• kommune

• Lillestrøm kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Lillestrøm